PZ Myers er biologiprofessor ved Universitetet i Minnesota, og driver den mye leste vitenskapsbloggen Pharyngula. Han holdt ett av hovedforedragene under den internasjonale humanistkonferansen i Bucuresti sist helg.

Myers er kjent som en sterk forsvarer av vitenskap og ateisme. Og han er ikke blant dem som mener at religion og vitenskap tilhører «hver sine sfærer». Myers er provosert over de som mener at religiøse virkelighetspåstander skal unndras fra vitenskapelig kritikk.

– I bunnen av all vitenskapelig og rasjonell tenkning ligger det at man skal avvise hypoteser som ikke har noen støtte i rasjonalitet, empiri eller logikk. Det må også gjelde for religiøse virkelighetspåstander. Hvis man skal være skeptiker, må man være skeptiker mot alt. Man kan ikke lage unntak for spesielle områder, sier han.

Derfor bør nullhypotesen legges til grunn også her, mener han (dvs. at det ikke finnes en gud). Og som ellers i vitenskapen bør nullhypotesen bare forkastes hvis man har en rasjonelt holdbar grunn til det.

Han anklager spesielt skeptikerbevegelsen for en unnvikende holdning til religion.

– Både James Randi Foundation og Center for Inquiry ligger på denne “hold religion utenfor”-linja. Det er jeg uenig i. Det er ikke noe spesielt med de religiøse virkelighetspåstandene. Også de må kunne undersøkes kritisk og forkastes hvis de ikke holder mål. Jeg synes dette er unnfallenhet, sier Myers.

Vil ikke kalles skeptiker

Human-Etisk Forbund har holdt religionskritikk utenfor kampanjen Ingen liker å bli lurt, blant annet fordi forbundet har ønsket oppmerksomhet rundt andre ting enn religionskritikk og nyateisme. PZ Myers har forståelse for at dette kan være et fornuftig strategisk valg.

– Jeg synes det er legitimt å avgrense en konkret kampanje for å nå spesielle mål. Men det er ikke greit systematisk å unnta religiøse virkelighetspåstander fra kritisk undersøkelse. Når folk påstår at det virkelig finnes en overnaturlig skapergud, er det noe man bør reagere mot som skeptiker, sier Myers til Fritanke.no.

I starten av mai gikk Myers hardt ut mot skeptikerbevegelsen på dette grunnlaget. Under tittelen “I officially divorce myself from the skeptic movement” setter han skapet på plass.

– De snakker hele tiden om «vitenskap», men den vitenskapen de legger til grunn bruker ikke opparbeidet kunnskap. Den har forkastet ideen om nullhypotesen, og har en så smal definisjon av hva den aksepterer som bevis at den i praksis utelukker store kunnskapsområder. Det er en tannløs vitenskap som dyrker «forbrukerbeskyttelse» framfor forståelse, slår Myers fast.

Derfor melder han seg kort og godt ut av skeptikerbevegelsen.

– Ikke kall meg en «skeptiker». Jeg ser på det som en fornærmelse, på samme måte som når du kaller en forfatter en stenograf, en lege en healer eller en forsker en tekniker. Jeg gir meg! skriver han.

Overfor Fritanke.no understreker han dette poenget:

– Skeptikerbevegelsen må rett og slett bli mer vitenskapelig. De burde utvide horisonten, og fokusere på nye spennende tema. De burde slutte å snakke ensidig om naturvitenskap og også ta høyde for hva humaniora og samfunnsvitenskap kan fortelle oss.

Også liberale religiøse må konfronteres

Under foredraget i Bucuresti nevnte Myers et annet eksempel på at religion nyter en beskyttende respekt i samfunnet. På universitetet der han jobber er det en pastor fra en lokal menighet som stadig henger opp plakater på universitetsområdet som forteller studenter at alt Myers forteller dem om evolusjon i biologiforelesningene er feil.

– Universitetet er veldig forsiktig med han, og lar ham holde på. Samme unnfallenhet ser vi når kreasjonister reiser seg i mine forelesninger og protesterer mot evolusjonslæren. Dette aksepteres fordi det er religion. Men hva hadde skjedd hvis en astrolog hadde protestert under en forelesning i astrofysikk? Han ville ha blitt ledd ut. Jeg synes ikke vi skal være så redde for å le ut kreasjonistene også. Vi må bruke samme standard på alt. Det bør ikke være unntaksregler for spesielle former for irrasjonalitet, sa han.

Under spørsmålsrunden etter foredraget ble Myers spurt hva han mener om religiøse som har en mer liberal og ikke fundamentalistisk tilnærming.

– Det er selvsagt et kontinuum her, fra fundamentalistene til de mer liberale, moderate og moderne. Men jeg har ikke lyst til å gi ved dørene. Jeg skal være litt ond. Hvis de støtter og tror på de vanlige kristne dogmene, så snakker de tull ("pushing bullshit"). Da forsvarer de et uvitenskapelig dogme og bør konfronteres, svarte Myers.

Ettersom foredraget ble holdt i Romania, et tidligere kommunistisk diktatur, nevnte han det som et problem at vitenskap og ateisme ofte forbindes med kommunisme.

– Denne assosiasjonen er et problem for oss. Det er kanskje et problem for humanistbevegelsen her i Romania også? Vi har noen sterke symboler mot oss, konstaterte han.

Klassesamfunnet ødela bestefar

PZ Myers innledet foredraget sitt med å fortelle om bestefaren sin.

– Bestefaren min var en ond fyllik. Han hatet alle og satt bare og drakk øl. Da han døde dro jeg ikke i begravelsen hans. Jeg var altså ikke særlig begeistret for fyren, sa Myers.

Men så oppdaget han noe som fikk ham til å se på bestefaren med nye øyne. En dag fant nemlig Myers bestefarens gamle notatbøker.

– Bestefaren min drømte om å bli arkitekt. Han hadde tegnet noen flotte skisser. Men han fikk aldri mulighet til å ta utdannelse. Foreldrene hans måtte velge hvilken i søskenflokken som skulle få utdannelse, og det ble ikke han.

Isteden ble bestefaren sendt i krigen mot japanerne i Stillehavet, forteller Myers.

– Han snakket aldri om krigen. Han var en helt annen person da han kom hjem. Drømmene var borte. Han ble innesluttet og aggressiv. Jeg vil ikke unnskylde måten han oppførte seg på, men jeg tror han ville ha blitt et annet menneske hvis han hadde fått utdannelse og hadde fått realisert drømmene sine, konstaterte Myers.

Ett av PZ Myers hovedmål i livet er kjempe mot det samfunnet som brøt ned bestefaren.

– Humanisme og utdanning er noe av det viktigste vi kan kjempe for. Vi trenger nysgjerrige og oppvakte barn, men vi ber dem drive med kjedelige ting. Vi følger gamle mønstre. Kvinner skal føde barn og menn skal i krigen. Vi kaster bort så mange liv. De fleste som fødes i verden, fødes inn i ekstrem fattigdom. Det er en viktig utfordring for oss humanister. Dette må vi gjøre noe med, slo Myers fast.

Nøkkelen til en bedre framtid er utdanning og reduserte klasseskiller, mener han.

– Vi trenger utdanning for å være hele mennesker. Fellesskap forutsetter også en felles forståelse av virkeligheten, og her kommer vitenskapen inn. Irrasjonalitet og antivitenskapelighet er nedbrytende. I USA tror halvparten på kreasjonisme, og tallet er stabilt. Her i Romania er det 65 prosent, har jeg hørt. Det er tragisk, slo Myers fast.

Han trakk også fram at historisk revisjonisme er i framvekst i USA. Blant annet har en av USAs «founding fathers», Thomas Jefferson, blitt fjernet fra historiebøker i Texas, fortalte han. Årsaken er at Jefferson var en fritenker og en deist. Han laget sin egen versjon av Bibelen, der han hadde tatt ut de delene han ikke likte.

Hvis skal få gjort noe med kreasjonisme, revisjonisme og antivitenskapelighet, må vi starte tidlig mente Myers.

– Jeg har opplevd folk som begynner på universitetet og som ikke har hørt om evolusjon. Skolesystemet bruker nemlig ikke det ordet. De snakker heller om "endring". Det holder ikke. Forståelse for vitenskap må inn tidlig, slik at barn får en grunnleggende forståelse av det fra starten av. Dette mangler fullstendig i dag.

Fire prosent tror på reptiler fra rommet

Han ramset opp flere eksempler på at dogmatikken står sterkt og vitenskapsforståelsen står svakt i USA.

– 37 prosent benekter menneskeskapt klimapåvirkning. Videre er det 28 prosent som tror verden styres av en hemmelig verdensregjering (NWO-konspirasjoner) og faktisk hele fire prosent som tror at reptiler fra verdensrommet deltar i styringen av verden. Og fire prosent av USAs befolkning er ganske mange mennesker! slo Myers fast.

Han mener vitenskapsfolk som ikke konfronterer dette, gjør seg skyldig i en unnlatelsessynd. Han mener også utdanning må selges inn som noe mer positivt. Myers kritiserte de vanlige argumentene som brukes for å få ungdom til å velge utdanning, blant annet at de loves en "spennende og godt betalt jobb".

– Jeg tror ikke dette fungerer. Det slike argumenter egentlig sier er at "det er vondt, men du har godt av det". Det er ikke måten å inspirere ungdommer på. Du må heller ikke skrike kunnskap til ungdom. De må finne det ut selv, prøve, feile, og ta lærdom av det. Det er også en feil å deklarere utdanning som "a matter of national prestige". Dette er typisk USA. Det gjør ikke at ungdommen får lyst til å lære, konstaterte PZ Myers.

Se flere bilder fra den rumenske humanistkonferansen her