Sophie Lancaster ble ble drept fordi hun tilhørte goth-kulturen og så annerledes ut. Nå jobber moren på heltid mot hatkriminalitet.

Drept fordi hun så annerledes ut

I 2007 ble 21 år gamle Sophie Lancaster mishandlet til døde av en guttegjeng fordi hun var en del av goth-kulturen. Fritanke.no møtte moren hennes i Romania. (31.5.2013)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 31.05.2013 kl 15:31

Natten mellom den 10. og den 11. august 2007 ble Sophie Lancaster og kjæresten hennes Robert Maltby angrepet av en guttegjeng på vei hjem, i en park i den nord-engelske småbyen Bacup. Guttene angrep først kjæresten Robert, men da Sophie styrtet til for å hjelpe, ble hun også angrepet. To uker senere døde Sophie av skadene. Kjæresten Robert overlevde.

– Ansiktet og hodet hennes var ikke til å kjenne igjen. De kan ikke ha gjort annet enn å tråkke og sparke på hodet hennes. Resten av kroppen var uskadet, forteller Sophies mor, Sylvia Lancaster.

Hun var invitert til Romania i forbindelse med den internasjonale humanistkonferansen i Bucuresti sist helg.

– Sophies ble drept for en grunn, og det var fordi hun så annerledes ut. Hun og kjæresten var gothere. Sophie hadde dreads, piercinger, tatoveringer, svart sminke, miniskjørt og nettingstrømper med store hull. Det var tydeligvis veldig provoserende for guttegjengen i 15.-16-årsalderen, sier hun.

Dette var hatkriminalitet

Sylvia Lancaster forteller om kampen for å få drapet på datteren klassifisert som hatkriminalitet. En slik klassifisering fører nemlig til strengere straff. Politiet ville først ikke tiltale guttene for hatkriminalitet fordi de mente drapet ikke tilfredsstilte kriteriene for dette (hets mot seksuell legning, hudfarge eller religion, blant annet).

Da bestemte moren seg for å gjort noe med loven.

– Det er opplagt at de ble angrepet fordi de så annerledes ut. Det var den entydige konklusjonen til politiet. Det var opplagt hatkriminalitet. Angrepet var helt uprovosert, forteller Sylvia Lancaster.

Etter hvert fikk hun medhold i at hets og trakassering mot subkulturer også måtte regnes som hatkriminalitet. Guttene ble dømt til lange fengselsstraffer, selv om moren mener noen av dem slapp for billig unna.

– En av dem tilstod den dagen rettssaken begynte og fikk en stor strafferabatt. Det likte jeg ikke, sier hun.

Drapet og den påfølgende rettssaken fikk svært stor og riksdekkende oppmerksomhet i Storbritannia. Sylvia Lancaster var i møter med tidligere statsminister Gordon Brown og justisminister Jack Straw. Hun sitter nå i regjeringens “Hate Crime Advisory Board».

Les mer om drapet på Sophie Lancaster på Wikipedia.

Bruker datterens død til å bekjempe intoleranse

Etter datterens død har moren stiftet organisasjonen Sophie Lancaster Foundation. Målet er å bekjempe hatkriminalitet, fremme toleranse og forsvare retten til å være annerledes.

Organisasjonen har vokst seg stor. De har i dag råd til å ha to personer ansatt på heltid, og er også i ferd med å spre seg til flere land, blant annet til Russland, Romania og Mexico. Sylvia Lancaster har knyttet kontakter til en rekke kjendiser som Vivienne Westwood, Courtney Love, Adam Ant og Boy George. De markedsfører seg spesielt ved å arrangere konserter og andre tilstelninger i Sophies navn. Det er også mulig å kjøpe t-skjorter og en lang rekke promo-produkter med Sophie-logo.

Organisasjonens slagord er bygget på forbokstavene i Sophies navn: Stamp Out Prejudice, Hatred and Ignorance Everywhere. Ikke overraskende er goth-miljøet sterke støttespillere.

– Vi vil ikke at Sophie skal ha dødd forgjeves. Målet er å få mer toleranse i samfunnet. Vi må akseptere at folk er ulike. Ingen skal bli drept på grunn av hvordan de ser ut, sier Sylvia Lancaster.

Brukes i sminkemarkedsføring

Den kanskje viktigste sponsoren til Sophie Lancaster Foundation er sminkemerket Illamasqua. De markedsfører seg spesielt mot goth-miljøet, der tung sminke inngår som en del av uttrykket.

Sylvia Lancaster synes ikke dette er problematisk.

– Uten støtten fra Illamasqua hadde vi aldri greid å utvikle oss og fått den oppmerksomheten vi har fått. De har hjulpet oss med grafisk design, markedsføring og pr-arbeid. Vi hadde aldri greid oss uten dem. Selvsagt bruker de Sophies sak for å markedsføre seg, men det er uproblematisk så lenge vi får oppmerksomhet om en viktig sak. Det er en vinn-vinn situasjon, sier Lancaster til Fritanke.no.

Black Cat Campaign

Som nevnt har Sophie Lancaster Foundation spredt seg også til Romania. Det er den rumenske humanisten Remus Cernea som har tatt med seg konseptet østover. Kampanjen er tett knyttet til den rumenske humanistbevegelsen. Navnet på den rumenske avleggeren er Black Cat Campaign.

– Målet vårt er å øke aksepten for annerledeshet i Romania. Vi sliter med svært fordømmende holdninger til homofili, transseksualitet og subkulturer. Det prøver vi å gjøre noe med her, på samme måten som Sophie Lancaster Foundation jobber i Storbritannia, sier Remus Cernea.

Samleside med pressedekning av drapet på Sophie Lancaster og den påfølgende rettssaken.

Nøkkelord

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor Oskar Skarsaune har skrevet en gavepakke til de som er kritiske til folkekirken, mener den liberale presten Sunniva Gylver.

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Konspirasjonsteoretiker David Icke har vært på norgesbesøk.

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

Ina Tin har kjempet for menneskerettigheter og ytringsfrihet som aktivist og medarbeider i Amnesty i over 20 år.

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...