Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Akupunktur er fortsatt den mest populære alternative behandlingsformen i det utvalget vi har tatt med. Foto: Pixabay

Nedgangen for alternativ behandling har stoppet

Etter å ha vært i nedgang siden 2012, har bruken av alternativ behandling i Norge stabilisert seg.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 05.11.2019 kl 18:01

Etter å ha vært i nedgang siden 2012, har bruken av alternativ behandling i Norge nå stabilisert seg.

Nafkam, Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin, har siden 2007 undersøkt hvor mange som bruker alternativ behandling i Norge. Siden 2012 har undersøkelsene kommet annethvert år.

I sommer ble resultatene fra 2018-undersøkelsen offentliggjort. De viser at bruken av de seks alternative behandlingsformene Fri tanke har valgt å fokusere på, flatet ut mellom 2016 og 2018, etter å ha vært i tydelig nedgang i perioden 2012–2016.

Alternativ behandling er langt mindre populært i dag enn det var i 2012, men nedgangen har stoppet opp.

Stabilisert på lavere nivå

Tallene må tas med en klype salt, siden det bare er tusen personer som er spurt, og bare under én prosent som svarer at de har brukt noen av de alternative behandlingsformene. Når for eksempel bare 0,7 prosent svarer at de har prøvd homøopati det siste året, betyr det at bare sju personer svarer at de har brukt dette.

Det er likevel interessant å se på trendene, og de bekrefter i stor grad funnene fra 2016. Det tyder på at nedgangen fra tidligere år har stoppet opp og at bruken har stabilisert seg. Healing viser en økning fra én til 2,3 prosent, mens de andre behandlingsformene er stabile eller har en marginal nedgang. Alle endringer er imidlertid innenfor feilmarginen.

Fortsatt er akupunktur den mest brukte alternative behandlingsformen, mens på bunnen finner vi homøopati og kinesiologi. Nafkam har også med massasje i oversikten. 14,9 prosent oppgir å ha prøvd dette, de aller fleste innen helsevesenet. Ettersom dette ligger i grenseland for hva som kan regnes som alternativt, har vi valgt å se bort fra det.

Healing i helsevesenet

Nafkams statistikk skiller mellom alternativ behandling i og utenfor helsevesenet. Vi har slått sammen dette i vår oversikt, men det er likevel verdt å merke seg at rundt halvparten av de som svarer at de har brukt akupunktur eller soneterapi, sier de har fått dette innenfor helsevesenet.

Det finnes også respondenter som oppgir de har fått naprapati, healing, osteopati og kopping innenfor helsevesenet.

Flest kvinnelige brukere

Som i 2016 finner Nafkam at kvinner bruker alternativ behandling mer enn menn. 29 prosent kvinner og 17 prosent menn oppgir å ha brukt alternativ behandling minst én gang i 2018.

Kvinnelige alternativbrukere legger også igjen mer penger pr. person, nesten 3500 kroner i året. Dette er rundt tusen kroner mer enn de mannlige alternativbrukerne. Mens den kvinnelige pengebruken er omtrent stabil siden 2016, har imidlertid den mannlige pengebruken økt med ca. en tredel.

Les hele rapporten her.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...