Årets verdensomspennende Freedom of Though-rapport fra det internasjonale humanistforbundet IHEU ble lansert i dag.

Tidligere har den utelukkende vært i et endelig publisert format, en nedlastbar pdf-utgave, men nå skal rapporten først og fremst ligge ute som vanlige nettsider. Fra 2017 vil rapporten også kunne oppdateres ved behov gjennom året.

Forord av FNs spesialrapportør for religionsfrihet

Rapporten berømmes av FNs nytiltrådte spesialrapportør for religions- og trosfrihet, Ahmed Shaheed, som har skrevet forordet.

Mange har et for snevert definert syn på religiøs frihet, skriver spesialrapportøren, noe som fører til at humanister, ateister og ikke-religiøse ofte ekskluderes fra menneskerettslig beskyttelse.

Han trekker fram de mange lovene mot blasfemi og frafall fra religion som fortsatt praktiseres og som særskilt retter seg mot de som er religionskritiske. Han mener rapporten vil være et viktig verktøy til å fokusere på slik forfølgelse og diskriminering.

– Selv om enhver kan komme på kant med disse lovene, og beskyldninger om blasfemi ofte brukes i politisk øyemed, medfører lovene potensielt en automatisk kriminalisering av dissens og fritenkeri, «ikke-troende», humanister og ateister. Enda mer sjokkerende er den brutaliteten de som anklages for å bryte disse lovene ofte straffes med, enten av statlige eller ikke-statlige aktører, inkludert naboer og slektninger.

Fortsatt 13 land med dødsstraff for blasfemi og/eller frafall

IHEU-rapporten dokumenterer diskriminering og forfølgelse av humanister, ateister og ikke-religiøse, vurdert land for land. Rapporten viser at det fortsatt er slik i 59 land at man kan straffes for blasfemi, enten til fengsel eller i noen tilfeller også med dødsstraff.

Minst 36 av disse landene bruker blasfemilovene aktivt. 22 land har også lover mot konvertering eller frafall fra religion. I hvert fall 13 stater har dødsstraff for blasfemi og/eller frafall. Ett av disse landene er Saudi-Arabia, som nok en gang er blant de som oppnår aller dårligste skår i rapporten.

Også hjemlandet til FNs spesialrapportør, muslimske Maldivene, får sterk kritikk i rapporten. Alle innbyggerne er per lovdefinisjon muslimer og all sivilrettslig lov er underordnet sharialoven. Frafall er forbudt og straffes etter loven med dødsstraff, mens blasfemi straffes med fengsel.

Trusler mot demokrati og humanistiske verdier fra økende populisme

Årets rapport roper også varsko på bredere front. IHEU-president Andrew Copson advarer om et oppsving i undertrykkingen av humanistiske verdier i videre forstand.

– Det gjøres alvorlig skade på demokrati og sekularisme, og det er nye trusler mot alle våre friheter, skriver han i sitt forord.

Redaktøren for rapporten, Bob Churchill, som er også er kommunikasjonssjef i IHEU, fokuserer i sin lederartikkel på økende nasjonalistisk og autoritær populisme.

Denne populismen er mange steder også koblet til konservative religiøse krefter. Det gjelder alt fra Donald Trumps seier i det amerikanske presidentvalget, til nyvalgte øst-europeiske statslederes støtte fra den kristne ortodokse kirke. Her er Bulgarias nyvalgte president, Rumen Radev, et tidligere forsvarsbefal uten politisk erfaring som er innvandringsmotstander og pro-russisk, et eksempel.

Også i andre land er det koblinger mellom den ortodokse kirke og statsledere, blant annet i Russland og Moldova. Det er også koblinger mellom statsledere og den katolske kirka i land som Polen og Ungarn, der nasjonalitet og kirketilhørighet kobles sammen i en uskjønn forening, skriver Churchill.

Samme tendens, men på en litt annen måte, kommer også til uttrykk i land med autoritære ledere og annen nasjonalreligiøs retorikk, som i muslimske Tyrkia ledet av den stadig mer sultan-aktige presidenten Recep Tayyip Erdogan, og i det multireligiøse India der president Narendra Modi kommer fra et hindunasjonalistisk parti. Eksemplene er mange og virker å være økende.

Liberale verdier under angrep

Når populister bruker tradisjonalisme og religion som argument, representerer de en alvorlig tilleggstrussel mot rettighetene og frihetene til de som ikke deler disse «konservative» verdiene, skriver Churchill.

– Det er viktig å merke seg at dette ikke bare dreier seg om å stille grovt sett konservative religiøse verdier opp mot grovt sett liberale humanistiske verdier. Det handler heller ikke om at denne rapporten bare dokumenterer tilfeller hvor religiøse verdier får forkjørsrett over ikke-religiøse. Heller ikke innebærer dette en motstand mot at enkeltindivider utøver sin religion etter eget forgodtbefinnende.

Bekymringen handler om at populistbevegelser knyttet til konservative religiøse verdier i noen land forsøker (og delvis også har lyktes) å reetablere eller sementere religiøse privilegier i offentligheten, eller å begrense rettigheter og friheter for alle begrunnet i religiøse verdier.

Mer nyansert rapport

Som tidligere er de ulike landene vurdert etter ulike parametre, men i motsetning til tidligere år – der landene har fått én samlet vurdering – får landene i den nye utgaven av rapporten en firefargers vurdering på punktene:

• Grunnlov og politisk styring
• Utdanning og barns rettigheter
• Familiepolitikk
• Fellesskap og samhold
• Religiøse domstoler
• Ytringsfrihet
• Kampen for humanistiske verdier

Hvert parameter vurderes og gis en fargekode:

• Svart – alvorlige krenkelser av religions- og samvittighetsfrihet
• Rød – streng diskriminering; oransje – systemisk diskriminering (for eksempel at Den norske kirke har statlige privilegier andre trossamfunn ikke har)
• Gul – stort sett tilfredsstillende
• Grønn – full frihet og likestilling
• Grå – ikke tilstrekkelig informasjon til å gi fargekode.

Hvert land er vurdert mot et spenn av «grensebetingelser» under fire faner, som består av utsagn som ikke nødvendigvis passer til hvert land. Men hvor landet plasserer seg i forhold til disse utsagnene avgjør hva slags fargekode landet får på de ulike fanene.

Dette gjør rapporten litt mer nyansert enn tidligere, der for eksempel Danmark fikk fargekoden rød for «alvorlig diskriminering» på grunn av sin sovende blasfemilovgivning, og hadde dermed samme farge som for eksempel Tyrkia.

Mer utdypende om hvordan ratingen er gjort kan du lese her.

Enkeltskjebner løftes fram

Rapporten har også løftet fram enkeltskjebner i en egen seksjon på hver landside. På Saudi-Arabias landside kan du for eksempel lese om Raif Badawi.

Norge har samme status

«Dette landet er på nedtur på grunn av nylige reformer som utvider kristendommens privilegier i offentlig utdanning», het det om Norge i fjorårets rapport, som en følge av innføringen av KRLE-faget.

Det er det samme som står på Norges land-side i år. Ingen endring til verken det bedre eller dårligere for ikke-troende i Norge altså.