WASHINGTON DC: – Fundamentalistene skjønner ikke hva islam er. Men samtidig; de får bare holde på. De er som barn. Jeg bryr meg ikke om dem, sier en smilende Daayiee Abdullah.

Han er en av verdens svært få åpne homofile imamer. Nå er de åtte, og det er ganske mange flere enn bare for kort tid siden.

– Før var det bare meg og Muhsin Hendricks i Sør-Afrika. Men nå er vi faktisk blitt åtte. Det er en i Paris, en i Amsterdam, samt en i hver av byene Toronto, Melbourne og Beijing. Så vi er i sterk vekst over hele verden, sier han og bryter ut i nok en breial og smittsom latterkule.

– For man må jo ha humor. Folk som ikke er stand til å le av seg selv, må ha det vanskelig. I hvert fall muslimer som ikke tåler å se tegninger av profeten, slår han fast.

– Ja, hva synes du egentlig om dem?

– De tegningene er jo morsomme! Jeg lo spesielt mye av den med Muhammed og han tegneren fra Charlie Hebdo som kysser så sikkelet renner. Veldig treffende! Hvis folk ikke greier å forstå at dette er politiske ytringer, så er de dumme. Så nei, jeg blir ikke provosert av tegningene. Jeg synes det er dumt med folk som er så seriøse at de ikke kan le av seg selv. Troen deres må være veldig liten. Den er basert på at noen må lystre dem og de reglene de har satt opp. I hodet deres er alle andre enn dem selv syndere. Det er intolerant. De har ingen støtte for dette i islam, og jeg orker ikke å bry meg så mye som det, sier han etterfulgt av nok en latterkule.

– Er du ikke redd for at fundamentalister skal angripe deg når du utfordrer dem så sterkt?

– Nei, vet du, jeg orker ikke å bry meg som sagt. Jeg kan ikke styre livet mitt etter det, og gå rundt og være redd. For 20 år siden kanskje, men nå har jeg blitt så gammel at det får være det samme. Jeg lever livet mitt, og når jeg dør vil jeg bli dømt for hva jeg gjorde, og ikke ut fra hva de mener jeg burde gjort og ment. De får skrive så mange stygge ting om meg på nettet de bare orker. Finner jeg noe virkelig ille, går jeg til FBI med det. Men det er ikke så ofte. Som regel er det bare de vanlige besvergelsene. Hvis det kommer noe, sier jeg bare «hvis det er slik du føler det, så skal jeg få deg dømt og sendt deg tilbake til Al-Shabaab! God tur!» sier jeg da, ha-ha-ha, utbryter han mens latteren igjen runger over kafebordet.

– Hvorfor tror du så mange muslimske teologer er uenig med deg?

– De er et kulturelt produkt av sin samtid, og tør ikke utfordre flertallet. Mange er dessuten utdannet i Pakistan og Saudi-Arabia og slike konservative land, og står i et avhengighetsforhold til dem. Du biter ikke hånden som forer deg. Det er trist hvordan dette fungerer. Det er gode eksempler på at bruken av hijab i Indonesia økte etter at imamene der hadde vært i Saudi-Arabia og lært hva som er «riktig islam». Det er trist når det går i den retningen, sier han.

Han synes jevnt over det ikke er noe problem å bli respektert av andre teologer, til tross for uenigheten rundt homofili.

– Når jeg diskuterer med dem, sier de at de respekterer meg som en muslim selv om vi er uenige om noen saker. Det viktigste er at vi er enige om Gud, og at Muhammed er hans sendebud. Jeg har selv hatt spirituelle visjoner og kontakt med Gud, så der er jeg ikke i tvil, sier han.

Kunnskap er beste medisin mot islamofobi

Daayiee Abdullah ble født i 1954 i Detroit, Michigan, under navnet Sidney Thompson. Der vokste han opp i et kristent hjem. Den unge Sidney hadde en åndelig lengsel, men følte seg ikke hjemme i kristendommen. Han utforsket buddhisme og hinduisme, men det var da han oppdaget islam at han skjønte at han hadde kommet på rett hylle. Han endret navnet sitt og ble muslim i en alder av 30 år.

Siden den tid han han bodd mange steder i verden – Australia, Kina, Taiwan, Saudi-Arabia og San Francisco, men siden 1978 har han bodd i Washington DC.

– Nei, jeg tror ikke jeg skal reise tilbake til Saudi-Arabia. Det er ikke trygt for meg akkurat nå, sier han.

I Washington har han jobbet som direktør i Muslim for progressive values, sittet i styret i Al-Fatiha Foundation, samt ledet muslimsk bønn i Light of Reform Mosque. Han bruker også mye tid på samtaler med muslimer i krise. I dag er han direktør for et utdanningssenter for muslimer i i Washington DC – Mecca Institute.

– Den eskalerende konflikten mellom vesten og den muslimske verden er skremmende. Ett av hovedmålene i Mecca Institute er å gjøre noe med det gjennom å spre kunnskap om islam. Islamofobi er egentlig basert på uvitenhet. Det er veldig menneskelig, men heldigvis er det mulig å gjøre noe med det, sier han.

Hadith gjelder ikke

Men hvordan forsvarer han at homofili tolereres i islam? Hovedpoenget er at islam, som alle andre religioner, må tolkes. Det er helt feil at Koranen kom «direkte fra Gud» og derfor må leses «bokstavelig», slår han fast.

– Jeg tror de fleste andre sitter fast i en spesiell kulturelt betinget forståelse av dette. De tør ikke utfordre fordommene. Men tidene forandrer seg. Alt må tolkes, hele tiden. Vi kommer ikke utenom det. Gud dikterte Koranen til Muhammed, men mesteparten ble ikke skrevet ned før lenge etterpå, av andre. Koranen er ikke «skrevet av Gud». Dette gikk gjennom mennesker, og da kom det selvsagt et kulturelt lag på det hele, noe som gjør at man hele tiden er nødt til å tolke det som står i Koranen ut fra den tiden og den kulturen den ble skrevet ned i. Det er ikke så veldig annerledes enn Bibelen egentlig, sier han.

Som eksempel nevner han dette med at «kvinner skal dekke seg til», noe som gjør at mange muslimske kvinner bruker hijab eller niqab. Dette kan imidlertid like godt handle om at det var viktig å skjule kvinnene for landeveisrøvere, eller at det er viktig at de dekker til brystene. Dette er like legitime tolkninger som at de skal dekke til håret eller ansiktet, konstaterer han.

– Det viser at vi må tolke alle sammen. Fundamentalistene gjør det de også, selv om de ikke vil innrømme det, sier han.

Når det gjelder hadith – historiene om profetens liv, hva han sa og gjorde – mener Abdullah at man ikke trenger legge vekt på dette i det hele tatt.

– Hadith er fullstendig nedtegnet av andre, til dels lenge etterpå, og er ikke troverdig. Jeg er opptatt av å søke kildene, og da er Koranen den eneste og beste kilden vi har, selv om den selvsagt også må tolkes og forstås som en helhet som sagt. Man kan for eksempel ikke bare plukke ut et vers og legge all vekt på det, når det kanskje står noe helt annet et annet sted. Man må se på helheten og bestemme seg for hva som egentlig ligger bak det hele. Man må se bak de kultur- og tidsspesifikke detaljene og finne ut hva den dypere meningen er, sier han.

– Ikke noe homofiliforbud i Koranen

Når det er sagt, så er det også et vesentlig poeng at det ikke står noe eksplisitt forbud mot homofili i Koranen, understreker han.

– Nei, det gjør ikke det. Det bibelsitatet fra Det gamle testamentet som kristne homomotstandere bruker er mye tydeligere enn teksten noen tolker som et homoforbud i Koranen. Men heller ikke Bibelen har noe forbud. Fordømmelsen av «menn som ligger med menn», handler om voksne romere og grekerne som hadde sex med unge gutter. Det var noe kristne og jøder tok avstand fra, sier han.

Abdullah forteller at det i Koranen står at Gud har skapt oss med ulike språk og farger, og at vi må bli kjent med hverandre.

– Hvordan kan homofiendtlige muslimer vite at dette ikke betyr at også ulike seksuelle legninger skal respekteres? Det er en helt legitim tolkning, og så lenge det ikke står noe i Koranen som entydig kan tolkes i motsatt retning så har de ikke noe å vise til. Det som egentlig står i Koranen er at man ikke skal undertrykke de som er annerledes enn seg selv. Det er noe jeg prøver å holde meg til, sier han.

Abdullah mener det er på høy tid at islam blir reformert. Reform av religionen er noe som alltid har skjedd når tidene forandrer seg, og det må skje nå også, mener han.

– Etter hvert som tidene forandrer seg, forstår vi tekstene må en annen måte. Det er mennesker som har skrevet, tolket og forstått disse tekstene. Så hvorfor skal ikke vi også ha lov til å legge vår beste forståelse til grunn i vår tid, når det gjelder å finne ut hva tekstene faktisk sier, spør han.

Tette bånd til Norge

Daayiee Abdullah har tette bånd til Norge. I 2013 var han en tur over, og besøkte da blant annet Human-Etisk Forbunds gamle hovedkvarter Humanismens hus i Oslo. I 2010 var han også i landet. Da deltok han blant annet på et dialogmøte på Litteraturhuset i Oslo i regi av organisasjonen LIM (Likestilling, Integrering og Mangfold). Han er også tilknyttet Skeiv verden.

Abdullah kjenner godt til det norske miljøet som er opptatt av denne typen problematikk. Han har til og med vært i debatt med den fundamentalistiske Oslo-baserte studentgruppa Islamnet.

– Hva syntes Islamnet om ditt syn på homofili i islam?

– En person derfra gikk opp på talerstolen og sa at jeg var en synder. Jeg brydde meg ikke noe om det. Jeg vet ikke hva som foregår oppe i hodet på sånne folk. Jeg kan ikke ta ansvar for hva de mener, og de får ha sine problemer i fred for meg. Vi får håpe de lærer når de blir voksne, smiler han.

Til sommeren har Abdullah planer om å reise til Norge igjen, hvis nordmennene, deriblant Human-Etisk Forbund, greier å få finansieringen i orden. Da skal det dras i gang program for å lære norske studenter en inkluderende versjon av islam, forteller han.

– Human-Etisk Forbund har sagt at de vil bidra, og det er jo bra. Vi skal lære nordmenn, både muslimer og andre, at islam har et positivt og livsbejaende budskap. Alt som smaker av politikk må ut. Islam er religion, ikke politikk. De to tingene må holdes strengt adskilt. Islam fungerer best i et sekulært samfunn. Dernest fjerner vi alt som har med hadith å gjøre. Når man rensker det opp på den måten, så blir islam renere og basert på historiske fakta. Det er det historiske islam som er det sentrale for meg. Ikke alt det andre som mennesker har diktet opp, sier han.