– Vi trenger å vite hva konspirasjonsteorier er, og hva det er folk opplever som tiltrekkende med disse tankesettene, sier Terje Emberland.

Torsdag lanseres boken Hva er konspirasjonsteorier? av Emberland, som er seniorforsker ved Holocaust-senteret, og professor i religionsvitenskap Asbjørn Dyrendal ved NTNU. Her har forfatterne tatt utgangspunkt i tilgjengelig forskning på feltet for å gi en oversikt og innsikt, samt noen råd om hvordan det eventuelt også kan forebygges.

Konspirasjonsteorier kan ifølge Emberland forstås som troen på at negative hendelser er resultat av villede handlinger fra onde aktører. I bunn for disse ligger det både en mistro mot «den offisielle sannheten» og troen på at ingenting er tilfeldig og at alt henger sammen.

– Det er ulike nivåer av slike teorier. Det laveste nivået er konspirasjonsteorier knyttet til dramatiske enkelthendelser, som for eksempel drapet på president John F. Kennedy eller 11. september. Jo større konsekvenser en hendelse har, jo mer tilbøyelige er vi til å tro at de også må ha store årsaker. Det er på en måte en symmetri der.

– Nivået over dette er det systemiske, det at det er mektige aktører – som for eksempel «jødebolsjevikene», Arbeiderpartiet eller «muslimene» – som søker å vinne kontroll over samfunnet. Over dette igjen kommer superkonspirasjonene, hvor både hendelses- og systemkonspirasjoner settes sammen og tilskrives en ond gruppe med nesten overnaturlig makt. I dag er disse gjerne identifisert med Illuminatus.

Påvirker politikk og populærkultur

Både Emberland og Dyrendal har bakgrunn fra Foreningen Skepsis, som førstnevnte var med å starte. Begge har også tidligere skrevet om dette i bokform, men da mest om enkeltteorier eller antisemittisme, som er beslektet, og ikke om hele feltet av konspirasjonsteorier som sådan.

Bakgrunnen for at det akkurat nå er særlig viktig å samle kunnskapen i bok er dels den voldsomme spredningen konspirasjonsteorier har fått på internett og det at de også påvirker politikken, særlig høyrepopulismen, men også det at konspirasjonsteorier er til stede i populærkulturen, både i form av fiksjonsplot og musikktekster, samt i daglig snakk.

– Det har vært konspirasjonsteorier i tidligere tider også. Nazistenes antisemittisme og McCarthytidens kommunistpanikk er slike eksempler. Det er vanskelig å si om det er mer av dette nå, men konspirasjonsforestillingene spres uansett raskere og lettere via internett.

– Det skjer ved hver eneste større hendelse, og det tar veldig kort tid fra noe har skjedd, til ulike konspirasjonsteorier om årsakene spres. Det er mange som søker enkle forklaringer på hvorfor noe skjer, og for noen gir disse forklaringene en trygghet og en følelse av å tilhøre en «innvidd elite».

Emberland nevner særlig utviklingen i høyreekstreme miljøer, men understreker samtidig at konspirasjonsteorier finnes over hele det politiske spekteret.

Lett for alle

– Hvem er målgruppen for boken?

– Vi retter oss mot et allment publikum. Det kan være lærere som har behov for mer kunnskap i undervisningen eller interesserte elever, både i høyskolesektoren og på videregående trinn. I tillegg mener vi den vil kunne være særlig nyttig for de politiske ungdomsorganisasjonene.

– Vi ønsker også å nå de som er opptatt av alle former for fordommer og stigmatisering av minoriteter. Her brukes jo konspirasjonsteorier for å utpeke syndebukker. Derfor har vi forsøkt å gjøre denne boken så lettfattelig som mulig.

Kritisk tenkning

Det beste botemiddelet mot konspirasjonsteorier mener Emberland er kritisk tenkning og opplæring i hvordan man kan sette et minstemål for krav til bevis. Han etterlyser imidlertid også mer forskning på akkurat dette feltet.

Særlig når det kommer til psykologien bak konspirasjonsteorienes tiltrekning, tror han det kan være nyttig med mer kunnskap. Han er heller ikke fremmed for at det for enkelte kan være snakk om en form for religionssubstitutt.

– Det ligger, som sagt, en spesiell type tankesett til grunn for disse teoriene: Ingenting er tilfeldig og alt er resultat av en bevisst vilje. Dette kan minne om enkelte trekk ved religiøs overbevisning.

I forbindelse med lanseringen vil det bli avholdt to arrangement. Først et halvdagseminar på HL-senteret, der temaet er det Emberland og Dyrendal kaller hverdagslig «konspirasjonssnakk» og konspirasjonsteoretisk Arbeiderparti-hat, mens det på torsdag kveld vil være panelsamtale på Litteraturhuset i Oslo som vil handle om konspirasjonsteoriers plass i populismen og i populærkulturen.

Les også:

Biopopulisme: Hvordan Europas populister bidro til meslingepidemien

Kvifor tru at klimaforskarane lyg?

Lærer prøvde å overbevise klasse om konspirasjonsteori

Eventyret om de tre fritenkerne Bruse, som dro på internett for å gjøre seg kloke, men endte opp med å tro at jødene står bak alt som er dumt

Oppdater deg på konspirasjonsteorier

Ny dansk studie avliver vaksinemyte om autisme