I 1990 sluttet 45 muslimske land seg til den såkalte Kairo-erklæringen. Dette er en erklæring som fra de muslimske landenes side er ment å komplettere mennskerettighetene slik at de passer også i muslimske land.

Dette ble så sent som i desember i fjor stadfestet av Munir Akram, den pakistanske ambassadøren til FN.

- Kairo-erklæringen er ikke et alternativ til den universelle menneskerettighetserklæringen. Kairo-erklæringen utfyller den universelle erklæringen slik at den passer til de religiøse og kulturelle særegenhetene i de muslimske landene, sa Akram i en tale til FNs menneskerettighetsråd.

- Undergraver grunnleggende rettigheter

Den internasjonale humanistunionen IHEU, der HEF er medlem, går nå kraftig ut mot det de mener er et forsøk på å undergrave den internasjonale, universelle menneskerettighetserklæringen.

IHEU slår fast at Kairo-erklæringen ikke er noe "supplement" til den universelle menneskerettighetserklæringen. Den er i konflikt med menneskerettighetene når det gjelder helt sentrale spørsmål som likestilling, ytringsfrihet og livssynsfrihet, mener organisasjonen.

Det første punktet IHEU nevner for å underbygge dette, er at Kairo-deklarasjonen utvetydig slår fast at den islamske sharia-lovgivingen er overordnet alt som står i erklæringen.

- Sharia-lovgivingen gir menn langt større rettigheter enn kvinner. Sharia er derfor i alvorlig konflikt med menneskerettighetenes krav om likebehandling mellom alle mennesker. Dermed blir også Kairo-erklæringen i strid med menneskerettighetene på et helt vesentlig punkt, slår IHEU fast.

IHEU reagerer også på at Kairo-erklæringen i praksis forbyr kritikk av islam, samt gjør det ulovlig å konvertere til andre religioner eller bli ateist. Erklæringen forbyr også forsøk på å påvirke andre i religiøse spørsmål, mener IHEU.

Dette begrunner de i følgende tekst fra erklæringen (artikkel 10): "Islam er en ren og ubesudlet religion. Det er forbudt å utøve noen form for tvang mot mennesker eller utnytte hans (sic.) fattigdom eller uvitenhet for å få ham til å konvertere til en annen religion eller til ateisme".

IHEU konstaterer at siden det er allment akseptert i den islamske verden at det bare er tvang eller uvitenhet som kan få noen til å forlate islam, så forbyr denne formuleringen i praksis konverterting fra islam.

- Dette er åpenbart i strid med menneskerettighetenes helt grunnleggende prinsipp om livssynsfrihet, slår IHEU fast.

Undergraver også ytringsfriheten

IHEU poengterer videre at Kairo-erklæringen i praksis forbyr religionskritikk, noe som er et alvorlig angrep på ytringsfriheten.

I erklæringen (artikkel 22) står det for eksempel at en person bare kan uttrykke sin mening i den grad den ikke er i strid med prinsippene i sharia, samt at ytringsfriheten ikke kan brukes for å "svekke troen".

- Dette viser at Kairo-erklæringen åpenbart er et forsøk på å begrense de rettighetene som ligger i den universelle menneskerettighetserklæringen. Kairo-erklæringen kan derfor ikke på noen måte sies å være utfyllende. Pakistans FN-ambassadør Munir Akram ga derfor et feil inntrykk av de konsekvensene Kairo-erklæringen har, i den talen han holdt i desember 2007, konstaterer IHEU.

HEF: - Vi kan ikke akseptere en slik uthuling

HEFs generalsekretær Kristin Mile stiller seg helt og holdent bak IHEUs kritikk av Kairo-erklæringen.

- HEF støtter selvsagt IHEU i dette. Vi kan ikke akseptere slike forsøk på å uthule menneskerettighetene. Det aller viktigste med menneskerettighetene er at de er universelle. De må gjelde for alle. Derfor må vi motarbeide alle forsøk på å "tilpasse menneskerettighetene til lokale forhold", sier Kristin Mile.

• Les hele uttalelsen fra IHEU


• Les mer om de muslimske landenes "Kairo-erklæring" på Wikipedia