«Dette er ein revolusjon!», erklærte Jerad og Amanda Miller då dei storma inn og drap to politimenn som spiste lunsj i Las Vegas. Revolusjonen haldt fram på nærmaste kjøpesenter, der dei to drap nok eit menneske, før dei tok livet av seg sjølv. Jerad og Amanda Miller høyrde til det aller ytste høgre i amerikansk politikk. Foto: Faksimile fra internett

Difor kjem konspirasjonsteoriar til å føre til fleire drap

Drapa i Las Vegas går inn i rekka av terrorgjerninger som har har sitt opphav i ein paranoid kultur på høgresida i USA.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.06.2014 kl 11:10

«Dette er ein revolusjon!», erklærte Jerad og Amanda Miller då dei storma inn og drap to politimenn som spiste lunsj på Cici Pizza i Las Vegas, Nevada. Revolusjonen haldt fram på nærmaste kjøpesenter, der dei to drap nok eit menneske, før dei tok livet av seg sjølv. Dette var søndag 8. juni. Og det er ikkje lenge til det hender att.

Det er ikkje lenge til det hender att.

Det kan vi seie fordi det har hendt før, utan at ein har tatt noko lærdom av det. Berre nokre få dagar tidlegare hadde Justin Bourque drept tre politimenn i Canada. Facebooksida til Bourque var full av våpenprat, aggresjon mot våpenlovgjeving og dårleg poesi. Han vart fanga etter to dagar, og vil verte stilt for retten i juli for tre drap og to drapsforsøk.

Gjerningsmennene i disse sakene har ofte nokre karakteristikkar felles. Dei kan plasserast på ytre høgre, og det er ting som tyder på at dei er mentalt ustabile. Oftast handlar dei åleine, men i tilfellet Jerad og Amanda var det altså eit «eksentrisk» ektepar som stod bak den blodige ugjerninga. Om det er vrangførestellingar som har skulda, så er det ei delt vrangførestilling.

Frå det ytre høgre

Dei fleste kommentatorar har vore snare til å påpeike at Jerad og Amanda Miller høyrde til det aller ytste høgre i amerikansk politikk. Facebookprofilen syner dette tydleg. Dei støtta opp om liberterianarane Ron og Rand Paul (far og son, evig presidentkandidat og senator), og dei dukka opp på ranchen til Cliven Bundy i april, då den vart omkransa av føderalt politi. Bundy hadde nekta å betale avgift for beite på føderalt land sidan 1993, og i april i år gjorde politiet forsøk på å konfiskere krøtera. Bundy vart ein helt for det ytre høgre, og ranchen vart vakta av folk frå militsrørsla og Tea Party-rørsla, så vel som liberterianarar. Cliven Bundy sine rasistiske utsegn fekk òg støtte frå meir tradisjonelle høgreekstremistar. Og Fox News

Då dei hadde drepe dei to politimennene skal dei ha drapert dei i eit Gadsdenflagg. Gadsdenflagget har dei seinare åra vore varemerket til Tea Party-rørsla, som lik dei eldre militsgruppene hentar sin legitimitet i mytologien til den amerikanske revolusjon.

Paret var tilhengjarar av Alex Jones og Adam Kokesh, begge populære liberterianske radioverter. Sistnemnte har erklært at Jerad og Amanda er dei verkelege ofra, då dei verkelege forbrytarane er staten og deira handlangarar i politiet. Å drepe politi reddar liv.

Alex Jones har på si side forklart det heile som ein «falsk flagg»-operasjon.

Alex Jones har på si side forklart det heile som ein «falsk flagg»-operasjon. Det var dei føderale styresmaktene som arrangerte drapa, for å sverte sine motstandarar. Dette er ikkje så uvanleg frå den kanten – det meste er ein falsk flagg-operasjon hjå Alex Jones. Frå 11. september 2001 til naturkatastrofar. Alt er løgn, alt er orkestrert.

Alex Jones er ikkje berre ein premissleverandør blant amerikanske liberterianarar og militsrørsla, han er ein av verdas fremste konspirasjonsteoretikarar.

Dei paranoide statane

Jerad Miller var ein aktiv bruker av infowars.com, ei av fleire nettsider som Alex Jones står bak (den mest kjende er PrisonPlanet.com), der hans anti-føderale konspirasjonsteoriar vert spreidde. I Alex Jones sitt univers er det ein plan bak alt, og alt som skjer i verda provar eksistensen av ei verdsregjering (New World Order, Illuminati). Det er difor utenkjeleg at ei tragedie som den Miller stod bak, ikkje eigentleg er organisert av denne makta.

Alex Jones er så tydleg paranoid at det er vanskeleg å ta han alvorleg, han hissar seg opp og ser spøkelse på høglys dag. Eller rettare sagt så ser han dresskledde agentar, djeveldyrkarar og kommunistar. Dei står bak «chemtrails», hjernevaskingsprogram, vaksineprogram, restriktiv våpenlovgjeving, konsentrasjonsleirer og forsvinningar.

Dei står bak «chemtrails», hjernevaskingsprogram, vaksineprogram, restriktiv våpenlovgjeving, konsentrasjonsleirer og forsvinningar.

Dette er idear som resonnerer godt hjå systemkritikarar på ytre høgre (og venstre), og dukkar ofte opp blant terroristar som ekteparet Miller. Til dels får ideane legitimitet gjennom TV-kjendisar som Rush Limbaugh og Glenn Beck, og hjå politikarar som Ron Paul som har vitja Alex Jones sitt radioprogram ein del gonger. For ikkje å snakke hjå Tea Party-rørlsa. Kjernen her er ei mistillit til styresmaktene som vi her i Noreg knapt kan forstå. Styresmaktene er fienden for ein kvar sann patriot. Og det er ingenting ein ikkje kan førestelle seg at dei gjer.

Denne paranoiaen samlar grupper med særs ulikt utgangspunkt, frå militsrørsler til hippiar, til motstand mot styresmaktene. Språkbruken er hard og den er valdeleg, revolusjonsromantikken og krigsfantasiane er overveldande. Deira kjærleik til våpen og retten til å bere dei er tydleg. Er det difor så overraskande at nokon faktisk tyr til vald? Det som burde skremme er kor mange som anten vil vekkforklare eller helteforklare Jerad og Amanda Miller.

Konspirasjonsteoriar drep!

Var Jerad og Amanda Miller sinnsjuke eller høgreekstremistar? Er det psykisk sjukdom eller ideologi? Folklorist Audhild Skoglund er blant dei som argumenterer godt for at det ikkje er anten eller. I si siste bok, Sinte hvite menn, syner ho korleis denne type terrorisme kan komme av ein kombinasjon av psykologi og ideologi. Slik er nok tilfellet med Jerad og Amanda Miller.

Jerad hadde ein narkotikadom over seg, og ifølgje naboar skal ekteparet Miller ha brukt methamfetamin. Og det har truleg bidrege til den enorme paranoiaen som dreiv dei til å ta liv.

Konspirasjonsteoriane og paranoiaen som ein finn i desse miljøa er korkje konsekvente eller gjennomtenkte. Ein kan ikkje kalle det ein ideologi. Som det meste av folketru, så er det heller snakk om eit «bricolage» eller eit lappeteppe av ideologiar og førestillingar.

Det er dette lappeteppet av paranoide førestillingar som driv menneske som Jared og Amanda Miller, eller Elliot Rodger og Justin Bourque for den saks skuld. Dei delar desse paranoide førestillingane med fleire, som ikkje er på langt nær like ekstreme eller handlevillige som dei sjølve. Faktisk er slike paranoide førestillingar oppsiktsvekkjande vanlege. Og dei spreier seg.

John Færseth syner i Konspiranorge mellom anna korleis å tru på ein konspirasjonsteori, ofte opnar opp for å tru på fleire konspirasjonsteoriar. Å akseptere ein konspirasjonsteori, å akseptere ein grunn til å mistru styresmaktene og å gjere motstand, opnar opp dørene for fleire konspirasjonsteoriar, meir paranoia. Ein tankefeil som breier om seg som kreft i systemet.

Menneska i desse miljøa er kanskje ikkje psykisk sjuke, men dei har tillært seg eit spesielt paranoid vis å tenkje på, og ser verda gjennom paranoide linser. Dette kjem til uttrykk i språkbruk og deira iver etter å syne andre sanninga, og frustrasjonen over at folk ikkje lyttar og ser det same. Denne frustrasjonen vert tydelegvis for mykje for mange.

Frustrasjonen er lett å finne hjå Elliot Rodger, hjå Breivik, hjå Bourque og andre terroristar som har vore inspirert av konspirasjonsteoriar. Deira videoar og skriftlege notatar er som brøl mot ein ikkje-eksisterande fiende. Terrordåden eit desperat forsøk på å ta kontroll, og samstundes på å vekke verda til sanninga som dei har sett.

Jerad og Amana Miller var overtydd om at dei ikkje var åleine, om at andre ville sjå deira drap som startskotet for ein revolusjon. Det verste er at dei har rett i dette. Dei er ikkje dei første som har latt seg inspirere av paranoide konspirasjonsteoriar til å utføre drap. Og dei er ikkje dei siste heller. Og inntil vi tar innover oss kor farlege konspirasjonsteoriar er, vil det alltid vere ein fare for at slikt skjer. Konspirasjonsteoriar drep.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

No-platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...