Norges delegasjonsleder i Geneve, Harriet E. Berg (t.v.) er ikke enig i svartmalingen IHEUs Roy Brown (t.h.) kommer med av FNs menneskerettighetsråd. I denne artikkelen kommenterer IHEUs styremedlem Roar Johnsen saken. Foto: Even Gran

FNs menneskerettighetsråd:

Valgordningen bør revideres

– FNs menneskerettighetsråd har fått til en del gode tiltak. Det er likevel god grunn til å endre måten rådets medlemmer velges på, skriver Roar Johnsen fra IHEU. Han synes ikke det er bra at land som Saudi-Arabia og Kina er medlem.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.12.2013 kl 10:00

KOMMENTAR: I en artikkel i Fritanke.no den 18.11. gir Roy W. Brown, som er delegasjonsleder for IHEU ved Menneskerettighetsrådet i Geneve, uttrykk for stor frustrasjon over at flere land med meget dårlig egen status for praktisering av menneskerettighetene er blitt valgt inn i rådet for de neste tre årene.

I en annen artikkel i Fritanke.no den 22.11. sier Harriet E. Berg, som er leder for Norges delegasjon til FNs menneskerettighetsråd, at hun er uenig med Roy W. Brown og at hun mener rådet er ”inne i en svært positiv utvikling”.

Det er derfor grunn til å se litt nærmere på hva menneskerettighetsrådet har fått til, og om det kan ta æren for eventuelle forbedringer alene. Og er det nødvendig at «verstingene» selv er medlem i rådet?

Rapportørene

Et av de positive tiltakene til Menneskerettighetsrådet er opprettelsen av de uavhengige rapportørene, som skal undersøke og rapportere tilbake til rådet om en bestemt tema/rettighet eller et bestemt land eller geografisk område. Det er nå 14 spesialrapportører med landmandat og 37 med tematisk mandat.

UN Special Rapporteur on Freedom of Religion and Belief, Heiner Bielefeld, gjør en svært god jobb, og har bl.a. bidratt til å ta opp en rekke problemstillinger som gjelder religiøse minoriteter, samt rettigheter for ikke-religiøse. Det er imidlertid begrenset hva han og de andre rapportørene kan utrette, siden oppdraget er på frivillig og ubetalt basis.

Universal Periodic Review (UPR)

Et annet bra tiltak er ordningen med periodisk gjennomgang av praksis for menneskerettighetene i hvert enkelt medlemsland. Dette er primært en egenrapportering fra det enkelte land, men andre land og NGO-er har anledning til å legge frem egne observasjoner og rapporter. Behandlingen i rådet munner ut i en lang rekke anbefalinger, som landene må kommentere ved neste rapportering.

Ordningen er med på å tydeliggjøre de problemer og utfordringer som hvert enkelt land står ovenfor, men setter ingen frister for når forhold må være utbedret. Mange land kan derfor rapportere at ”de jobber med saken” eller at ”tiltak er iverksatt”, uten at dette behøver innebære særlig omfattende forbedringer.

De fleste land er foreløpig bare vurdert én eller to ganger, og systemet må nok fungere noen år til før man kan se om det gir reell effekt. Det kan tenkes at man over tid må vurdere å innføre noen ytterligere sanksjoner for land som over tid ikke følger opp anbefalingene som rådet gir.

Færre brudd på menneskerettighetene

Det er ingen tvil om at menneskerettighetene sakte, men sikkert, blir overholdt i større grad enn tidligere. Det er imidlertid grunn til å minne om at dette bare i liten grad kan spores direkte tilbake til FNs menneskerettighetsråd.

Det finnes etter hvert mange andre som jobber med slike saker, og som hver for seg og samlet har stor innflytelse. Noen eksempler på internasjonale organer er FNs menneskerettighetskomité, regionale organisasjoner som EU, Europarådet (særlig menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg), Organisasjonen for Samarbeid og Sikkerhet i Europa (OSSE), African Commission for Human and Peoples’ Rights (ACHPR), o.l. Videre er det mange private organisasjoner som Amnesty, juristforeninger og mange andre, som driver aktiv påvirkning både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Viktigst er kanskje likevel det arbeidet som mange nasjoner gjennomfører selv, for å bedre sine lover og sin praksis, delvis basert på sine internasjonale forpliktelser, men også i stor grad på grunn av politisk arbeide og dialog med befolkningen i sitt eget land.

Valgordningen

Valg i hele FN-systemet er en vanskelig problemstilling, da man i prinsippet ønsker at alle land skal kunne stemme, kunne foreslå kandidater og kunne stille som kandidater. Det er derfor ofte laget en geografisk fordeling, slik at man i alle fall er sikret at alle deler av verden er representerte i ”alle” organer.

Dette har medført at i siste periode er det 15 land av rådets 47 medlemmer som befinner seg blant de 50 ”verste” landene på FNs egen indeks for menneskerettigheter (Human Rights Index). Dette er flere enn man ville fått ved en tilfeldig fordeling av medlemskap. Betyr det at land som er dårlige på menneskerettigheter gjerne vil med i rådet for å kunne påvirke andre eller for å motvirke kritikk av dem selv? Det er all grunn til å spørre. Tilsvarende ser vi at 18 av de 47 landene er med i OIC, Organization of Islamic Conference. Dette er også flere enn om medlemskap i rådet var fordelt tilfeldig. Det er liten grunn til å tvile på at disse landene ser det som en fordel å ha innflytelse i rådet.

Ved etableringen av menneskerettighetsrådet ble det sagt at medlemslandene burde være gode forbilder, og land som holdt menneskerettigheten høyt. Det er vanskelig å se at dette er blitt ivaretatt i praksis. Det het at “The General Assembly takes into account the candidate States’ contribution to the promotion and protection of human rights, as well as their voluntary pledges and commitments in this regard.” Men så lenge det er land i geografiske regioner som skal nominere kandidater, og disse samarbeider om å nominere bare det antall kandidater som det er ledige plasser, har ikke generalforsamlingen noe reelt valg.

Det er lett å se for seg noen enkle tiltak som ville gitt rådet en vesentlig bedre sammensetning.

Det første er å etablere noen enkle, men absolutte, minimumskrav for å kunne bli nominert. Dette kunne for eksempel være at landet må ha ratifisert alle relevante konvensjoner. Videre kunne man si at landet ikke kan være blant de 30-50 ”verste” landene på FNs menneskerettighetsindeks. Både Russland, Kina og Saudi Arabia har systematiske brudd på internasjonale lover om menneskerettigheter, og Saudi Arabia har ikke engang ratifisert FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Alene et slikt minstekrav, som for mange ville være ganske selvfølgelig, ville hindre flere av de land som nå er valgt inn i rådet fra å bli nominert.

FNs menneskerettighetsindeks (Human Rights Index) er en liste over alle land med vurdering av deres oppfyllelse av sine forpliktelser etter FNs konvensjoner. Den er foreløpig ikke offisiell, men det foreligger forslag om å gjøre dette til en formell liste i regi av FN; the Global Human Rights Index.

En annen mulighet er å kreve at hver region nominerer minst to kandidater til hver plass, slik at hovedforsamlingen har mulighet for å gjøre reelle valg,

Ytterligere kunne man tenke seg krav om at land må være à jour med den periodiske rapporteringen, at det har vært reelle forbedringer i situasjonen i landet eller andre krav som går på landets bidrag til utvikling av menneskerettighetene.

FN som dialogforum

Det er viktig at FN fungerer som et forum for diplomatisk dialog mellom alle stater, også de som ikke er så gode på å overholde menneskerettighetene. Det er imidlertid ikke nødvendig at verstingene selv er med i menneskerettighetsrådet for å få til slik dialog med dem. Det er rikelig med andre anledninger, i forbindelse med generalforsamlinger og mange andre typer arbeid.

Det er også mange aktører i FN-systemet som ønsker at flere land, heriblant også Norge, skal være litt tydeligere i å markere sine prinsipielle standpunkter i debattene, og ikke bare fokusere på den diplomatiske dialogen i kulissene.

FNs menneskerettighetsråd har fått på plass noen gode mekanismer som sakte, men sikkert vil kunne bedre praksis i medlemslandene. Det ville være mulig å øke tempoet i dette arbeidet med en forbedret valgordning som ville sikre at deltakerlandene er faktiske pådrivere i dette arbeidet, og ikke er blant de verste bremseklossene.

Nøkkelord

Siste nytt i Kommentar Vis flere

No-platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...