FNs menneskerettighetsråd ble dannet i 2006 men har fortsatt tradisjonen fra 1999 med å vedta resolusjoner mot "nedsettende uttalelser om religion".

Svekket støtte til blasfemiresolusjoner i FN

Siden 1999 har FN-organer vedtatt resolusjoner mot "nedsettende uttalelser om religion". Men de siste årene har støtten til disse resolusjonene blitt svekket.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 11.01.2010 kl 08:10

Den første FN-resolusjonen mot "nedsettende uttalelser om religion" (defamation of religions) ble vedtatt i 1999. Siden da har tilsvarende resolusjoner blitt vedtatt hvert år.

Bak resolusjonene står organisasjonen OIC - Den islamske konferanse. Medlemslandene i OIC er 57 stater med islam som dominerende religion.

Det første resolusjonforslaget, som ble lagt fram av Pakistan i 1999, søkte spesifikt å beskytte islam mot nedsettende uttalelser. Resolusjonen ble imidlertid raskt endret til å søke beskyttelse for alle slags religioner. Den første resolusjonen ble vedtatt av FNs menneskerettighetskommisjon uten avstemning.

Helt fra starten i 1999 har resolusjonene mot nedsettende uttalelser om religion blitt koblet til kampen mot rasisme, noe som var et hett tema i forkant av fjorårets Durban II-konferanse. 1999-resolusjonen oppfordret for eksempel alle verdens land til å "kjempe mot hat, diskriminering, intoleranse og vold motivert av intoleranse overfor religion".

Fordømmelse og rapportering

I årene 2000-2004 ble tilsvarende resolusjoner vedtatt i FNs menneskerettighetskommisjon. Rundt dobbelt så mange nasjoner stemte for, som mot.

I 2005 ble en resolusjonstekst mot nedsettende uttalelser om religion for første gang lagt fram for FNs generalforsamling. Her ble den vedtatt med stort flertall (101 for, 53 mot, 20 avholdende). Det samme skjedde i 2006 (111 for, 54 mot, 18 avholdende), og i 2007 (108 for, 51 mot, 25 avholdende).

I 2007 greide OIC i tillegg å få FNs menneskerettighetsråd* til å kreve rapportering på tilfeller der ytringsfriheten blir "misbrukt til nedsettende omtalte av religioner". Både Høykommisæren for menneskerettigheter og Spesialrapportøren for ytringsfrihet ble bedt om å rapportere på dette.

Svekket støtte

Neste år, i 2008, vedtok FNs menneskerettighetsråd nok en gang en resolusjon mot nedsettende ytringer om religion. Som året før ble FNs spesialrapportør på ytringsfrihet bedt om å rapportere om tilfeller der ytringsfriheten "misbrukes til nedsettende ytringer om religion".

Nå begynte imidlertid protestene å bli mer lydhøre. IHEU, Human-Etisk Forbunds internasjonale sammenslutning, engasjerte seg for eksempel sterkt i saken sammen med mange andre.

I 2008 ble også kravet om rapportering for første gang lagt fram for FNs generalforsamling, i tillegg til den sedvanlige generelle uttalelsen. Forslaget var at generalsekretæren skulle legge fram en rapport om "den mulige sammenhengen mellom nedsettende uttalelser om religion, og oppsvinget i oppvigleri, intoleranse og hat i mange deler av verden".

For første gang fikk støtten til OIC seg en knekk, selv om også dette forslaget fikk flertall. Mange stater ble usikre og stemte avholdende. Resultatet ble 85 for, 50 mot og 42 avholdende.

I 2009 ble samme forslag behandlet på nytt, og nå hadde støtten til OIC minket ytterligere. Rett før jul, den 18. desember 2009, vedtok FNs generalforsamling resolusjonen med 80 for, 61 mot og 42 avholdende.

Fra 2006 til 2009 har altså flertallet for OIC-linja sunket fra en overvekt på 57 stemmer (2006 og 2007), via 35 stemmers overvekt i 2008 til 19 stemmers overvekt i 2009. Organet Europenews antyder at oppstusset rundt Muhammedtegningene kan være en del av forklaringen på dette.

I 2009 ble også stemmetallene redusert fra behandlingen i den forberedende komiteen til Generalforsamlingen. I komiteen var det 26 stemmers overvekt, mens det i Generalforsamlingen som nevnt var 19 flere som stemte for.

Ingen av disse resolusjonstekstene har så langt hatt noen innvirkning på folkeretten, men IHEUs Matt Cherry skriver i et innlegg på Humanist Network News at OIC jobber for å få gjort noe med det også.

OIC ble stoppet i fjor

I løpet av de siste årene har bevisstheten rundt disse prosessene i FN økt. Ikke minst bidro debatten rundt FNs konferanse mot rasisme i april 2009, Durban II, til dette.

Her presset OIC-landene lenge på for å få inn resolusjonsformuleringer som på den ene siden fordømte Israel for rasisme og på den andre satte likhetstegn mellom nedsettende uttalelser om religion, og rasisme.

Forsøkene ble imidlertid stoppet, og sluttresultatet ble ifølge IHEUs representant Roy Brown så godt at det ikke lenger var noen grunn til å boikotte konferansen, slik mange i hovedsak vestlige land gjorde.

Håp om bedre tider

OIC-landenes forsøk på å hindre frie ytringer om religion gjennom FN-systemet møter stadig større motstand, og IHEUs Matt Cherry tror på bedre tider.

- Til tross for nok et tap i 2009 viser tallene at tidene er i ferd med å snu, konstaterer han ifølge Humanist Network News.

Jay Sekulow fra American Center for Law and Justice er også fornøyd med utviklingen.

- Dette betyr at stadig flere land forstår det vi har sagt i lang tid, nemlig at denne resolusjonen er uakseptabel og at den ikke hjelper, men skader, arbeidet med å fremme religionsfrihet. Vi vil fortsette å arbeide for å få flest mulig til å stemme imot dette, sier han til World Net Daily.

Kilder:

* FNs menneskerettighetsråd ble dannet i 2006 som erstatning for FNs menneskerettighetskommisjon, etter at sistnevnte i lang tid hadde fått kritikk for å bestå av alt for mange stater med et problematisk forhold til menneskerettighetene. De ble også kritisert for en alt for kritisk holdning til Israel samtidig som kritikkverdige forghold i visse muslimske land (henrettelse ved steining mm.) ble sett på som "interne saker man ikke bør blande seg i".

Les mer:

Siste nytt i Reportasje Vis flere

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor Oskar Skarsaune har skrevet en gavepakke til de som er kritiske til folkekirken, mener den liberale presten Sunniva Gylver.

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Konspirasjonsteoretiker David Icke har vært på norgesbesøk.

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

Ina Tin har kjempet for menneskerettigheter og ytringsfrihet som aktivist og medarbeider i Amnesty i over 20 år.

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

GMO, del 2:

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

– Vår GMO-motstand skyldes usikkerhet knyttet til teknologien, og at ulempene så langt har vært større enn de eventuelle fordelene, sier daglig leder Aina Bartmann.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...