– Med 90 000 medlemmer kan vi bli en mobiliserende kraft i vårt samfunn, sa Trond Enger i talen til landskonferansen. Foto: Even Gran

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 21.10.2018 kl 08:40

BEARBEIDET OG FORKORTET VERSJON AV TROND ENGERS TALE TIL HUMAN-ETISK FORBUNDS LANDSKONFERANSE 2018

Denne helgen møtes vi til landskonferanse. Det er første gang jeg har gleden av å møte så mange norske humanister – og gjester fra Storbritannia, Island, Danmark og Sverige – samlet under samme tak.

Det blir to dager med viktige diskusjoner om hvordan vi som forbund og som livssynshumanister skal møte det vi mener er noen av de største utfordringene vi står overfor i dag.

Vår tids utfordringer

Vi får høre innlegg fra folk som Bioteknologirådets leder, Kristin Halvorsen, og Abid Raja, som
leder et internasjonalt parlamentarikernettverk som arbeider for å fremme tros- og livssynsfrihet, samt Den internasjonale humanistbevegelsens president, Andrew Copson.

Sentrale humanistiske verdier som demokrati, ytringsfrihet, menneskerettigheter og kritisk tenkning er under press i dagens verden. Hvem skal Human-Etisk Forbund, verdens største humanistorganisasjon, være i møte med vår tids store utfordringer?

Blant temaene på konferansen, som også skal ha bolker om bioteknologi og transhumanisme, er hva Human-Etisk Forbund kan gjøre for å styrke arbeidet for humanisters og ateisters rettigheter rundt om i verden. Og hva forbundet kan gjøre for å motarbeide fremveksten av nasjonalistisk populisme.

Vi er heldige

Etter at jeg begynte i jobben som generalsekretær, har jeg fått lov til å reise rundt i verden og treffe andre humanister. Det mange av dem forteller meg, er hvor heldige vi er i Norge.

Vi kan samles til landskonferanse og snakke åpent om det vi mener og tenker, uten å være redde.

Vi trenger ikke frykte for å miste jobbene våre, bli utstøtt fra våre fellesskap, risikere familielivet eller rett og slett bli kastet i fengsel.

Vi slipper å se oss over skuldrene i frykt for at ekstremister skal angripe oss.

Vi tar ytringsfriheten og religionsfriheten nærmest for gitt.

De internasjonale utfordringer

Internasjonalt er bildet mørkere. Stadig flere forfølges på grunn av religion og livssyn.

Å være ikke-religiøs oppfattes i mange land som å fornekte samfunnets grunnleggende verdier. Mange steder slår religiøse regimer ned på demokratiske prosesser.

Staten beskytter ikke de som drøfter hvordan samfunnsstrukturene kan endres og ønsker åpen diskusjon basert på kritisk tenkning, de som benytter seg av ytringsfriheten.

Humanister, ateister og fritenkere som stiller kritiske spørsmål anses – og behandles – som urostiftere og fiender av staten.

De risikerer forfølgelse og fengsling. Noen steder risikerer de døden.

Ny IHEU-rapport

Om en ukes tid lanserer Den internasjonale humanistbevegelsen, IHEU, årets versjon av The Freedom of Thought Report. Rapporten tar for seg situasjonen for humanister og ateister rundt om i verden.

Noe går i riktig retning. Flere europeiske land, inklusive Norge, har kvittet seg med blasfemilovene sine. Om en knapp uke, den 26. oktober, går irene til stemmeurnene for å stemme over om landets blasfemilov skal fjernes.

Men i det store og hele er rapporten deprimerende lesning. En lang rekke land har blasfemilover som skal beskytte religioner, religiøse forestillinger, religiøse skikkelser og/eller religiøse institusjoner mot kritikk. Av disse åpner om lag førti for bruk av fengselsstraff.

Dødsstraff for ateisme

I tjueto land er apostasi, å forlate statens religion, forbudt – enten det er i form av å konvertere til en annen religion eller å erklære seg selv som ikke-religiøs. I tretten land risikerer man å bli dømt til døden for å si høyt at man er ateist.

I flere land blir også humanister forfulgt av tilhengere av ulike religiøse grupper, uten at staten evner å gi dem den beskyttelse de har krav på. Det mest skremmende eksempelet er Bangladesh, der en rekke profilerte ateistiske og humanistiske bloggere og samfunnsdebattanter er blitt regelrett slaktet på åpen gate.

Dette bør bekymre alle som er opptatt av demokrati, menneskerettigheter og liberale verdier. Vi kan aldri akseptere at religiøse krefter skal sette rammene for hva som er tillatt å ytre. Spesielt skummelt blir det når de ekstreme kreftene sitter med makten.

Hva kan vi gjøre?

Hva kan vi gjøre for å styrke arbeidet for humanisters og ateisters rettigheter i dagens verden? Dette er arbeid vi aldri kan gi opp. Et arbeid vi må ta på vegne av alle som blir nektet sin frihet. Fordi vi vet at forandring ikke kommer uten press utenfra. Og fordi menneskerettighetene må gjelde for alle, uansett.

Hva kan vi gjøre? Vi kan støtte Den internasjonale humanistbevegelsens arbeid for forfulgte humanister, gjennom prosjektet Humanists at risk, Og vi kan støtte deres arbeid for å fjerne blasfemilover rundt om i verden.

På helgens landskonferanse får vi i tillegg til IHEUs president, Andrew Copson, også besøk av Bob Churchill og Elizabeth O’Casey, som har ansvaret henholdsvis for utarbeidelsen av Freedom of Thought-rapporten og IHEUs lobbyvirksomhet i EU og FN.

De vil gi oss i et innblikk i arbeidet for å fremme humanisters innsats rundt om i verden – og i utfordringene IHEU står overfor i dette arbeidet.

Populisme

«Humanister anser demokrati, rettsstat og menneskerettigheter for å være grunnleggende, rasjonelt begrunnede verdier», heter det i Nordisk humanistmanifest 2016.

Et av de mest bekymringsfulle utviklingstrekk i dagens verden, er populismens økende innflytelse i mange land. I flere land har populistene til og med flyttet inn i regjeringskontorene.

Mens vi humanister er opptatt av kritisk tenkning og lange diskusjoner, og tilstreber å basere vårt verdensbilde på det vitenskapen etter beste evne sier at er sant, er det en sterk tendens i tiden til å gjøre det motsatte.

Og veksten i populistisk nasjonalisme er ikke bare et generelt samfunnsproblem. Den medfører ofte innskrenkninger av livssynsfriheten som rammer ikke-troende og annerledes troende hardt, fordi det settes likhetstegn mellom det å være god borger og det å tilhøre statens religion.

Annenrangs borgere

Ikke-troende oppfattes dermed som mindre gode borgere, som tar avstand fra statens verdier. I verste fall oppfattes – og behandles – de som statens fiender.

Også i Norge har vi politikere som hevder at de kjemper for «det sanne folkets» interesser. At de kjemper mot en «elite» som motarbeider folket. Fra en slik påstand er veien kort for populistene til å hevde at de kjemper for det gode, eliten for det onde.

Et liberalt demokrati er et uenighetsfellesskap.

Det forutsetter at vi har en evne til å leve med de av andres meninger, holdninger og handlinger som vi misliker – at vi har en vilje til kompromiss, til å møtes på halvveien i saker vi brenner for.

Uenighetsfellesskap under press

Det vi er enige om bør vi omfavne. Og det vi er uenige om bør vi absolutt diskutere. Ved å gjøre politikken til en kamp mellom godt og ondt, opphever populismen uenighetsfellesskapet. Uenighet blir ikke lenger et spørsmål om saklige motsetninger, men om moral. Rasjonell debatt forvitrer, kompromisser blir umulig. Man inngår ikke avtaler med ondskapen.

Hva kan vi lære av situasjonen i land som Ungarn og Polen – to land der høyrepopulismen ikke bare har vokst, men har inntatt regjeringskontorene? Og hva kan vi lære av utviklingen i USA, der populismen har flyttet inn i Det hvite hus?

Vi skal belyse temaet ved hjelp av to som har jobbet mye med det, Sylo Taraku og Bård Larsen, fra tankesmiene Agenda og Civita.

Hva vil skje i Norge?

Hvilken rolle spiller religion i fortellingen om en enhetlig stat som skal stolt gjenoppstå etter at den har blitt truet av både interne og eksterne krefter? Hvem blir stående utenfor, hvem mister sin frihet, sin stemme og sine rettigheter?

Er det fare for en lignende utvikling i Norge? Kan humanistiske verdier fungere som motvekt til populismen? Og i så fall hvordan?

Human-Etisk Forbund kan ikke fjerne Donald Trump som USAs president. Men vi er en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger. Vi har noe å tilby de som støtter kritisk tenkning og diskusjoner basert på fakta og vitenskap. Et fellesskap. Og med 90 000 medlemmer kan vi bli en mobiliserende kraft i samfunnet.

Vi har ikke noe annet valg enn å prøve. Fordi alt vi har er hverandre.

Dette er en forkortet og bearbeidet versjon av generalsekretær Trond Engers åpningstale på Human-Etisk Forbunds landskonferanse 2018.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

I dag demonstrerer Human-Etisk Forbund med flere utenfor Stortinget for å forsvare abortloven. Bente Sandvig forklarer hvorfor.

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...