Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Skoleelever deltok på en feiring organisert av karismatiske kristne i Uganda. Det de feiret var at president Yoweri Museveni i februar 2014 undertegna loven som åpnet for dødsstraff for homofili i landet. Det er denne loven, i utvidet forstand, som landet nå ønsker å gjeninnføre.

Uganda forsøker igjen å innføre dødsstraff for homofili:

– Religion brukes for å innskrenke grunnleggende menneskerettigheter

Ina Nygård Mossin, internasjonal seniorrådgiver i HEF, mener Ugandas anti-LHBT-lovgivning må ses i sammenheng med misjonering fra en karismatisk kristen bevegelsen i USA.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

I 2014 ble et lovforslag om å innføre dødsstraff for homofili Uganda stanset av domstolene. Sist uke ble det kjent at en tilsvarende lov igjen vil bli lagt frem i det afrikanske landet. Nå også med forbud mot rekrutering og fremme av homofiles rettigheter.

Loven, som ikke bare forbyr seksuelle handlinger mellom to av samme kjønn, men også berøring som kan tolkes i den retning, ble første gang lagt frem i Uganda i 2009. Loven har imidlertid «bare» hatt hjemmel for å gi livstidsdom, noe som altså ikke er nok hverken for tilhengere av loven i parlamentet eller landets president siden 1986, Yoweri Museveni. Presidenten var også pådriver forrige gang loven ble lagt frem.

Landets etikkminister, Simon Lokodo, mener ifølge NTB/AP at det nye lovforslaget vil få stor oppslutning når det blir lagt fram i nasjonalforsamlingen innen utgangen av året.

Flere land, inkludert Norge, stanset i 2014 bistanden til landet da loven første gang ble innført. Det var imidlertid ikke internasjonalt press som gjorde at domstolene opphevet dødsstraff, men en teknikalitet; det var for få representanter tilstede i salen da den ble forsøkt vedtatt.

Da nyheten om gjeninnføring ble kjent, uttalte leder i Fri – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Ingvild Endestad, tilVårt Land at foreningen er dypt bekymret over lovforslaget, som vil ramme en allerede svært utsatt gruppe i Uganda.

– Det er et alvorlig inngrep i alles ytringsfrihet og vil også kunne ramme de som gir helsehjelp, helseinformasjon eller som arbeider for grunnleggende menneskerettigheter, sier Endestad til Vårt Land.

Angrep humanister

Det å forsvare homofiles rettigheter i Uganda har for øvrig lenge vært risikofylt. I 2014 skrev Fri Tanke om grove angrep rettet mot humanister i landet. Advokat og aktiv i Human-Etisk Forbunds lokale søsterorganisasjon HALELA, Kato Musaka, opplevde den gang at huset hans ble angrepet av en mobb og at bilen hans ble satt i brann.

Mukasa har arbeidet med menneskerettigheter siden 2005. Han har også skrevet en bok der han forsvarer LHBT-rettigheter. Han skal også ha blitt angrepet ved flere anledninger på sin arbeidsplass.

– Ettersom HALEA er en ikke-religiøs organisasjon, er det dessverre mange som har lagt oss for hat og som stempler oss som «Satan» og «anti-afrikanske». Jeg har blitt angrepet på Facebook, og blir skjelt ut i mediene, sa Mukasa den gang.

Amerikansk hat-evangelisering

Ugandas statsinstitusjonaliserte overgrep mot LHBT-personer har blitt satt i sammenheng med amerikanske karismatiske bevegelsers misjonering i landet. En analyse Human-Etisk Forbunds paraplyorganisasjon, Humanists International, har gjort i forbindelse med The Freedom of thought report viser blant annet at David Bahati, en av pådriverne for loven som første gang ble lagt frem i 2009, kan knyttes til flere amerikanske evangelister, blant dem kjente anti-LHBT-aktivister som Scott Lively og American Familiy Association.

– Ugandas anti-homofili-lovgivning må ses i sammenheng med at en karismatisk kristne bevegelse som står særlig sterkt i USA, over tid har jobbet målrettet internasjonalt for å fremme sine kjernesaker. Dessverre ser vi over hele verden at religion i økende grad brukes for å legitimere innskrenking av grunnleggende rettigheter, ofte under dekke av å styrke såkalte «familieverdier», sier Ina Nygård Mossin, internasjonal seniorrådgiver i HEF.

I det opprinnelige utkastet til loven var det også påbud om å angi enhver handling som ble assosiert med homofili til myndighetene. Dette ble imidlertid ikke vedtatt. Det er derimot uklart om det vil legges frem når loven altså igjen skal behandles i Uganda.

Siste med #dødsstraffVis flere

Iran Human Rights: 753 personer hengt i fjor

Iran Human Rights: 753 personer hengt i fjor

Iranske myndigheter henrettet 753 personer ved henging i fjor, det høyeste tallet på over 15 år, ifølge Iran Human Rights. Den norske aktivisten Mahmood Amiry-Moghaddam synes det er paradoksalt at Vesten forbedrer forholdet til Iran mens antall henrettelser øker. (10.3.2015)

Indondesia: dødsstraffmotstandere i motvind

Indondesia: dødsstraffmotstandere i motvind

Rundt 70 personer sitter på dødscelle, dødsdømt for narkotikasmugling i Indonesia. Disse står i umiddelbar fare for å bli henrettet etter at den nye presidenten har bestemt å gjennomføre dødsdommene.

Ateister og humanister trues, forfølges og angripes

IHEU-rapporten om religionsfrihet:

Ateister og humanister trues, forfølges og angripes

– At Norge er i ferd med å styrke sine bånd til Saudi-Arabia er i lys av rapporten direkte skammelig, skriver lederne i Human-Etisk Forbund og Humanistisk Ungdom. (15.12.2014)

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...