Kontakt
Kopping er en alternativ behandlingsform som tilbys av minst 25 behandlere i Norge, ifølge nettstedet Behandler.no. Foto: Maxpixel
Flere partier har gitt signaler på at de er enig. Tilsammen danner de flertall.
Even Gran
Publisert: 27.11.2018 kl 07:53
Sist oppdatert: 27.11.2018 kl 13:42
Alternative behandlere i Norge trenger ikke betale moms hvis de står oppført i Registeret for utøvere av alternativ behandling. I realiteten kan hvem som helst bli oppført i her.
Alternative behandlere nyter med andre ord samme fordel som autorisert helsepersonell. De trenger heller ikke betale moms.
I skrivende stund står 3872 norske alternativbehandlere oppført i registeret, tolv flere enn da vi skrev om dette for omtrent ett år siden.
I sitt alternative statsbudsjett for 2019 foreslår Arbeiderpartiet at det må bli en slutt på dette, og at alternativbransjen må begynne å betale moms som alle andre.
Partiet anslår at dette vil gi staten 180 millioner kroner i ekstra momsinntekter. De har brukt samme utregningsmetode som Fri tanke brukte i denne saken. Hvis Ap mener at også massasje bør bli momspliktig må inntektsanslaget dobles (massasje ble holdt utenfor i Fri tankes utregning).
Stortingsrepresentant for Ap, Ingvild Kjerkhol, skriver i en epost til Fri tanke at det ikke er naturlig å likebehandle alternativ behandling med ordinær medisinsk helsehjelp når det kommer til momsplikt.
– Helsetjenesten må prioritere strengere fremover. Kravene for å innføre nye legemidler og nye metoder i helsevesenet er høye. I en slik situasjon mener vi det er nødvendig å prioritere ressurser til å styrke helsetjenesten. Derfor ønsker vi å fjerne momsfritaket for alternativ behandling, skriver hun.
Kjerkhol presiserer at Ap ikke ønsker å rokke ved voksnes mulighet til å benytte ulike tilbud.
– Det er ikke ment som en innstramming når det gjelder alternativ behandling. Det handler om hva vi skal bruke våre felles helsekroner på, og da synes vi ikke det er naturlig å likebehandle alternativ behandling med medisinsk helsehjelp, sier hun.
Ap mener også at det bør innføres moms på alternativ behandling som utføres av helsepersonell.
Kjerkhol legger til at noen av dem som er oppført i alternativregisteret kan anses for å drive omsetning av regulære helsetjenester. Ap vil derfor ha en gjennomgang av de som står oppført i registeret for å se om noen burde fortsette å ha fritak for merverdiavgift.
Skal vi tro signaler som har kommet fra de andre partiene i saken, kan det se ut som det er et flertall på Stortinget for å fjerne momsfritaket til de alternative behandlerne.
For et års tid siden gikk helsepolitisk talsperson i Høyre, Sveinung Stensland, ut og foreslo at man bør fjerne momsfritaket til alternativbransjen, samt også å fjerne homøopatiske midler fra legemiddellisten.
Det samme uttalte helsepolitisk talsperson i Senterpartiet, Kjersti Toppe, i fjor sommer.
– Umiddelbart tenker jeg at det er spesielt at staten gir en slik støtte og anerkjennelse som et momsfritak er. Hvis staten skal gå inn med subsidier må det også stilles krav. I prinsippet bør det være en forutsetning at behandlingen har dokumentert effekt, sa Toppe til Bergens Tidende.
Også SV stiller seg positiv til et slikt forslag, fikk vi høre i går fra politisk rådgiver på Stortinget for SV, Wanda Voldner. Rødt, ved kommunikasjonsansvarlig Iver Aastebøl, forteller at de ikke stiller seg negativ til forslaget, men at partiet ikke har tatt formelt stilling til det ennå.
Vi hørte ikke fra de andre partiene i går, men Ap, SV, Høyre og Sp har uansett tilsammen et solid flertall på Stortinget.
Kjetil Haavard Johannessen er leder i Saborg - Sammenslutningen av alternative behandlerorganisasjoner. Han mener det er feil å fjerne momsfritaket for hele alternativbransjen, slik Ap går inn for. Det bør heller bli vanskeligere å komme inn i Registeret for utøvere av alternativ behandling, mener han.
– Fjerner man momsfritaket vil det ramme en hel bransje med mange seriøse og høyt utdannede mennesker som virkelig hjelper folk og avlaster helsevesenet, så det vil jeg fraråde, sier Johannessen til Fri tanke.
Saborg-lederen forteller at organisasjonen har sendt et brev til helseminister Bent Høie og bedt om at det settes ned et utvalg som skal utrede strengere krav for å komme inn i registeret, og dermed få momsfritak.
– I dagens registerordning stilles det fagkrav. I og med at det er hver enkelt organisasjon som setter fagkravene, er det store forskjeller på disse. Vi ønsker et bredt sammensatt utvalg som kan utrede dette. Så får de som tilfredsstiller kravene bli i registeret og beholde momsfritaket, mens de andre må ut. Det bør tilbys en overgangsordning til de som faller utenfor, slik at de får en mulighet til å kvalifisere seg. Men greier de det ikke må de ut og begynne å betale moms. Det er vår løsning, forklarer Johannessen.
– Har du noen forslag til hvilke kriterier man bør bruke for å skille? Vitenskapelig dokumentasjon blir kanskje vanskelig?
– Ved en oppsummering av forskning sier nettstedet Nifab.no at akupunktur, yoga og aromaterapi at «ser ut til å ha effekt på» og «har trolig effekt på» endel tilstander de viser til. Det kan være en faktor. I tillegg kommer utdannelse, selvsagt. I dag finnes det alternativbehandlere med lang utdannelse tilsvarende bachelor eller mastergrad, mens andre bare har gått et kurs over noen helger. Det er et viktig skille. Men det er jo nettopp dette vi vil at det statlige utvalget skal finne ut av, sier han.
– Hva tenker du når Dagbladet skriver «Ja til moms på humbug» i overskriften på sin leder, og mener «det er en fornærmelse mot fornuften at alternative behandlingsformer får momsfritak»?
– Det er stort sprik i bransjen hva angår seriøsitet og man kan derfor ikke skjære alle over en kam. Mange av organisasjonene i bransjen, med Saborg i spissen setter pasientsikkerheten i høysetet. En ordning der MVA -fritak initierer profesjonalitet og pasientsikkerhet er ønskelig. Om alle må betale MVA vil det ikke være noe økonomisk insitament til dette, sier Kjetil Haavard Johannessen.
Klikk på et nøkkelord for å vise andre relevante artikler.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.