Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

August 2019: Demonstranter i Warsawa protesterer mot erkebiskopen i Krakow, Marek Jedraszewski, etter at han advarte mot en «LGBT-pest» i Polen. Foto: NTB-Scanpix

Tre øst-europiske humanister forteller:

Humanismens kår i land med økende ekstremisme

Historiebøker skrives om i Polen, og det er ikke lenge siden ateist var et skjellsord i Romania. Stadig flere unge engasjerer seg og kjemper for grunnleggende humanistiske verdier i landene i øst. Vi har snakket med tre av dem.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.09.2019 kl 14:22

Monica Belițoiu, Adrian Călugăru og Kaja Bryx er alle aktive i humanistorganisasjoner i sine hjemland. Belițoiu er leder for The Romanian Secular-Humanist Association. På spørsmål om hvordan hun vil beskrive forholdene for humanistbevegelsen i Romania svarer hun med et sitat fra TV-serien Chernobyl: «Not great, not terrible».

– Forholdene er mye bedre enn de var for 10 år siden, og jeg vil også driste meg til å si at de er bedre i Romania enn i andre tidligere kommuniststater. Vi har ytringsfrihet, rett til å organisere oss, og vi har heller ingen blasfemilov som vi må ta hensyn til. Den største utfordringen ligger i den økende ekstremismen som favoriserer religiøse ledere, sier Belițoiu.

Ateist og humanist som skjellsord

Den ortodokse kirken har en sterk posisjon i Romania. Etter Berlin-murens fall i 1989 søkte mange seg til religion. Utviklingen førte raskt til at myndighetene innførte religion som fag i skolen, og økte donasjoner og styrket rettighetene til den ortodokse kirken. Belițoiu forteller at i 2010, året The Romanian Secular-Humanist Association ble opprettet, var det under 1 prosent av befolkningen i Romania som definerte seg som ateister.

– Ateist ble et skjellsord. Og begrepet humanisme var omtrent ikke-eksisterende. Men nå er denne utviklingen i ferd med å snu! Flere og flere unge mennesker engasjerer seg i organisasjoner som setter humanisme på dagsordenen, forteller Belițoiu.

Adrian Călugăru, leder i Romanian Humanist Association, tror at «humanist» blir misforstått.

– Min oppfatning er at Romania har mange humanister! De vet det bare ikke selv. En del av problemet er at humanisme blir misbrukt av velstående organisasjoner, som promoterer konspiratoriske teorier som for eksempel «The Flat Earth Society», sier Călugăru.

Bevisstgjøring

2019 og 2020 er valgår i Romania. Belițoiu frykter at valgene vil preges at den samme ekstremismen som man har sett ved tidligere valg.

– Hver gang en politisk kampanje lanseres i Romania, vinkles den mot saker av ekstrem karakter: abortforbud, forbud mot ekteskap mellom mennesker av samme kjønn, og et ønske om økning i offentlig finansiering av religiøse bygg og aktiviteter. Disse kampanjene er en av humanistbevegelsens største utfordringer, sier Belițoiu.

Călugăru understreker viktigheten av å bevisstgjøre folk på at humanisme er en motvekt til de kristne og konservative verdiene, som slettes ikke alle i Romania stiller seg bak.

– Det er viktig å samle de mange som ubevisst identifiserer seg med humanistiske verdier, og omgjøre tanker til handling. Det er den eneste måten å realisere sekularismen og bygge et samfunn som er tilpasset det 21. århundrets verdier, avslutter Călugăru.

Besatt av djevelen

Til tross for at Polen historisk har vært et multikulturelt land med utbredt religionsfrihet, er Polen nå ett av de mest religiøse landene i Europa. Kaja Bryx er visepresident i European Humanist Federation og leder av Polish Rationalist Association. Hun mener at polsk identitet de siste årene har vært assosiert med katolisisme.

– Da jeg vokste opp på 90-tallet var Polen preget av ekstrem religiøsitet. Jeg ble opplært til å tenke at dersom jeg tvilte på den katolske troen, var det et tegn på at jeg var besatt av djevelen. Derfor lærte jeg tidlig å skjule mine ekte meninger, forteller Bryx.

Muligheten for å organisere seg med andre som delte samme livssyn fikk Bryx etter hvert. Med internett kom også muligheten til å delta i debattforumer med andre progressive unge mennesker, som ønsket et inkluderende samfunn med ytringsfrihet.

– Hele den sekulære bevegelsen i Polen sprang ut av internettdebatter på begynnelsen av det 21. århundret. Her møtte jeg mesteparten av vennene mine, og også den mannen jeg er gift med i dag, sier Bryx.

Tilbake til middelalderen

Selv om muligheten for å uttrykke seg kritisk mot katolisismen er større i dag enn rett etter kommunismens fall, bærer Polen preg av konservativ, kristen politikk. Det eksisterer fortsatt en blasfemilov, offentlige medier er forpliktet til å uttrykke kristne verdier, og det er ikke skille mellom kirken og domstolene.

– Det gjøres stadig forsøk på å ta landet tilbake til middelalderen. Alt lykkes heldigvis ikke, men som et resultat av disse forsøkene er abort ulovlig i Polen, og historiebøkene som brukes i skolen er skrevet om, slik at deler av Polens nyere historie fremstår mer tro til de verdiene som herjer i landet i dag, forteller Bryx.

Møte mellom humanister

18. september kommer Monica Belițoiu, Adrian Călugăru og Kaja Bryx til Oslo for å samtale om situasjonen for humanister i Europa. På et arrangement i regi av Human-Etisk Forbund Region Øst vil de blant annet diskutere hvorfor reaksjonære holdninger vokser frem i Europa, og hva som kan gjøres for å motarbeide denne utviklingen. Samtalen ledes av journalist Ingrid Brekke, som i disse dager kommer ut med en bok om Polen på Humanist forlag.

Arrangementet er en del av Humanistisk Uke, som er en to uker lang periode der Human-Etisk Forbund flere steder i landet arrangerer møter og seminar, står på stand og har en rekke andre aktiviteter.

Denne saken ble opprinnelig publisert på Human-Etisk Forbunds egne nettsider

Siste med #PolenVis flere

Arrestert for å ha laget Jomfru Maria-plakat med regnbueglorie

Polen:

Arrestert for å ha laget Jomfru Maria-plakat med regnbueglorie

Prester brenner Harry Potter-bøker i Polen

Prester brenner Harry Potter-bøker i Polen

Et drap i Gdansk

Et drap i Gdansk

Drapet på borgermesteren i Gdansk har rystet Polen. Men hvordan vil det påvirke utviklingen i landet?

Siste med #RomaniaVis flere

Drept fordi hun så annerledes ut

Drept fordi hun så annerledes ut

– Hvorfor har skeptikere fredet religion?

– Hvorfor har skeptikere fredet religion?

– Skal du være skeptiker må du være skeptisk mot alt. Du kan ikke lage unntak for spesielle områder, sier den amerikanske biologiprofessoren PZ Myers. (30.5.2013)

Propaganda for kreasjonisme i offentlige skoler

Romania:

Propaganda for kreasjonisme i offentlige skoler

– Gud skapte jorda og universet for 6000 år siden. Det er budskapet barn får med seg i den offentlige skolen i Romania. (27.5.2013)

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...