Styreleder Tom Hedalen lovet at HEF skal styrke den internasjonale satsingen sin. Foto: Human-Etisk Forbund/Erik Fosheim Brandsborg

Landskonferansen 2018:

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Humanistbevegelsen er en dverg internasjonalt, sammenlignet med pengesterke religiøse grupper.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 23.10.2018 kl 13:49

IHEU – den internasjonale humanistunionen – har fire ansatte. Bare én av dem, Elizabeth O’Casey, jobber med lobbyvirksomhet mot internasjonale organer på heltid.

Det synes styreleder i Human-Etisk Forbund, Tom Hedalen, er for lite. Under avslutningstalen på helgas landskonferanse understreket han at halvparten av IHEUs ansatte faktisk satt på scenen sammen med ham. For der satt nemlig Bob Churchill og Elizabeth O’Casey, to av IHEUs fire ansatte. De var nettopp ferdig med sin presentasjon.

– Dette viser at IHEU er lite. Fire heltidsansatte er det samme som vi har på vårt regionkontor i Bergen. Det holder ikke, poengterte styrelederen.

Dette har Human-Etisk Forbund tatt inn over seg, fortalte han. Forbundet jobber nå med en plan om hvordan de kan bidra til å styrke det internasjonale humanistarbeidet.

– Vi ønsker vi å opprette et internasjonalt råd som skal ha bredere sammensetning enn måten vi jobber med dette i dag. Vi har ikke konkludert ennå, så her trenger vi innspill fra dere. Uansett er internasjonalt arbeid et satsingsfelt for oss, både gjennom IHEU og det nordiske humanistsamarbeidet, sa Hedalen.

Mener religionsfrihet gir rett til å diskriminere

Da Hedalen gikk på talerstolen, hadde landskonferansen nettopp fått med seg Elizabeth O’Caseys beretning om hvordan det er å være verdens eneste heltidsansatte humanistlobbyist med hele verden som nedslagsfelt.

O’Casey jobber blant annet opp mot FN i Genève, New York og Paris, samt mot OSSE, Europarådet og Den afrikanske kommisjonen for menneskerettigheter. Hun fortalte om sitt arbeid for homofiles rettigheter, for selvbestemt abort, mot blasfemilover og for menneskerettigheter, ytrings- og livssynsfrihet.

I foredraget nevnte hun en del eksempler på den motstanden hun møter fra tradisjonelt religiøse land og lobbygrupper. Et gjennomgående trekk er hvordan religionsfrihet brukes som et argument for å diskriminere, som for eksempel når kristne næringsdrivende hevder religionsfriheten gir dem rett til å nekte å yte tjenester til homofile, eller når religionsfriheten brukes som argument for å kjønnsdiskriminere.

O’Casey viste for eksempel til den amerikanske kristenkonservative advokaten Dale Schowengerdt som har uttalt at «den juridiske kampen for å fremme homoseksualitet er den største trusselen mot religionsfriheten i moderne tid».

Protesterte mot kapring av ord

O’Casey viste videre til et eksempel der Vatikanstaten i OSSE hevdet at vesten presser sine egne «spesielle verdier» ned over resten av verden – en verden der slike verdier verken passer eller er ønsket.

– Det representanten fra Vatikanet siktet til, uten å si det rett ut, var selvsagt homofiles rettigheter, slo O’Casey fast.

Hun fortalte videre at Vatikanet senere benektet at de hadde sagt det.

– Så det var jo en seier. Halleluja! sa hun med et smil.

Ellers er det en vanlig strategi å kreve at en konkret rettighet, for eksempel homofiles rettigheter, må være skrevet i klartekst i menneskerettighetene for å gjelde, fortalte hun.

– Men det er jo bare tull. Menneskerettighetene er generelle og består av overordnede verdier. Det står ingenting om apartheid i menneskerettighetene heller, slo hun fast.

Humanistlobbyisten gikk videre gjennom ytre og indre utfordringer for den internasjonale humanismen og kampen for sekulære verdier. De ytre utfordringene handler blant annet om hvordan antiliberale krefter greier å ta eierskap til ord som «liv», «verdighet» og «familie».

– Et godt eksempel er at anti-abortkampen i USA kalles «pro life». Dette er en kapring av et universelt positivt ord, sa O’Casey.

Andre ytre utfordringer er veksten i autoritær populisme i mange land, med en stadig tettere kobling mellom stat og religion, samt hvordan land dominert av tradisjonell konservativ religion eller autoritær populisme, jobber med å redusere betydningen til internasjonale organer.

Elizabeth O'Casey fortalte om sitt arbeid som verdens eneste heltidsansatte humanistlobbyist med hele verden som nedslagsfelt. Foto: Even Gran

Bruker mangel på nøytralitet

President i IHEU, Andrew Copson, tok også for seg argumenter som jevnlig fremmes mot sekulære verdier. Ett av disse er å hevde at livssynsnøytralitet er en umulighet, fortalte han.

– Argumentet går på at også en sekulær stat har et verdigrunnlag som ikke er nøytralt og ikke favner alle, sa han.

Som eksempel brukes blant annet at mormonere i USA ikke har lov til å ha flere enn en ektefelle.

– De som bruker dette argumentet, slår fast at det amerikanske forbudet mot bigami ikke er nøytralt. Hvis man forbyr bigami, har man valgt en verdi som alle må rette seg etter, nemlig at ekteskapet bare er mellom to personer, forklarte Copson.

Videre hevdes det at siden verdinøytralitet er umulig, så vil det alltid bli en kamp mellom ulike ikke-nøytrale verdisett. Og da kan like godt konservativ kristendom danne et slikt grunnlag som noe annet, slik de ser det.

– Jeg har en del innvendinger mot denne posisjonen, men det er i hvert fall slik de argumenterer, forklarte Copson.

Andrew Copson fortalte blant annet om argumenter som rettes mot sekularisme. Han har også gitt ut en bok om temaet. Foto: Even Gran

Samlet oversikt over alle brudd

HEFs landskonferanse fikk også høre fra IHEUs Bob Churchill. Han har ansvar for The Freedom of thought report, som kommer ut hvert år. Rapporten gir en oversikt over situasjonen for tros- og livssynsfriheten og sekulære verdier i alle verdens land.

Bob Churchill fortalte om rangeringssystemet IHEU har utviklet for å vurdere verdens land opp mot hverandre. Hvert land vurderes på fire områder etter en femtrinns karakterskala. Så slås poengene sammen og landet får en samlekarakter. Hvert eneste land i verden er omtalt. Les mer om rangeringssystemet her.

Churchill trakk videre fram en rekke enkeltsaker der IHEU har engasjert seg. Han er bekymret over at det er mange enkeltsaker som ikke får nok oppmerksomhet.

– Alle har hørt om Raif Badawi, og mange har hørt om drapet på Mashal Khan i Pakistan eller hatet mot den sekulære bloggeren Ayaz Nizami. Men for hvert navn vi får høre om, finnes det minst ti ukjente saker. The Freedom of thought report er et forsøk på å gi en samlet oversikt, sa han.

Bob Churchill fortalte om IHEUs arbeid for å få frigitt en lang rekke ikke-religiøse aktivister. Foto: Even Gran

Startet internasjonalt nettverk av parlamentarikere

Til slutt på Human-Etisk Forbunds landskonferanse søndag fortalte stortingsrepresentant Abid Raja (V) om nettverket av parlamentsrepresentanter som han var med på å starte opp i 2014.

Nettverket består av parlamentsmedlemmer fra mange land som sammen kjemper for å opprettholde respekten og etterlevelsen av artikkel 18 i Den universelle menneskerettighetserklæringen, om tanke-, samvittighets- og religionsfrihet.

I artikkel 18 står det at «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer».

– Alle som skal være med i nettverket må akseptere dette fullstendig. Vi har hatt en del tilfeller der folk har sagt at de er enig i nesten alt, men at dette med å «skifte religion eller tro» er litt problematisk. Da er det rett ut. Vi krever fullstendig tilslutning til artikkel 18, understreket Raja.

Nettverket hans har vokst sterkt siden det startet i 2014. I dag har IPPFoRB «The International Panel of Parliamentarians for Freedom of Religion or Belief», som det formelt heter, rundt 300 parlamentsmedlemmer fordelt på 97 land. Sammen reiser de rundt og besøker problemområder og koordinerer henvendelser til land som bryter med tros- og livssynsfriheten. Blant annet.

I 2016 fikk nettverket anerkjennelse av den tyske forbundskansleren Angela Merkel, og tidligere i år fikk Abid Raja en pris av den «The International Religious Liberty Association» for sitt arbeid med nettverket.

Stortingsrepresentant Abid Raja (V) fortalte om parlamentarikernettverket for tros- og livssynsfrihet, IPPFoRB. Foto: Even Gran

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

Erik Tunstad:

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

«Fører kritisk tenkning til ateisme?» spurte Erik Tunstad på årsmøtet til foreningen Ateistene. Det var ikke mye tvil om svaret.

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Landskonferansen 2018:

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Humanistbevegelsen er en dverg internasjonalt, sammenlignet med pengesterke religiøse grupper.

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor Oskar Skarsaune har skrevet en gavepakke til de som er kritiske til folkekirken, mener den liberale presten Sunniva Gylver.

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Konspirasjonsteoretiker David Icke har vært på norgesbesøk.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...