Tidligere i år skrev Fri tanke om at situasjonen for kvinneaktivister i Iran aldri har vært verre. Mye tyder nå på at det har gått fra galt til enda verre siden menneskerettighetsadvokaten Nasrin Sotoudeh ble dømt til 38 år i fengsel, og 148 piskeslag for aktivisme.

Bare i løpet av de siste månedene har flere journalister, menneskerettighetsforkjempere og kvinneaktivister blitt arrestert og fått lange fengselsstraffer.

I august ble tre kvinner, som hadde vært holdt fengslet siden april, dømt til tilsammen 55 år i fengsel. Dette var Monireh Arabshahi, Yasaman Aryani og Mojgan Keshavarz. Lovbruddet? De tre kvinnene nektet å ta på seg hijab i en demonstrasjon på kvinnedagen 8. mars i år.

Skal trues til taushet

I slutten av september ble broren, svigerinnen og søsteren til eks-mannen til den iransk-amerikanske kvinnerettighetsaktivisten Masih Alinejad fengslet.

Rådgiver Madyar Saminejad i Amnesty Norge følger utviklingen i Iran tett. Han forteller til Fri tanke at det ikke er kjent hvor Alinejads familie er fengslet, eller under hvilke forhold de holdes under. Det som derimot er kjent er det Saminejad omtaler som det iranske regimes metode for å true aktivister til taushet. I og med at Alinejad oppholder seg i utlandet går myndighetene etter hennes familie for å få henne stilnet.

Masih Alinejad har igangsatt flere aksjoner for å bedre forholdene for kvinner i Iran. Den mest kjente er #whitewednesday der kvinner deler bilde av seg selv i hvitt hodetørkle, eller helt uten hijab i protest mot Irans påbud om tildekning. Ifølge Saminejad har aksjonen fått bred støtte i løpet av de fire årene den har holdt på. Det er også derfor myndigheten slår hardt ned på kvinnene som gjentatt aksjonerer for retten til selv å velge hvordan de skal kle seg.

Redd for smitte

Bakgrunnen for at fengslingene kommer oftere og med stadig lenger straffer, forklarer han med både interne og eksterne politiske forhold. Det ene handler om at det er økonomisk krise i landet, en krise som forverres av det betente forholdet til USA og sanksjonene i kjølevannet av dette.

– De iranske myndighetene er redde for at kvinnenes aksjoner skal smitte over på andre grupper. Innstrammingene rammer ikke bare de som arbeider for kvinners rettigheter, men alle som jobber for menneskerettigheter i Iran. Det slås hardt ned på, fordi myndigheten ikke vil ha noen form for opptøyer, sier Saminejad, og viser til hvordan demonstrasjoner for økonomiske reformer for tre år siden ble møtt med kuler.

Mer oppmerksomhet er viktig

Saminejad etterlyser et større engasjement fra EU og andre som kan legge press på Iran for å bedre forholdene for menneskerettighetsforkjempere, og menneskerettighetene, i Iran. Han oppfordrer også vanlige mennesker i Norge, og resten av verden, til å engasjere seg i kampanjer for å få frigitt aktivistene som nå sitter fengslet.

– Det er viktig at det blir mer oppmerksomhet rundt dette. Det gjelder i vanlige medier og på sosiale medier. Masih Alinejad gjør for eksempel en fantastisk jobb på nett for å synliggjøre situasjonen for kvinner og menneskerettighetsaktivister i Iran. Men mange flere må bruke sine sosiale medieprofiler til å si ifra.

Denne uken har Amnesty Norge derfor også lansert en Facebook-kampanje til støtte for Yasaman Aryani (24) som skal være flyttet fra et fengsel til et annet, uten kjent begrunnelse. Amnesty ber om din stemme, og den kan gis ved å kommentere direkte på Irans øverste ledere Ayatollah Khameneis Facebook-vegg.

Mer om aksjonen: Yasaman (24) tok av seg hijaben og delte ut blomster til kvinner på t-banen i Teheran. For dette er hun dømt til 16 år i fengsel.

Saminejad vedgår at situasjonen kan se håpløst ut akkurat nå. Men at det er helt nødvendig å beholde håpet, for jo mer oppmerksomhet verden gir Irans undertrykking av alle som jobber mot vold og undertrykking, jo vanskeligere blir det å holde forholdene skjult.

Global tendens

Human-Etisk Forbund (HEF) er blant organisasjoner som engasjerer seg for kvinners rettigheter i Iran.

– Situasjonen for kvinner i Iran føyer seg dessverre inn i en større global tendens; vi ser at religion i økende grad benyttes for å innskrenke grunnleggende rettigheter, sier Ina Nygård Mossin, internasjonal seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund.

– Gjennom den internasjonale kampanjen Protect Humanists at Risk jobber Human-Etisk Forbund for å beskytte menneskerettighetsaktivister som befinner seg i særlig risiko for vold og overgrep i land som Saudi Arabia, Iran, og Pakistan.

Iran tronet i 2018 for øvrig nest nederst på The Freedom of Thought Report, som utgis av Human-Etisk Forbunds internasjonale paraplyorganisasjon Humanists International Rapporten er den eneste i verden som systematisk rapporterer på situasjonen for tros- og livssynsfrihet i alle land.

Les også:

Amnesty: Aldri vært verre for kvinneaktivister i Iran og Saudi-Arabia