Årets Freedom of Thought-rapport ble offentliggjort i dag.

IHEU-rapport fokuserer på økende nasjonalistisk populisme

Situasjonen for ateister og religionskritikere er ikke blitt bedre i løpet av 2016, viser IHEUs årlige Freedom of Thought-rapport. Redaktøren for rapporten er også bekymret for effekten av økende nasjonalistisk populisme.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.12.2016 kl 16:46

Årets verdensomspennende Freedom of Though-rapport fra det internasjonale humanistforbundet IHEU ble lansert i dag.

Tidligere har den utelukkende vært i et endelig publisert format, en nedlastbar pdf-utgave, men nå skal rapporten først og fremst ligge ute som vanlige nettsider. Fra 2017 vil rapporten også kunne oppdateres ved behov gjennom året.

Forord av FNs spesialrapportør for religionsfrihet

Rapporten berømmes av FNs nytiltrådte spesialrapportør for religions- og trosfrihet, Ahmed Shaheed, som har skrevet forordet.

Mange har et for snevert definert syn på religiøs frihet, skriver spesialrapportøren, noe som fører til at humanister, ateister og ikke-religiøse ofte ekskluderes fra menneskerettslig beskyttelse.

Han trekker fram de mange lovene mot blasfemi og frafall fra religion som fortsatt praktiseres og som særskilt retter seg mot de som er religionskritiske. Han mener rapporten vil være et viktig verktøy til å fokusere på slik forfølgelse og diskriminering.

– Selv om enhver kan komme på kant med disse lovene, og beskyldninger om blasfemi ofte brukes i politisk øyemed, medfører lovene potensielt en automatisk kriminalisering av dissens og fritenkeri, «ikke-troende», humanister og ateister. Enda mer sjokkerende er den brutaliteten de som anklages for å bryte disse lovene ofte straffes med, enten av statlige eller ikke-statlige aktører, inkludert naboer og slektninger.

Fortsatt 13 land med dødsstraff for blasfemi og/eller frafall

IHEU-rapporten dokumenterer diskriminering og forfølgelse av humanister, ateister og ikke-religiøse, vurdert land for land. Rapporten viser at det fortsatt er slik i 59 land at man kan straffes for blasfemi, enten til fengsel eller i noen tilfeller også med dødsstraff.

Minst 36 av disse landene bruker blasfemilovene aktivt. 22 land har også lover mot konvertering eller frafall fra religion. I hvert fall 13 stater har dødsstraff for blasfemi og/eller frafall. Ett av disse landene er Saudi-Arabia, som nok en gang er blant de som oppnår aller dårligste skår i rapporten.

Også hjemlandet til FNs spesialrapportør, muslimske Maldivene, får sterk kritikk i rapporten. Alle innbyggerne er per lovdefinisjon muslimer og all sivilrettslig lov er underordnet sharialoven. Frafall er forbudt og straffes etter loven med dødsstraff, mens blasfemi straffes med fengsel.

Trusler mot demokrati og humanistiske verdier fra økende populisme

Årets rapport roper også varsko på bredere front. IHEU-president Andrew Copson advarer om et oppsving i undertrykkingen av humanistiske verdier i videre forstand.

– Det gjøres alvorlig skade på demokrati og sekularisme, og det er nye trusler mot alle våre friheter, skriver han i sitt forord.

Redaktøren for rapporten, Bob Churchill, som er også er kommunikasjonssjef i IHEU, fokuserer i sin lederartikkel på økende nasjonalistisk og autoritær populisme.

Denne populismen er mange steder også koblet til konservative religiøse krefter. Det gjelder alt fra Donald Trumps seier i det amerikanske presidentvalget, til nyvalgte øst-europeiske statslederes støtte fra den kristne ortodokse kirke. Her er Bulgarias nyvalgte president, Rumen Radev, et tidligere forsvarsbefal uten politisk erfaring som er innvandringsmotstander og pro-russisk, et eksempel.

Også i andre land er det koblinger mellom den ortodokse kirke og statsledere, blant annet i Russland og Moldova. Det er også koblinger mellom statsledere og den katolske kirka i land som Polen og Ungarn, der nasjonalitet og kirketilhørighet kobles sammen i en uskjønn forening, skriver Churchill.

Samme tendens, men på en litt annen måte, kommer også til uttrykk i land med autoritære ledere og annen nasjonalreligiøs retorikk, som i muslimske Tyrkia ledet av den stadig mer sultan-aktige presidenten Recep Tayyip Erdogan, og i det multireligiøse India der president Narendra Modi kommer fra et hindunasjonalistisk parti. Eksemplene er mange og virker å være økende.

Liberale verdier under angrep

Når populister bruker tradisjonalisme og religion som argument, representerer de en alvorlig tilleggstrussel mot rettighetene og frihetene til de som ikke deler disse «konservative» verdiene, skriver Churchill.

– Det er viktig å merke seg at dette ikke bare dreier seg om å stille grovt sett konservative religiøse verdier opp mot grovt sett liberale humanistiske verdier. Det handler heller ikke om at denne rapporten bare dokumenterer tilfeller hvor religiøse verdier får forkjørsrett over ikke-religiøse. Heller ikke innebærer dette en motstand mot at enkeltindivider utøver sin religion etter eget forgodtbefinnende.

Bekymringen handler om at populistbevegelser knyttet til konservative religiøse verdier i noen land forsøker (og delvis også har lyktes) å reetablere eller sementere religiøse privilegier i offentligheten, eller å begrense rettigheter og friheter for alle begrunnet i religiøse verdier.

Mer nyansert rapport

Som tidligere er de ulike landene vurdert etter ulike parametre, men i motsetning til tidligere år – der landene har fått én samlet vurdering – får landene i den nye utgaven av rapporten en firefargers vurdering på punktene:

  • Grunnlov og politisk styring
  • Utdanning og barns rettigheter
  • Familiepolitikk
  • Fellesskap og samhold
  • Religiøse domstoler
  • Ytringsfrihet
  • Kampen for humanistiske verdier

Hvert parameter vurderes og gis en fargekode:

  • Svart – alvorlige krenkelser av religions- og samvittighetsfrihet
  • Rød – streng diskriminering; oransje – systemisk diskriminering (for eksempel at Den norske kirke har statlige privilegier andre trossamfunn ikke har)
  • Gul – stort sett tilfredsstillende
  • Grønn – full frihet og likestilling
  • Grå – ikke tilstrekkelig informasjon til å gi fargekode.

Hvert land er vurdert mot et spenn av «grensebetingelser» under fire faner, som består av utsagn som ikke nødvendigvis passer til hvert land. Men hvor landet plasserer seg i forhold til disse utsagnene avgjør hva slags fargekode landet får på de ulike fanene.

Dette gjør rapporten litt mer nyansert enn tidligere, der for eksempel Danmark fikk fargekoden rød for «alvorlig diskriminering» på grunn av sin sovende blasfemilovgivning, og hadde dermed samme farge som for eksempel Tyrkia.

Mer utdypende om hvordan ratingen er gjort kan du lese her.

Enkeltskjebner løftes fram

Rapporten har også løftet fram enkeltskjebner i en egen seksjon på hver landside. På Saudi-Arabias landside kan du for eksempel lese om Raif Badawi.

Norge har samme status

«Dette landet er på nedtur på grunn av nylige reformer som utvider kristendommens privilegier i offentlig utdanning», het det om Norge i fjorårets rapport, som en følge av innføringen av KRLE-faget.

Det er det samme som står på Norges land-side i år. Ingen endring til verken det bedre eller dårligere for ikke-troende i Norge altså.

Nøkkelord

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Flere melder om overtramp etter at fritak for øving til gudstjeneste ble tatt ut av veilederen

Flere melder om overtramp etter at fritak for øving til gudstjeneste ble tatt ut av veilederen

– Uforståelig at departementet ikke vil presisere at fritaksretten også gjelder øving til skolegudstjeneste, sier Lars-Petter Helgestad.

Religion betyr mindre for amerikanere i jula

Religion betyr mindre for amerikanere i jula

Den amerikanske jula avkristnes og stadig færre bryr seg.

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Kunnskapsministeren forventer flere på skolegudstjenester. Trond Enger tror det motsatte vil skje.

150 påmeldt, ingen kom

150 påmeldt, ingen kom

Skuffelsen var stor. De var automatisk påmeldt, men ingen stortingsrepresentanter dukket opp på HUs alternative opplegg.

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trodde ny nasjonal veileder la nye føringer. Beklager feilen.

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...