Oppslutningen rundt akupunktur ble nær halvert mellom 2014 og 2016, ifølge en spørreundersøkelse i regi av Nafkam. Foto: Wikipedia commons@US Navy

Sterk nedgang for alternativ behandling i Norge

Andelen i befolkningen som sier de har brukt de seks vanligste behandlingsformene ble i gjennomsnitt halvert mellom 2014 og 2016.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 12.10.2017 kl 13:52

Tirsdag denne uka fortalte vi om daglig leder ved Norges Naturmedisinsentral, Torleiv Idsøe Holst, som meldte om en dramatisk nedgang for homøopati i Norge de siste årene.

I dag kan vi vise til forskning som tyder på at han har rett.

Siden 2007 har Nafkam, Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin, spurt folk om de har brukt ulike alternative behandlingsformer i eller utenfor helsevesenet i løpet av det siste året.

De sist oppdaterte tallene, fra 2016, viser at nedgangen Fritanke.no rapporterte om i 2014 har fortsatt. Bruken av de seks alternative behandlingsformene vi har tatt for oss ble samlet sett omtrent halvert mellom 2014 og 2016.

Den klart mest brukte alternative behandlingsformen er fortsatt akupunktur, men bare i løpet av de to årene fra 2014 til 2016 ble den rapporterte bruken av akupunktur redusert med 44 prosent. Av de seks behandlingsformene vi har tatt for oss, går det brattest nedover for healing. Norske healere har ifølge undersøkelsen mistet to av tre kunder mellom 2014 og 2016.

I 2014 var det bare 1,9 prosent som svarte at de hadde prøvd homøopati, men også her er oppslutningen kraftig redusert fram mot 2016. Bare 0,9 prosent rapporterte at de hadde prøvd homøopati i 2016. Bruken er med andre ord mer enn halvert.

For flere detaljer: Se tabell nederst i artikkelen eller trykk på bildet til høyre.

Færre brukere legger igjen mer penger

Til tross for at færre oppgir å ha brukt alternativ behandling i 2016, finner Nafkam at de som fortsatt bruker slik behandling legger igjen flere kroner. Det har altså blitt færre men mer ivrige brukere. Pengebruken pr. bruker har økt fra 2307 kroner i 2014 til 2749 kroner pr. bruker i 2016. Det er langt mer enn prisstigningen de to årene (obs: inkluderer massasje).

Nok en gang finner Nafkam at kvinner bruker alternativ behandling mer enn menn. To av tre alternativbrukere er kvinner.

Samme mønster gjentar seg når det gjelder pengebruk. Mannlige brukere legger igjen mindre penger. En gjennomsnittlig kvinne som bruker alternativ behandling betalte 3357 kroner for slike tjenester i 2016, mens det tilsvarende tallet for mannlige brukere er 1911 kroner.

Tror nedgangen skyldes økt bevissthet og vektlegging av vitenskapelige fakta

Nafkam konkluderer på samme måte som Torleiv Idsøe Holst; Det går nedover med alternativbransjen.

Nafkam skriver at Norge fortsatt har relativt høy bruk av alternativ behandling sammenlignet med andre europeiske land, men at «tallene fra 2016 viser i grove trekk en ytterligere nedgang i andel brukere fra sammenlignbare tall i 2012 og 2014».

I konklusjonen antyder de at nedgangen skyldes at folk har blitt mer skeptisk.

– Vi har grunn til å tro at dette delvis skyldes økt oppmerksomhet generelt i samfunnsdebatten, og muligens en økt bevissthet og vektlegging av vitenskapelige fakta hos de som bruker alternativ behandling, heter det i konklusjonen.

Se hele rapporten fra 2016

Her er utviklingen for seks utvalgte alternative behandlingsformer siden 2007. Tall for behandling i og utenfor helsevesenet er slått sammen.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen kjøper argumentasjonen til «de nordiske folkekirkene». Finn ut hvorfor.

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Greier Trump å viske ut skillet mellom stat og kirke i USA? En viktig symbolsak er på vei.

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Valg i USA:

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Hvor mange ikke-religiøse tror du ble valgt i går, i et land der nesten 25 prosent betegner seg om ikke-religiøse?

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...