IHEU har satt opp en liste over de ti verste landene å bo i for ateister.

Saudi-Arabia topper verstinglista

For første gang lanserer IHEU en «ti på topp» og «ti på bunn»-liste i forbindelse med lanseringen av Freedom of Thought Report.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.10.2018 kl 08:01

The Freedom of Thought Report har blitt gitt ut av IHEU hvert år siden 2012. Rapporten inneholder en detaljert oversikt over hvordan det står til med tros- og livssynsfriheten i alle verdens land.

Hvert land vurderes på fire områder etter en femtrinns karakterskala. Så slås poengene sammen og landet får en samlekarakter. De fire områdene er konstitusjon (grunnlov), utdanning, samfunnsforhold og ytringsfrihet. Les mer om rangeringssystemet.

Nytt i år er at IHEU har laget en «ti på topp» og «ti på bunn»-liste over hvilke land som er henholdsvis best og verst når det gjelder å respektere menneskers rett til tros- og livssynsfrihet, samt om landet praktiserer reell livssynslikestilling og følger det sekulære prinsippet om et tydelig skille mellom stat og religion.

Malaysia og Maldivene er ille

Det er vel neppe noen stor overraskelse at Saudi-Arabia topper verstinglista. I 2014 innførte de en lov som definerer ateisme i enhver form som terrorisme. Det kommer jevnlig rapporter om at liberale aktivister blir fengslet, tiltalt og dømt for dte som burde være uskyldige ytringer på sosiale medier. I 2017 ble for eksempel den «frafalne» Ahmad Al-Shamri dømt til døden for å ha gitt opp sin muslimske tro og annonsert dette i sosiale medier.

Etter Saudi-Arabia kommer kjente verstingland som Iran og Pakistan. Noe mer overraskende er det kanskje at land som Malaysia og Maldivene kommer på lista skriver IHEU, men understreker at også disse har grove menneskerettighetsbrudd og overgrep mot annerledes troende på samvittigheten.

Norge på delt tredjeplass

Førsteplassen på «Ti på topp»-lista deles mellom tre land; Belgia, Nederland og Taiwan. IHEU gratulerer landene med førsteplassen, og mener det spesielt er grunn til å trekke fram Taiwan.

Her står tradisjonell religion sterkt, men likevel har de greid å få på plass en lovgiving og et sekulært rammeverk som verner rettighetene til de ikke-religiøse, skriver IHEU.

Norge havner også høyt oppe på lista, men må se seg slått av de tre nevnte landene samt Frankrike, Japan, Nauru og São Tomé og Príncipe. Norge kommer på delt tredjeplass sammen med USA. Årsaken til at Norge ikke er helt i toppen av lista, er den kristne forankringen i Grunnloven samt at kristendommen er favorisert i skoleverket. Les mer.

Danmark havner lenger nede på lista på grunn av den meget tette koblingen til den danske Folkekirken, mens Sverige, der det ellers står veldig bra til, får minus og havner under Norge i rangeringen fordi staten krever inn kirkeskatt og utelukker ikke-religiøse livssyn fra å få offentlig støtte.

Du kan se hele rangeringen på side 26 i dette dokumentet.

– En kilde til veldokumentert informasjon

Freedom of Thought Report ble presentert for FNs spesialrapportør for tros- og livssynsfrihet Ahmed Shaheed i New York på søndag. Det var en av IHEUs fire ansatte, Elizabeth O’Casey, som la den fram på vegne av IHEU.

FNs spesialrapportør er fornøyd med rapporten.

– The Freedom of Thought Report har blitt en uvurderlig kilde til veldokumentert informasjon. Rapporten setter søkelyset på diskriminering av folk som ikke har noen religion – diskriminering mange helst ikke vil at skal få noen oppmerksomhet, sa Ahmed Shaheed da han fikk rapporten i går.

Presiden i IHEU, Andrew Copson, medgir at rapporten maler et mørkt bilde.

– I en tid med økende nasjonalisme, ser vi hvordan folk som kritiserer konservativ religion i økende grad blir demonisert og karakterisert som upatriotisk og undergravende krefter. Freedom of Thought Report er den eneste i verden som gir et komplett bilde av tilstanden i alle verdens land når det gjelder dette, sier han.

Copson forteller at det er vanskelig å kjempe for rettighetene til ateister og humanister i konkurranse med pengesterke kristne amerikanske lobbyorganisasjoner i allianse med konservative islamske lobbygrupper fra Midtøsten.

Han ber derfor folk som er så heldige å bo i landene som er «ti på topp» om å donere penger slik at IHEU kan fortsette å hjelpe de som er så uheldige å bo i et av «ti på bunn»-landene.

Se IHEUs videopresentasjon av de ti verstinglandene:

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...