Politimenn utenfor en av de moskeene som ble angrepet sist uke. Se tv-innslag fra Reuters.
Taliban gratulerte med drap på 94 "vantro"
Islamister stormet i forrige uke to ahmadiyya-moskeer i Pakistan. 94 ble drept og over 100 såret. Dager etter ble ytterligere 12 ble drept i et angrep på sykehuset som behandlet de sårede.
Den Taliban-tilknyttede gruppa Tehrik-e-Taliban Pakistan (TTP) har tatt på seg ansvaret for angrepet.
Taliban har sendt ut en pressemelding der TTP blir gratulert med angrepet. Samtidig oppfordrer Taliban alle pakistanere til å drepe alle ahmadiyya- og shia-muslimer de måtte komme i kontakt med. De to gruppene anses av Taliban som "fiender av Islam og vanlige folk".
Først moskeen, så sykehuset
Det var den 28. mai at de islamistiske ekstremistene angrep ahmadiyya-moskeene Baitul Nur og Darul Zikr i Lahore, Pakistan. De var bevæpnet med geværer, granater og bomber. 94 ble drept og over 100 såret.
Tre dager senere trengte uidentifiserte gjerningsmenn seg inn på intensivavdelingen ved Lahores Jinnah-sykehus, der de sårede og en av angriperne fra moske-angrepene ble behandlet. Dette førte til en skuddveksling der ytterligere 12 mennesker ble drept, for det meste politifolk og sykehusansatte. Gjerningsmennene greide å komme seg unna.
Tillot oppfordring til drap
Den pakistanske regjeringen må tåle sin andel av skylda for slike brutale angrep på landets ahmadiyya-muslimer. Nylig tillot de reklamebannere langs hovedferdselsårene i Lahore som oppfordrer til drap på "quadianiene" - en nedsettende betegnelse på ahmadiyya-muslimer.
Pakistans lovfestede forbud mot blasfemi er et av verdens strengeste. I verste fall kan folk som dømmes for blasfemi få dødsstraff, og i praksis gjør myndighetene svært lite for å etterforske religiøst motivert vold mot grupper som av den muslimske majoriteten anses som blasfemiske.
Dette går spesielt hardt ut over ahmadiyya-muslimene. Deres opphøying av Mirza Ghulam Ahmad (1853-1908) til en viktig læremester i islam er utålelig for Pakistans sunni-muslimske majoritet, og for militante ekstremister som Taliban.
Ahmadiyya-muslimenes framheving av Mirza Ghulam Ahmads liv og lære utfordrer Muhammeds suverene status som profet for Allah. At de gjør dette samtidig som de insisterer på å kalle seg muslimer får de mer "rettroende" muslimene til å se rødt.
Det hjelper ikke at ahmadiyya-muslimene presiserer at Ahmad er underordnet Muhammed som profet. De blir systematisk forfulgt og drept, og blir med hjemmel i Pakistans blasfemilov ansett som en gudsbespottende sekt.
I 2009 ble minst 50 ahmadiyya-muslimer tiltalt på dette grunnlaget i Pakistan. Samme år ble totalt elleve ahmadiyya-muslimer drept på grunn av sin tro. Staten gjorde svært lite for å etterforske drapene. Staten gjør heller ikke noe for å sikre ahmadiyya-muslimene mot nye angrep.
Sterk fordømmelse
Menneskerettighetsgrupperinger som Human Rights Watch og Amnesty fordømmer angrepene i forrige uke på det sterkeste. De protesterer også mot den sterkt diskriminerende og menneskerettighetsstridige pakistanske blasfemiloven. De ber landet etterforske religiøst motiverte drap og dømme de skyldige, samt beskytte utsatte grupper.
- Enten fornekter myndighetene overgrepene, eller så ønsker de å diskriminere, sier Ali Dayan Hasan fra Human Rights Watch.
Han oppforder pakistanske myndigheter til å legge fra seg fordommene og beskytte religiøse minoriteter som ahmadiyya-muslimene fra Taliban og andre militante sekter som historisk sett har vært beskyttet av staten.
En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.
Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.
Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.
To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme nettleser som du bruker nå.
Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.
Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.
Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.
Dette nettstedet lagrer informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:
Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, noen personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.
Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskapsler
levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.
Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.
Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.
Teknisk info
Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster
en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.
Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.
Brukerinformasjon
Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen
vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.
Hvem lagrer vi data om?
Vanlige besøkende/lesere:
Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:
Noe teknisk informasjon som IP-adresse og nettleser lagres i webserveren sine logger. Denne tekniske informasjonen spares i 180 dager, og er nødvendig for at tjenesten skal fungere og for å ivareta sikkerheten.
Disse dataene utleveres aldri til hverken avisens ansatte eller tredjeparter.
Google Analytics teller sidevisninger for å opprettholde en besøksstatistikk. Denne informasjonen er anonymisert og kan ikke brukes for å spore deg.
Enkelte tredjepartstjenester som nedlastede skrifttyper og script kan logge din IP-adresse og annen informasjon på eksterne servere.
En informasjonskapsel settes for å identifisere deg som bruker mens du surfer på nettsidene. Denne slettes når du lukker nettleseren din, eller senest etter 360 minutter med inaktivitet.
Innloggede brukere og abonnenter:
Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:
Navn, adresse og annen kontaktinformasjon du selv oppgir i registreringsprosessen. Disse data er lagret frem til du sletter din brukerkonto.
Informasjon om abonnementet ditt, f.eks. når det ble kjøpt, hvordan det ble betalt, noen få sifre fra ditt kredittkort, abonnementets varighet og hvilket abonnement du har. Disse data lagres i 90 dager etter at abonnementet er utløpt eller til brukerontoen slettes.
NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive
feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.
Dine rettigheter:
Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.
Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.
Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.
Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg,
samt lese mange gode tips til hvordan du kan tilpasse hvilke annonser som vises. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.
NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.
Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke,
slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.
Vi tar ditt personvern på alvor
Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.
Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.
