Hvert år gir IHEU – Human-Etisk Forbunds internasjonale paraplyorganisasjon – ut «Freedom of thought report». Her går de gjennom alle land i verden og undersøker om minoriteter blir diskriminert, og i hvilken grad det er noen begrensninger på ytringsfriheten.

Bob Churchill, kommunikasjonssjef i IHEU, var i Oslo i dag. Han fortalte hvordan det ligger an med forfølgelse av ikke-religiøse verden rundt på et åpent frokostmøte arrangert av Human-Etisk Forbund.

Churchill nevnte mange av de kjente sakene vi også har omtalt i Fritanke.no – Alber Saber, Alexander Aan, Hamza Kashgari, Raif Badawi, samt drapene på hele fire ateistbloggere i Bangladesh bare i år. Han nevnte videre hvordan statsledere som Najib Razak i Malaysia, nylig avdøde Kong Abdullah i Saudi-Arabia og Abdel Fattah el-Sisi i Egypt alle har kommet med sterke fordømmelser av ateisme og religionskritikk.

Ateister forfølges som individer

I rapporten gir IHEU verdens land karakter på en femtrinnsskala, fra «Free and equal» til «Grave violations». Norge får nest beste karakter, «mostly satifactory». Landene i den verste kategorien er i stor grad sammenfallende med land der islam dominerer – Nord-Afrika, Midtøsten samt Malaysia og Indonesia. Kina og Nigeria kommer også i verstingkategorien.

Kommunikasjonssjefen skisserte at det er noen systematiske forskjeller på hvordan ikke-religiøse blir diskriminert og forfulgt, sammenlignet med diskriminering av religiøse minoritetsgrupper.

– Dette er bare tendenser, men det ser ut som ateister i større grad blir forfulgt som individer, mens religiøse minoriteter i større grad blir angrepet som gruppe. En annen forskjell er at ateisme ikke blir anerkjent som et legitimt syn, mens religiøse minoritetsgrupper får sine gudshus angrepet. Til slutt, ser det ut til at drivkraften bak diskriminering av ateister først og fremst er en slags sosiopolitisk frykt, mens forfølgelse av religiøse i større grad kan forstås som etniske motsetninger, forklarte Churchill.

Han mente eller det er et problem at religiøse minoritetsgrupper gjerne allierer seg med majoritetsreligionen, og danner en felles front mot ikke-religiøse. Churchill brukte kristne kopterne i Egypt som eksempel, og pekte på hvordan de allierer seg med muslimer i fordømmelsen av ateisme.

Kamp mot harmoni

Petter Wille fra Utenriksdepartementet og Ed Brown fra Stefanusalliansen var invitert for å si sin mening om forfølgelse av ikke-religiøse under dagens frokostmøte. Begge mente forfølgelse av ikke-religiøses burde få mer oppmerksomhet. Det var enighet om at religions- og trosfrihet ikke bare skal handle om religion.

– Det skal snart utnevnes en ny spesialrapportør på religionsfrihet, og da er definitivt dette noe som bør vektlegges, mente Wille.

Ed Brown understreket hvor viktig det er å forsvare et samfunn i disharmoni.

– Religiøse ledere og representanter fra de mest undertrykkende landene, snakker ofte om behovet for å skape harmoni. Det er ikke vår linje. Målet må være å skape rom for uenighet og mangfold, konstaterte han.

Brown var ellers enig med Churchill i at det er en utfordring å få religiøse minoriteter til å forstå at det er viktig å forsvare de ikke-religiøses rettigheter.

– De må forstå at også deres trosfrihet hviler på et generelt prinsipp om at mangfold er greit for alle, mente Brown.

Viktig at menneskerettighetsrådet eksisterer

I spørsmålsrunden etterpå ville Bente Sandvig fra Human-Etisk Forbund vite hva panelet mener om Saudi-Arabias nye tillitsverv i FNs menneskerettighetsråd.

Bob Churchill startet med å nedtone betydningen av dette.

– Slik jeg har forstått det, ble dette gjort for å hindre at Saudi-Arabia fikk presidentvervet i rådet. Jeg synes denne saken har fått for mye oppmerksomhet sammenlignet med mange andre viktige saker.

Churchill skisserte to hovedveier man kan gå i møtet med undertrykkende regimer i viktige FN-organer. Man kan enten kaste dem ut, eller samarbeide med dem. Og stilt overfor et slikt valg, er han også tilhenger av å opprettholde dialogen.

– Det er ingen tvil om at menneskerettighetsrådet trenger reformer, men slik det er i dag er det i kaste ut Saudi-Arabia synonymt med å avvikle hele organet. Det kan kanskje noen mene er en fordel, men samlet sett er det også en stor fordel for menneskerettighetene å ha dette rådet, mente han.

Han slo fast at menneskerettighetsrådet er en viktig kanal for IHEU.

– Det er en stor fordel at vi er der. Det er en viktig kanal for oss. Som uavhengig organisasjon kan vi uttale oss mye friere enn landene som sitter i rådet. Det er en viktig funksjon, sa han.

Les mer om IHEUs arbeid i FNs menneskerettighetsråd

Ikke noe å vinne på å kaste ut Saudi-Arabia

Petter Wille fra Utenriksdepartementet fulgte opp og pekte på hvilket dilemma Saudi-Arabias deltagelse i menneskerettighetsrådet representerer.

– Skal man ta åpne og harde konfrontasjoner, eller skal man forhandle på bakrommet? Ulempen med den første tilnærmingen er at det fort blir et prinsippspørsmål for de landene som blir kritisert at de ikke skal gi etter for press, understreket han.

Heller ikke Wille syntes det var noen grunn til å gjøre et stort nummer ut av at Saudi-Arabia hadde fått det omstridte vervet i menneskerettighetsrådet.

– Det er ikke så nøye. Det vervet de har fått er ikke så viktig. Det hadde vært mye verre hvis de hadde fått presidentskapet, understreket han.

Wille påpekte at det er mulig å kaste ut medlemmer med 2/3 flertall, men at det svært sjelden gjøres.

– Det skjedde med Libya under Gadhaffi, men jeg er enig med Bob Churchill i at et forslag om å kaste Saudi-Arabia ut av rådet ikke hadde vært særlig klokt slik situasjonen er nå, mente Wille.

Ed Brown fra Stefanusalliansen viste til at mange ser på FN som en gjeng pratmakere, men slo fast at pratmakeri tross alt er mye bedre enn krig.