Politimenn utenfor en av de moskeene som ble angrepet sist uke. Se tv-innslag fra Reuters.

Taliban gratulerte med drap på 94 "vantro"

Islamister stormet i forrige uke to ahmadiyya-moskeer i Pakistan. 94 ble drept og over 100 såret. Dager etter ble ytterligere 12 ble drept i et angrep på sykehuset som behandlet de sårede.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 03.06.2010 kl 11:17

Den Taliban-tilknyttede gruppa Tehrik-e-Taliban Pakistan (TTP) har tatt på seg ansvaret for angrepet.

Taliban har sendt ut en pressemelding der TTP blir gratulert med angrepet. Samtidig oppfordrer Taliban alle pakistanere til å drepe alle ahmadiyya- og shia-muslimer de måtte komme i kontakt med. De to gruppene anses av Taliban som "fiender av Islam og vanlige folk".

Først moskeen, så sykehuset

Det var den 28. mai at de islamistiske ekstremistene angrep ahmadiyya-moskeene Baitul Nur og Darul Zikr i Lahore, Pakistan. De var bevæpnet med geværer, granater og bomber. 94 ble drept og over 100 såret.

Tre dager senere trengte uidentifiserte gjerningsmenn seg inn på intensivavdelingen ved Lahores Jinnah-sykehus, der de sårede og en av angriperne fra moske-angrepene ble behandlet. Dette førte til en skuddveksling der ytterligere 12 mennesker ble drept, for det meste politifolk og sykehusansatte. Gjerningsmennene greide å komme seg unna.

Tillot oppfordring til drap

Den pakistanske regjeringen må tåle sin andel av skylda for slike brutale angrep på landets ahmadiyya-muslimer. Nylig tillot de reklamebannere langs hovedferdselsårene i Lahore som oppfordrer til drap på "quadianiene" - en nedsettende betegnelse på ahmadiyya-muslimer.

Pakistans lovfestede forbud mot blasfemi er et av verdens strengeste. I verste fall kan folk som dømmes for blasfemi få dødsstraff, og i praksis gjør myndighetene svært lite for å etterforske religiøst motivert vold mot grupper som av den muslimske majoriteten anses som blasfemiske.

Dette går spesielt hardt ut over ahmadiyya-muslimene. Deres opphøying av Mirza Ghulam Ahmad (1853-1908) til en viktig læremester i islam er utålelig for Pakistans sunni-muslimske majoritet, og for militante ekstremister som Taliban.

Ahmadiyya-muslimenes framheving av Mirza Ghulam Ahmads liv og lære utfordrer Muhammeds suverene status som profet for Allah. At de gjør dette samtidig som de insisterer på å kalle seg muslimer får de mer "rettroende" muslimene til å se rødt.

Det hjelper ikke at ahmadiyya-muslimene presiserer at Ahmad er underordnet Muhammed som profet. De blir systematisk forfulgt og drept, og blir med hjemmel i Pakistans blasfemilov ansett som en gudsbespottende sekt.

I 2009 ble minst 50 ahmadiyya-muslimer tiltalt på dette grunnlaget i Pakistan. Samme år ble totalt elleve ahmadiyya-muslimer drept på grunn av sin tro. Staten gjorde svært lite for å etterforske drapene. Staten gjør heller ikke noe for å sikre ahmadiyya-muslimene mot nye angrep.

Sterk fordømmelse

Menneskerettighetsgrupperinger som Human Rights Watch og Amnesty fordømmer angrepene i forrige uke på det sterkeste. De protesterer også mot den sterkt diskriminerende og menneskerettighetsstridige pakistanske blasfemiloven. De ber landet etterforske religiøst motiverte drap og dømme de skyldige, samt beskytte utsatte grupper.

- Enten fornekter myndighetene overgrepene, eller så ønsker de å diskriminere, sier Ali Dayan Hasan fra Human Rights Watch.

Han oppforder pakistanske myndigheter til å legge fra seg fordommene og beskytte religiøse minoriteter som ahmadiyya-muslimene fra Taliban og andre militante sekter som historisk sett har vært beskyttet av staten.

Kilder: Human Rights Watch og Wikipedia

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Den negative utviklingen vi rapporterte om i august er snudd. Nå øker medlemstallet i Human-Etisk Forbund igjen.

Tro og livssyn får mer penger

Tro og livssyn får mer penger

Den norske kirke får mer. Økningen til de andre tros- og livssynssamfunnene er enda større.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...