Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Henza Arwan: Styreleder i Salam, en organisasjon for skeive med muslimsk bakgrunn - troende eller ikketroende. Lege under spesialisering i barne- og ungdomspsykiatri. Oppvokst i muslimsk familie. Foto: Salam

Religionskritikk:

– Jeg tror på eksponeringsterapi

Styreleder Henza Anwar i Salam mener behovet for religionskritikk er stort, men den må være konstruktiv.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.04.2020 kl 11:06

Henza Anwar (29) er styreleder i Salam, en frivillig organisasjon som arbeider for skeive med muslimsk bakgrunn. Organisasjonen er blant annet aktiv i samfunnsdebatten, gjør skolebesøk, organiserer samlinger for medlemmer og interesserte med blant annet feiring av Eid og Ramadan, og driver opplysningsarbeid om homofobi, islamofobi, sexisme og antisemittisme. Et av fremtidsprosjektene er en feministisk moske.

RADIKAL REFORMKRITIKK

Anwar mener det er et behov for religionskritikk, og at behovet er stort.

– Men måten det føres på er ikke alltid konstruktivt, og dermed vil effekten av kritikken forsvinne. Det er synd. Salam i seg selv tenker jeg er reformativ kritikk. Det er nokså radikalt å påstå at islam og homofili kan gå hånd i hånd. Og vi jobber for at dette ikke lenger skal anses som en radikal tanke. Mye av dagens religionspraksis er basert på utdaterte tolkninger av skriftene, og utdaterte holdninger.

Disse holdningene mener hun bestemt ikke alltid er forenlige med dagens samfunn. Samtidig som akkurat dette er paradoksalt, ettersom hun sier: Koranen skal angivelig være universell og aktuell for enhver tidsalder.

– Det er altså potensial for endring. Salam er viktig fordi vi synliggjør mangfoldet av muslimer og skeive. Vi viser at det er mulig, og at det ene ikke trenger utelukke det andre.

MED OG UTEN HIJAB

Den nyforlovede legen, som til vanlig spesialiserer seg i barne- og ungdomspsykiatri, er del av mangfoldet selv. Forloveden er også kvinne. Og Anwar har selv hatt en periode der hun bar hijab.

– Det var etter at jeg hadde hatt min første jentekjæreste. Jeg fikk en reaksjon, og fant selv støtte i troen, sier Anwar, som vedgår at hun den gang nok skammet seg, men ikke plages av skam i dag. Ikke sånn, i hvert fall.

Hijaben var på en stund, og så tok hun den av igjen, da hun var universitetsstudent i Slovakia. Det var noe med å komme ut av Norge, bytte miljø, forteller hun.

Men aller mest handlet det om at hun ikke fant noen logisk grunn til at et klesplagg skulle representere henne eller noen tilhørighet.

Hun fant heller ingen logikk i de religiøse ritualene. I det hele tatt fant hun mange logiske brister.

– På videregående pleide det være diskusjoner med klassekamerater som fastet (under ramadan). Jeg ble helt satt ut av at det var så mye som var greit å kalle haram under ramadan, men helt greit resten av året. Holdningene var helt absurde og de ble uttrykt sterkt.

TRUSLER OG TRAUMER

Hun understreker flere ganger i løpet av samtalen at hennes personlige historie har vært langt lettere enn for flere andre med liknende bakgrunn. Hun har bekjente som har mottatt trusler, bare for å være den de er, elske den de elsker.

Det er også derfor hun fremhever Salam som en mulighet for et trygt rom. En møteplass – for mange også muligheten til en «familie» som aksepterer dem for den de er. Akkurat det jobber hun også med i egne nære relasjoner, i tillegg til utadrettet gjennom Salam.

I et intervju med Blikk har grunnleggeren av Salam, Thee-Yezen Al-Obaide, sagt at alle skeive muslimer er traumatiserte. Anwar er enig, men understreker at det ikke nødvendigvis er snakk om traumer i klinisk PTSD-forstand.

Mens Al-Obaide er åpent troende muslim, er imidlertid Anwar agnostiker og definerer seg som kulturell muslim.

Salam stiller ingen krav om personlig religiøs tro. Organisasjonen er åpen for alle med skeive med en eller annen form for tilknytning til islam eller muslimsk kultur. Salam er grunnleggende feministisk og anti-rasistisk, og for likeverd.

IKKE I KORANEN

Dermed er det kanskje ikke overraskende at det internt eksisterer ulike syn på håndtering av religionskritikk.

Anwar er blant dem som ønsker religionsreform. For henne er det ikke slik at det er noen åpenbar grunn til at noen muslimer skal vende seg til homofobe verdensanskuelser. Det hele er et spørsmål om tolkning av de hellige skriftene.

– Det står ingenting direkte om homofili i Koranen. Historien om Sodoma og Gomora er et narrativ om straff for seksuelle overgrep. Det handler om menn som voldtar menn. Overgrep og sex er ikke det samme. De eneste skriftstedene som er eksplisitte er andre tekster enn Koranen selv.

Hun sammenlikner det med mange muslimers syn på hunder. I Koranen er hunden omtalt som en lojal følgesvenn og som jakthund. Likevel vil mange muslimer hevde at hunder er urene og ikke verdige som for eksempel kjæledyr. Akkurat nå med unntak av hennes egen familie, om enn det har tatt litt tid.

– Jeg tror på eksponeringsterapi. Til å begynne med trakk de seg unna og ville ikke kose med henne, men nå får Bellski hoppe rett opp i sofaen. Når det kommer til aksept av at jeg er lesbisk er det fortsatt «a work in progress», men jeg tror at det vil komme – la oss se!

Skulle det ikke skje, viser hun imidlertid til et stort og trygt nettverk, som Salam. Det er ikke sånn at hun står på bar ekskludert bakke.

– Det er viktig å håpe på det beste, og være forberedt på det verste, sier Anwar.

Intervjuet ble opprinnelig publisert i Fri tankes papirmagasin i mars 2020.