Kontakt
Til sammen 72 barn og voksne døde av meslinger i Europa i 2018, melder Verdens Helseorganisasjon. Foto: Dave Haygarth (CC BY 2.0)
82 596 ble smittet av meslinger i Europa i 2018, ifølge Verdens Helseorganisasjon. Det er femten ganger så mange som i 2016. Vibeke Riiser-Larsen ser nærmere på populistiske partiers rolle i denne dramatiske økningen.
Vibeke Riiser-Larsen
Publisert: 28.02.2019 kl 12:05
Sist oppdatert: 01.03.2019 kl 15:08
Ifølge Verdens Helseorganisasjon tok meslinger livet av 72 barn og voksne i den europeiske regionen i 2018.
82 596 mennesker i 47 (av 53) land ble smittet. Det er det høyeste antallet rapporterte tilfeller dette tiåret, tre ganger høyere enn i 2017 og femten ganger høyere enn i 2016.
Verdens Helseorganisasjon melder om mer enn 229 000 tilfeller på verdensbasis i 2018.
Økningen for verden under ett, var på 32 % i 2018, i hovedsak drevet av en eksplosjon av sykdomstilfeller i Venezuela, i tillegg til fallende vaksinetall i Europa. Alle kontinenter hadde en økning, unntatt den vestre delen av Stillehavet, altså Australia, New Zealand og øystatene i området.
Helseeksperter advarer om at vaksineskeptikere er med på å redusere immunitetsnivåene for meslinger, HVP (livmorhalskreft), influensa og andre sykdommer. Synspunktene deres griper om seg gjennom sosiale medier og får støtte fra populister som er like skeptiske som dem til medisinske autoriteter.
Hvordan havnet vi her? Årsakene til det er nok mange, men jeg skal her se nærmere på én av dem: Biopopulismen.
Ifølge The Economist ser vi konturene av en ny type populisme – biopopulisme. Påstanden er at Europas populister vil at det samme skal gjelde for kroppene våre som for nasjonene: renhet, enhet og selvstyring.
Populistisk helsepolitikk handler om at borgerne skal beskyttes mot påvirkning fra omverdenen – det være seg fra leger, reguleringer konstruert av politikere eller sykdommer som det påstås at immigranter bærer med seg – og dermed ha kontroll over sitt eget eventuelle sykdomsforløp.
Disse ideene næres, igjen ifølge The Economist, av frykt kombinert med en «meg først»-libertarianisme og en flokkmentalitet med utspring i en form for antiekspertise.
For å forklare diverse sykdomsutbrudd, peker politikere på immigranter som årsak. Undersøkelser viser dog at immigranter ofte er bedre vaksinert enn befolkningen ellers. De er aktive brukere av det lokale helsevesenet der de kommer og har ofte få motforestillinger mot vaksiner og vaksinering.
Likevel har for eksempel Marine Le Pen, den franske lederen av partiet som nå heter Rassemblement National, gått til kamp mot det hun kaller «bakteriell immigrasjon». Mens Victor Orban, Ungarns populistiske statsminister, ifølge The Economist kaller migranter for «gift».
En animasjonsvideo laget til bruk i sosiale medier av Frihetspartiet, som er del av regjeringen i Østerrike, viser «Ali», en pasient med fez og bart, og hans prøving og feiling når han forsøker å bløffe seg inn på et sykehus.
Før de kom til makten som del av landets populistiske koalisjonsregjering, erklærte medlemmer både av Italias antietablissement-parti Movimento 5 Stelle (M5S), Femstjernerbevegelsen på norsk, og deres allierte i regjeringen, ytre høyre-partiet Lega Nord, at vaksiner er utrygge.
I 2015 foreslo M5S et forbud mot vaksiner. De begrunnet det ved å påstå at det er en forbindelse mellom vaksinasjoner og sykdommer som leukemi, forgiftninger, betennelser, immundepresjoner, arvelige genetiske mutasjoner, kreft, autisme og allergier.
Beppe Grillo, komikeren og bloggeren som grunnla Femstjernersbevegelsen, har lenge sådd tvil om vaksiner.
I 2017 hadde imidlertid Italia det nest største meslingutbruddet i Europa, med mer enn fire tusen tilfeller og fire dødsfall. Dette kom som etter en toårsperiode hvor vaksinasjonsraten for første gang på ti år falt til under 90 %.
Med dette som bakteppe er Femstjernersbevegelsen nettopp det – i bevegelse. For ikke lenge siden signerte Beppe Grillo en «provaksinasjons-vitenskapspakt», lansert av Roberto Burioni, en professor i medisin fra Milano som er blitt en tydelig stemme i valgkampen.
Dermed har Lega Nord kunnet fylle tomrommet regjeringspartneren etterlater. Sulten på antivaksinebevegelsens stemmer, har Matteo Salvini, Italias innenriksminister og Lega Nords leder, adoptert Brillos argumenter. Han kaller ifølge The Economist vaksiner «ubrukelige og i mange tilfeller farlige og skadelige», og prøver å reversere loven om obligatorisk vaksinering.
Antallet meslingsmittede i Europa tredoblet seg altså fra 2017 til 2018. Det er særlig ett land som driver tallet opp: Ukraina. Der rapporterte man om mer er 54 000 tilfeller i 2018, hvorav seksten døde.
Den pågående epidemien er den mest massive i hele postvaksineperioden, uttaler en ukrainsk spesialist i smittsomme barnesykdommer til tidsskriftet Science. I desember alene hadde landet 15 000 tilfeller og sju dødsfall og epidemien ser ifølge landets helsedepartement ut til bare å bli verre.
Helseministeren i Ukraina legger skylden på et tiår med korrupsjon, krig, mangel på politisk innsats fra politikerne og antivaksinestemningen i landet.
Motviljen mot vaksiner har spilt en stor rolle i Ukraina. I 2008 døde en 17-åring dagen etter å ha fått vaksine mot meslinger – dog av andre årsaker enn vaksinen, ifølge WHO og UNICEF. Konsekvensen av dødsfallet var en enorm nedgang i vaksinasjonsraten. Den gikk ned fra 97 % i 2007 til 56 % i 2010. Den har siden økt sakte, men sikkert, og nådde 79 % i 2012.
Men så, i 2014, ble presidenten avsatt etter voldsomme protester. Russland annekterte Krim og det brøt ut en væpnet konflikt øst i Ukraina. I kaoset som rådet ble det ikke bestilt nok vaksiner. Konsekvensen var at bare 42 % av alle barn ble vaksinerte i 2016. Og bare 31 % av seksåringene fikk den anbefalte oppfølgingsvaksinen. Det er en av de laveste ratene i hele verden.
Oleksandra Ustinova, styremedlem i Kiev-baserte Anti-Corruption Action Centre, fastslo i desember i et intervju med The Guardian, at de lave vaksinasjonsratene delvis er et resultat av flere antivaksinekampanjer.
Både hun og Kateryna Bulavinova, medisinsk ekspert ved Unicefs avdeling i Ukraina, spår at vaksinasjon blir del av årets valgkamper til parlamentet og presidentembedet:
«With any elections, with any power change, politicians speculate on vaccines, which is very bad», slår Bulavinova fast.
I Stor ritannia har det, i likhet med de fleste andre steder i Europa, vært en diskusjon rundt nødvendigheten av å vaksinere, noe som har ført til at andelen barn som får MMR-vaksinen faller for fjerde år på rad.
Andelen barn under to år som får MMR-vaksinen ligger for øyeblikket på 91,2 %. For å forhindre masseutbrudd trenger man en vaksinert befolkning på 95 %, ifølge Verdens Helseorganisasjon.
Dette har dermed ført til et utbrudd i England med nærmere ni hundre smittede i fjor – en tredobling av tallene fra året før.
I Italia, som en gang i tiden var et foregangsland for god vaksineringspraksis, har tallene falt siden 2005 og er nå lavere enn i Ghana.
Frankrike, Serbia og Hellas har også hatt betydelig økning. Antall sykdomstilfeller i Hellas doblet seg fra 2016 til 2017, i Frankrike er de seksdoblet i samme periode.
I forkant av presidentvalget tvitret Donald Trump ofte om vaksiner, som denne, fra 2014:
«Healthy young child goes to doctor, gets pumped with massive shots of many vaccines, doesn't feel good and changes—AUTISM»
Han inviterte den diskrediterte britiske kirurgen Andrew Wakefield, som feilaktig hevdet at det var en sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme, til en av sine «inaugural balls», altså disse grandiose sammenkomstene som skal feire ny presidentperiode.
En undersøkelse fra 2016 fant at én av tre Trump-tilhengere trodde på at vaksiner forårsaket autisme.
Vaksineskeptikere har vi hatt like lenge som vaksinene.
Selv om han ikke var den første, var den britiske legen Sir Edward Jenner tidlig ute med å beskytte pasienter med kopper (smallpox) ved å injisere dem med kukopper (cowpox), en relatert, men mildere variant av viruset. Hans første forskningsrapport, publisert i 1796, ble avvist og forkastet av The Royal Society i London, med det som forklaring at den var for revolusjonær.
Selv etter at en senere rapport ytterligere dokumenterte vaksinasjonenes funksjon, ble Jenner latterliggjort. Ikke minst av presteskapet som mente at dette var «unaturlig» og «ukristelig».
En tegneseriestripe fra 1802 går så langt som å vise små kuhoder som presser seg ut av munn, neser og ører til pasienter som har blitt vaksinerte.
Ironien er ifølge Daniel Salmon, direktør for The Institute for Vaccine Safety ved Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health, at vaksiner i dag blir trukket i tvil nettopp på grunn av sin suksess.
Man har ikke hatt kopper i USA og Europa på nesten sytti år. Og de færreste husker i dag polioepidemiene på 1940- og 1950-tallet som tok livet av eller lammet en halv million mennesker i året, mange av dem barn.
Følelsen av frykt flytter seg, mener Salmon, fra sykdommene som er effektivt tatt hånd om, til vaksinene i seg selv.
Et annet problem han peker på er at de første tegnene til utviklingsproblemer i et barns liv, for eksempel autisme, gjerne manifesterer seg ved toårsalder. Altså rundt samme tid som man vaksinerer barn. Det gjør det gjerne enklere for folk å tro at det er en sammenheng.
Dette er en normal og forståelig feilslutning, mener Salmon, men den utgjør et stort problem når det kommer til vaksinering. Vi er gjerne engstelige for ting vi ikke kan kontrollere. Og når det kommer til vaksiner føler folk at de ikke har kontroll, konkluderer han.
Femstjernersbevegelsen og Lega Nord luftet, før de kom til makten, konspirasjonsteorier om vaksiner. Men har etter at de kom i posisjon bestemt at nærmere en million barn og unge skal vaksineres mot meslinger, som en følge av nødsituasjonen man nå står overfor.
Så det er lys i tunnelen. For til tross for at vi ser rekordhøye tall for sykdomsutbrudd, har det i Europa aldri vært så mange vaksinerte barn som i 2018.
Så får man håpe og tro at den trenden fortsetter.
_____
Kilder WHO: Measles in Europe: record number of both sick and immunized
Science: Measles cases have tripled in Europe, fueled by Ukrainian outbreak
The Economist: The campaign against vaccination. Disease will be a major political battleground in the coming decades
John Hopkins Magazine: Searching for a vaccine against mistrust
The Telegraph: Italy's populist coalition renounces anti-vaccination stance amid measles 'emergency'
The Guardian: Measles cases at highest for 20 years in Europe, as anti-vaccine movement grows
The Guardian: Rightwing populists ride wave of mistrust of vaccine science
Klikk på et nøkkelord for å vise andre relevante artikler.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
Antall meslingtilfeller i Europa i 2018, var femten ganger så høyt som i 2016. Europas populister har sin del av skylda.
– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.