Apotekansatte i Norge kan ikke informere kunder om homøopatiske midler. Likevel krever staten at det skal selges på apotek.

Vanskelig for apotekene å gi råd om homøopati

– Vår undervisning er forskningsbasert. De apotekansatte kan i liten grad gå god for hva de selger, sier professor i farmasi Else Lydia Toverud.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.12.2012 kl 09:25

Homøopatiske midler er i følge norsk lov definert som legemidler, og kan bare selges fra apotek. Men det betyr ikke at man i apotekskranken møter personale som er opplært til å gi homøopatikundene de rådene de er ute etter, fastslår professor Else-Lydia Toverud ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo.

Hun underviser kommende farmasøyter. I pensum står det lite om homøopati, forteller hun.

– Det de må lære, er å kunne reglene rundt apotekets plikt til å skaffe preparatene som homøopatene forskriver. Midlene selges jo bare på apotek. Dessuten får studentene en kort innføring i prinsippene ved homøopati, som for eksempel at «likt kurerer likt» og at effekten sies å øke når preparatet fortynnes, forteller professoren.

Toverud understreker at man verken går inn på fenomener som «hukommelse» hos vannmolekyler eller hvilke vurderinger homøopatene gjør for å behandle sine pasienter.

– Vår undervisning er forskningsbasert og dreier seg derfor ikke om alternative behandlingsmetoder. Likevel er vi selvfølgelig klar over at mange typer alternativ behandling er på fremmarsj i Norge, sier Toverud.

Hun mener det er vanskelig å gå god for noen annen effekt av homøopati enn placeboeffekten.

– Også ved bruk av homøopatiske midler forekommer placeboeffekten i større eller mindre grad. Vi må heller ikke må glemme at kroppen noen ganger klarer å ta hånd om situasjonen selv, uten medisin. Derfor kan det unektelig føles litt vrient for en apotekansatt når kunder forventer å få informasjon om effekten av homøopatimidler, sier Toverud.

– Vår undervisning er forskningsbasert og dreier seg derfor ikke om alternative behandlingsmetoder.

Masteroppgave om apotekansattes holdninger

Toverud viser til en fersk mastergradsavhandling som hun har vært veileder for. Phuong Huynh Nguyen fullførte sin Master of Pharmacy i oktober i år med tittelen «Apotekansattes kunnskaper og holdninger til homøopati».

Nguyen intervjuet 103 personer i forbindelse med masteravhandlingen som er en oppfølging av en tilsvarende avhandling som Toverud var veileder for i 1997. Noe av begrunnelsen for den oppdaterte studien til Nguyen, er at bruken av alternative behandlingsmetoder har økt fra 1997 til 2012, forteller Toverud.

Intervjuene gir et klart bilde av at apotekene har mange flere homøopatmidler på lager nå enn for femten år siden, og at de får flere spørsmål fra kundene vedrørende dette enn i 1997. Samtidig svarer mange av de apotekansatte at det er vanskelig å gi råd om midlene de selger.

Lavere utdanning = mer tro på homøopati

Et klart funn er også at de apotekansatte - nå som for femten år siden- har mindre tro på homøopati jo høyere utdannelse de har. I begge masteroppgavene er representanter for apotekenes tre yrkeskategorier blitt intervjuet personlig. Alle yrkesgruppene er intervjuet i samme antall i forhold til hverandre, både i 1997 og i 2012.

De tre yrkesgruppene er:

  • Provisorer (universitetsutdannede farmasøyter, masternivå)
  • Reseptarer (høgskoleutdannede farmasøyter, bachelornivå)
  • Teknikere (fagutdanning, videregående skole).

Det viser seg gjennomgående at provisorene har minst tro på homøopati. I Nguyens oppgave svarer for eksempel 50 prosent av disse et klart nei på spørsmålet: «Tror du på homøopati?». Blant reseptarene er det bare 25 prosent som avviser homøopati, mens bare sju prosent av teknikerne gjør det samme. Fordelingen på svaralternativet «stiller meg positiv/åpen til homøopati» går i motsatt retning. Her er teknikerne klart i flertall, mens provisorene er i den andre enden av skalaen.

Mange apotekansatte er likevel forholdsvis åpne for homøopati, jevnt over. Selv blant de lengst utdannede, provisorene, svarer ikke mer enn halvparten at de ikke har tro på homøopati. Resten av provisorene er enten positive (27 prosent), vet ikke (10 prosent) eller svarer ikke. Blant reseptarene er 43 prosent positive til homøopati, mens 56 prosent av teknikerne vender tommelen opp.

Samme fordeling får man i vurderingen av påstander som for eksempel «homøopati er et nyttig supplement til vestlig medisin», «homøopati har ikke effekt» og «effekten av homøopati skyldes hovedsakelig placeboeffekt». Sju av ti provisorer mener det hovedsakelig har med placeboeffekten å gjøre, mens mindre enn to av ti teknikere tror det samme. Reseptarene ligger midt imellom.

– Selv om vi finner, iallfall blant apotekansatte i Oslo, at det er en klar forskjell i holdningene til homøopati ut fra hvor høy utdannelse man har, så er det tydeligvis en høy andel som stiller seg åpen til denne type alternativ behandling. Det gjenspeiler nok samfunnet slik det er i dag, konstaterer Toverud.

Paradoks at folk spør så mye

Toverud forteller at når en kunde kommer med resept fra homøopat, har han/hun i de fleste tilfellene vært til en lang konsultasjon. De intervjuede homøopatene sier i undersøkelsen at de behandler pasienten ut fra hans/hennes sykdommer og plager, så vel som ut fra den enkeltes personlighet. Dette fører til at forskjellige midler skrives ut til pasienter med de samme plagene. Homøopatene er også opptatt av å få fram at deres preparater er uten bivirkninger.

Til tross for at homøopatene altså gir kundene sine rikelig med informasjon, melder de apotekansatte at de får svært mange spørsmål fra kunder om homøopatiske midler, om virkninger og bivirkninger.

– Dette er et paradoks. Man skulle nesten tro at de ikke har fått med seg det homøopatene sier, sier Toverud.

Umulig å gi nyttige råd

Masterstudent Phuong Huynh Nguyen har også intervjuet fem homøopater. Holdningene deres til at midlene er klassifisert som legemidler, og kun kan selges på apotek, er utelukkende positive. Homøopatene føler dette gir dem en seriøsitet de setter pris på.

Noen av homøopatene er imidlertid misfornøyde med at en del apotekansatte har en negativ holdning til homøopati.

Nguyen understreker overfor Fritanke.no at homøopatmidlene kommer uten pakningsvedlegg eller merking.

– I Norge er det ikke lov til å merke homøopatmidlene med påstander om virkning ettersom det ikke er dokumentert noen slike. Alt skal være basert på hva homøopaten sier. Når et middel blir påstått å ha helt ulik virkning for forskjellige mennesker, blir det jo umulig for apotekansatte å gi noen særlig nyttige råd om midlene, konstaterer hun.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Den negative utviklingen vi rapporterte om i august er snudd. Nå øker medlemstallet i Human-Etisk Forbund igjen.

Tro og livssyn får mer penger

Tro og livssyn får mer penger

Den norske kirke får mer. Økningen til de andre tros- og livssynssamfunnene er enda større.

Dømt til døden for ateisme i Saudi-Arabia – i dag protesterte Human-Etisk Forbund utenfor ambassaden

Dømt til døden for ateisme i Saudi-Arabia – i dag protesterte Human-Etisk Forbund utenfor ambassaden

HEFs generalsekretær Trond Enger holdt appell utenfor den saudiarabiske ambassaden i Oslo i dag, til støtte for den dødsdømte Ahmad Al Shamri.

Ikke fromhet, men maktpolitikk vil kjennetegne KrFs forsøk på å favorisere kristendommen

Samarbeidspartnere bør stålsette seg:

Ikke fromhet, men maktpolitikk vil kjennetegne KrFs forsøk på å favorisere kristendommen

HEFs generalsekretær håper at potensielle samarbeidspartnere har ryggrad til å motstå forsøk på tilbakeskritt.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...