- Muslimske land bruker FN som et verktøy til å svekke grunnleggende menneskerettigheter, skriver Even Gran.
Publisert: 30.1.2009

FN i lomma på muslimene?

Her om dagen ble jeg skremt. Mens jeg stod og smurte brødskiver til ungene og hørte radio med et halvt øre, var det et innslag der noen mente at FN bu...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.01.2009 kl 13:11

Her om dagen ble jeg skremt. Mens jeg stod og smurte brødskiver til ungene og hørte radio med et halvt øre, var det et innslag der noen mente at FN burde granske om Israel begikk krigsforbrytelser under de siste ukenes angrep på Gaza. Da fikk jeg en innskytelse som noen sekunder etterpå skremte meg og fikk meg til å tenke.

"Jaja", tenkte jeg over leverposteien; "Det er vel ganske opplagt hva FN vil mene om det, og ikke spesielt interessant heller, for de er jo i lomma på de muslimske landene".

Stoppenhalv! Hva er det som er i ferd med å skje når en person som meg begynner å få slike tanker? Jeg, som i likhet med alle fleste andre humanister, ser på FN som noe av det gjeveste og mest verdifulle menneskeheten har oppnådd? Er det slik at "det ikke spiller noen rolle" hva FN mener?

Ryggmargsrefleksen jeg fikk over leverposteiskivene er heldigvis fortsatt en smule forhastet, men hvorfor tenkte jeg sånn? Hvordan kunne jeg få meg til å tenke at "FN er i lomma på de muslimske landene"?

Dessverre er det mulig å være svært konkret når man skal svare på det spørsmålet.

La oss ta Kairoerklæringen, for eksempel. Dette er en slags alternativ "menneskerettighetserklæring" fra 45 muslimske medlemsland i OIC (Den islamske konferanse). Ifølge OIC er Kairoerklæringen "et supplement" til de universelle menneskerettighetene, og er ikke i konflikt med disse. Det er det god grunn til ikke å være spesielt enig i.

Den muslimske Kairoerklæringen slår for det første fast at den sterkt diskriminerende sharia-lovgivingen er overordnet alt annet som måtte stå der. Kairoerklæringen forbyr videre i praksis alle former for islamkritikk. Erklæringen slår også fast at "islam er en ren og ubesudlet religion", og forbyr forsøk på å påvirke folk til å endre livssyn.


Da Roy Brown fra den internasjonale
humanistunionen IHEU prøvde å kritisere Kairoerklæringen i FNs menneskerettighetsråd i mars 08, greide Egypt og Pakistan å sabotere framlegget hans. Brown forsøkte blant annet å hevde det helt opplagte poenget at Kairoerklæringen slett ikke er noe "supplement" til de universelle menneskerettighetene, som OIC hevder, men at erklæringen står i skarp konflikt med menneskerettighetene på en rekke punkter. Men det fikk han altså ikke lov til å si, fordi representantene fra Egypt og Pakistan fikk medhold fra ordstyrer på at "dette er fornærmende for vår religion".

Det andre eksempelet er også fra FNs menneskerettighetsråd. I mars 2008 vedtok de en resolusjon som krever at FNs spesialrapportør på ytringsfrihet nå også skal rapportere på "tilfeller der ytringsfriheten misbrukes til diskriminere på grunn av rase eller religion". En spesialrapportør som skal passe på noe så grunnleggende som ytringsfriheten, skal nå altså i tillegg være med på å legge begrensninger for denne. Alle de vestlige landene stemte mot, men ble nedstemt av Saudi-Arabia, Egypt og Pakistan i allianse med en rekke land som har et svært frynsete rykte når det gjelder menneskerettigher.

En tredje indikator på at FNs posisjon som garantist for de universelle menneskerettighetene kan være i ferd med å glippe, er de muslimske landenes så langt vellykkede forsøk på å styre innholdet i en FN-konferanse mot rasisme som skal arrangeres i april (Durban II).

Iran og Libya sitter i planleggingskomiteen, og de har satt opp et forslag til dagsorden som i stor grad gjør konferansen til en ren anti-Israel og anti-religionskritikk konferanse. En rekke vestlige land (Storbritannia, Frankrike, USA, Canada, Australia og Nederland m.fl.) varsler at de ikke kommer til å delta på konferansen hvis målet utelukkende skal være å fordømme Israel og vedta innskrenkinger i ytringsfriheten.

Canada har vært spesielt høyt på banen. De mener at agendaen som er satt opp for konferansen vil fremme rasisme og intoleranse, snarere enn å bekjempe dette. Israel nekter naturlig nok også å delta før landet får garantier for at alle "anti-israelske og antisemittiske" tema legges på hylla.

Konflikten har røtter tilbake til den forrige anti-rasisme konferansen til FN, Durban I. Konferansen ble arrangert i 2001, og endte i totalhavari. Dette skjedde blant annet fordi mange muslimske land krevde at sionisme skulle likestilles med rasisme. Dette førte til at USA og Israel trakk seg i protest. To dager senere dundret to fly inn i noen skyskrapere i New York, og nyheten om den havarerte FN-konferansen druknet fullstendig.

Durban II, som skal arrangeres nå i april, risikerer altså å bli en FN-konferanse der en haug med muslimske land sitter og vedtar fordømmende resolusjoner mot Israel og klapper gjennom uttalelser om at "islam må beskyttes mot kritikk". Dette vil isåfall være et grovt misbruk av FN som institusjon og en forhånelse av de idealene organisasjonen er tuftet på.

Det er altså en del ting, dessverre, som tyder på at FNs rolle som en pådriver for at verdens land følger en del minstestandarder når det gjelder menneskerettigheter, er under press. Nasjoner preget av konservativt islam, som Egypt, Jordan, Pakistan og Saudi-Arabia, allierer seg med diktaturer som Cuba og Kina, samt afrikanske småstater, og dermed havner de vestlige demokratiene og deres allierte i mindretall.

I tillegg til alt dette svekkes FN hver eneste gang et FN-organ vedtar at Israel må respektere vedtatte internasjonale resolusjoner og trekke seg tilbake til grensene fra 1967. Når verdensorganisasjon ikke evner å sette makt bak resolusjoner av denne typen, svekkes FNs troverdighet og relevans. Den konsekvente, prinsipielle tenkningen som er en forutsetning for FNs troverdighet, svekkes også av at FN later til å være langt ivrigere når det gjelder å kritisere Israel, enn å fordømme tilsvarende menneskerettighetsbrudd i andre deler av verden.

Opprettelsen av FN som en felles, global organisasjon som skal sikre en del grunnleggende rettigheter for alle, er et høydepunkt i verdens sivilisasjonsutvikling.

Jeg blir skremt hvis det er slik at økende motsetninger i verden gjør at FN må skreve så bredt at hele organisasjonen revner. Det må være mulig å sette ned foten og forsvare de grunnleggende verdiene organisasjonen ble tuftet på. Vi kan ikke tillate at land dominert av konservativt islam, og andre nasjoner med et dypt problematisk forhold til menneskerettigheter og grunnleggende sivile og politiske rettigheter, greier å omdanne FN til et verktøy for å fremme sine reaksjonære verdier og høyst kontroversielle politiske mål.

Les mer:

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Kommentar Vis flere

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Russland stryper trosfriheten

Russland stryper trosfriheten

Russland arresterer Jehovas vitner-medlemmer som aldri før. Og en og annen ateist.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...