Skal det vere ok å meine at skeive ikkje skal ha moglegheit til å gifte seg, spør Dan-Raoul Miranda. Her med bilete frå Human-Etisk Forbund si prosesjon på Europride 2014 i Oslo. Foto: Dan-Raoul Husebø Miranda

Homofobi, rasistar og ytringsfridom

Kvifor vert eigentleg kritikk av skeive sine rettar møtt med skuldingar om rasisme? Og er det eit problem?, spør Dan-Raoul Husebø Miranda.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.11.2014 kl 14:43

Det skrivast ein del om rapporten «Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt» for tida. Det er ein ganske omfattande rapport, som ser ganske bra ut, men eg vil halde meg til ein av sakane som kom opp i etterkant av denne. I Vårt Land har dei no ein serie av artiklar knytta opp til denne rapporten, med ein del fokus på religion og religiøse. Ein av artiklane tar opp at ein risikerar å bli stempla som rasistar dersom ein kritiserer homofili, og det vil vere hovudtemaet her.

No er det vel ikkje overraskande at ein del religiøse (kanskje spesielt konservative) opplevar problemer med å kunne uttale seg om problemstillingar knytta til skeive [Her innunder homofile, lesbiske, bifile, panfile, aseksuelle, intersex, transseksuelle, kjønnsskeive og meir.]. Det litt overraskande er meir at dei ikkje ser ut til å skjønne parallelen til rasisme.

For å gjere dette litt enklare, har eg valt å ta utgangspunkt i Store norske leksikon si definisjon her:

Rasisme, tradisjonelt forstått som en oppfatning eller sett av holdninger som tar utgangspunkt i at mennesker kan deles inn i distinkte «raser», og at disse kan rangeres etter deres verdi.

No er det ikkje dermed sagt at skeive er ein eiga distinkt rase, men i vidare definisjon, kan me lese:

Det moderne rasismebegrepet, ofte kalt nyrasisme, inkluderer andre egenskaper ved mennesker enn rase, som kultur. Da kan rasisme forstås som at noen mennesker med en annen kultur er av mindre verdi enn andre.

Heller ikkje dette vil direkte ramme skeive, om enn ein kan sjå at rasismebegrepet nok er ganske mykje viare enn å bare omhandle oppdeling av mennesker i forskjellige rasar. Vidare er kanskje «Rasediskriminering» det mest interessante her:

Med rasediskriminering forstår man gjerne det å nekte individer eller grupper de samme muligheter og rettigheter som andre nyter godt av i et samfunn på grunnlag av biologiske eller etniske kjennetegn, religion, nasjonal opprinnelse eller andre egenskaper som kan gi opphav til raseforestillinger. [Mi utheving]

Og her kjem hovudpoenget: Å nekte skeive rettar (jobb, heim, giftemål, samliv, adoptere barn m.m.) bare fordi dei er skeive, er diskriminering. Det er ikkje basert på rasisme (i kvart fall «rasisme» som eit folkeleg begrep eller her SNL si definisjon). Men det går ut på det same. Ein nektar individ/gruppar (skeive) dei same moglegheitane og rettane som andre nytar godt av i samfunnet.

Og dermed reagerer folk så sterkt på det, og kanskje sterkare enn dei reagerer på reinspikka rasisme, nettopp fordi at skeive er i alle demografiar: Kristne, jødar, muslimar, humanistar, etninske nordmenn, nye landsmenn, og så vidare. Det står oss nærmare, og tanken på at venn(inna), bror/søster, mor/far, barn, søskenbarn, kollega eller kva det no skal vere ikkje skal ha same moglegheit til å få jobb, gifte seg med den dei elskar eller få lov til å adoptere barn byr ein ganske sterkt imot.

Eit lite sidesprang sida eg veit at det kjem til å komme opp: Ja, skeive bør ha lov til adoptere barn. Kvifor skulle dei ikkje ha det?

Fordi dei treng både ein mor og ein far? Det finnast ganske mange folk som vaks opp utan mor eller far som det går utruleg bra med, og det vaks opp mange som hadde nok hatt det betre utan ein av dei. Kjønnet til ein person har mykje mindre å sei, enn deiras ferdigheiter som foreldre. Og den logiske konsekvensen her ville vore å forby aleineforeldre, som verken er realistisk eller føremålstenleg. Og dei som hevder at det er skadeleg med skeive foreldre? Prøv igjen:

Forskning visar konsistent at homofile og lesbiske foreldre er like skikka og kapable som heterofile foreldre, og barna deiras er like psykologisk friske og veltilpassa som dei oppdratt av heterofile foreldre. [Mi oversetting]

Fordi det er unaturlig med skeive? Nei, det er det ikkje.

Fordi det er mot Bibelen/din hellige bok? Og så? Det er din hellige bok, ikkje alle andre sin. Og på same måte som det ikkje lengre er akseptert at ein holder slavar, er det heller ikkje lengre akseptert at ein diskriminerar elles mot andre med grunnlag i ein hellig bok.

I det store og heile så er det gode grunnar til at mindretalets stemme ikkje bler hørt i «homofilidebatten». Det er dermed ikkje sagt at dei ikkje skal få slippe til. Det betyr bare at deirast argument så langt ikkje har strukket til. Eg er svært open for at det er relevante argument der ute som med rette kan problematisere skeives rettar og moglegheitar, og eg vil gjerne høyra dei. Men då må dei vere basert på fakta, vitskap og faktiske forhold - og ikkje 2 000 år gamle religiøse tekstar.

(Det skal nemnast at eg sjølv identifiserar meg som panfil og kan nok av mange sjåast på som farga i debatten. Eg håpar at eg har klart å få til eit (relativt) nyansert bilete her, men er open for forslag om betringar.)

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...