Tom Hedalen er styreleder i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile er generalsekretær i Human-Etisk Forbund og Anders Garbom Backe er leder i Humanistisk Ungdom.

IHEU-rapporten om religionsfrihet:

Ateister og humanister trues, forfølges og angripes

– At Norge er i ferd med å styrke sine bånd til Saudi-Arabia er i lys av rapporten direkte skammelig, skriver lederne i Human-Etisk Forbund og Humanistisk Ungdom.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Denne kronikk ble først publisert i Aftenposten 12. desember.

Samme dag som hele verden hyllet Malala og hennes kamp mot religiøs intoleranse slår en rapport fast at verden er i ferd med å bli et farligere sted for ikke-troende.

Det internasjonale humanistforbundet (IHEU) offentliggjorde onsdag sin årlige rapport, «Freedom of thought», om status for tros- og tankefrihet i verden.

I rapporten går det frem at man risikerer dødsstraff for trosfrafall i hele 13 av verdens land, og at hele 55 land har forbud mot å kritisere religiøse følelser, figurer eller institusjoner.

I seks av disse risikerer man dødsstraff for blasfemi.

Humanister og ateister angripes

Det som kanskje er aller mest alvorlig er ikke at en del land henger etter i utviklingen, men at enkelte land beveger seg i feil retning. Det siste året har vi sett en økende tendens til at regjeringer spesifikt angriper humanister og ateister ved hjelp av fiendtlig lovgivning og offentlige uttalelser.

I januar i år vedtok Saudi-Arabia, som Norge for øvrig har et utstrakt samarbeid med, en lov som sidestiller ateisme med terrorisme.

I mai uttrykte statsministeren i Malaysia at humanisme, sekularisme og liberalisme er trusler mot islam og derfor mot staten.

I juni organiserte den egyptiske regjeringen en kampanje rettet mot landets ungdom som hadde som formål å advare mot «farene ved ateisme» og hvordan det kan være en trussel mot samfunnet.

Kampanjen har vært fulgt av en rekke trusler som har vist seg som alt annet enn tomme.

Konvertering kan straffes med døden

Selv om det fortsatt mangler mye for å sikre rettighetene til ikke-troende i både USA og Europa er situasjonen klart verst i den muslimske delen av verden. En rekke nye saker har blitt rapportert i år om religionskritiske skribenter som har blitt straffet for «blasfemi» eller «fornærmelser».

I Sudan ble Meriam Ibrahim dømt til døden for å konvertere fra islam til kristendommen. Kun etter internasjonalt press ble det mulig å flykte fra landet. Asia Bibi, en pakistansk kristen, venter fortsatt på å lide samme skjebne. En anke mot hennes dødsstraff ble avvist i oktober.

Les Gulalai Ismails kommentar om blasfemilovgivningen i Pakistan.

Oppgave på tvers av tro og livssyn

Alle mennesker er potensielle ofre når friheten til å tenke og tro står i fare.

Selv ikke folk som følger «den riktige troen» kan gardere seg mot å bli sett på som ikke-troende myndighetenes øyne. Det er derfor en oppgave på tvers av tro og livssyn og sørge for en verden der alle mennesker har rett til å tro eller ikke tro på hva man vil.

At Norge er i ferd med å styrke sine bånd til Saudi-Arabia er i lys av rapporten direkte skammelig.

Landet fremstår som en absolutt versting i spørsmål om trosfrihet og Norges naive forhold til denne staten fremstår som ekstremt lite smakelig for alle som er opptatt av menneskerettigheter.

Les også: Human-Etisk Forbund oppfordrer til engasjement i Amnesty-kampanje

Vi vil øke vårt internasjonale solidaritetsarbeid i årene som kommer. Det er viktigere enn noen gang å skape et internasjonalt press for å beskytte en stadig voksende ikke-troende befolkning.

Vi håper regjeringen følger etter.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...