Konspirasjonsteorier om jøder og frimurere er mest i vekst, og således mer truende, enn høyreekstrem innvandringsmotstand og muslimhets, mener Tor Bach.

Ny rapport om hatgrupper:

Frykter konspirasjonsteoriene mest

– Det er uvant for konspirasjonsteoretikerne å bli kategorisert som hatgruppe, sier Tor Bach, en av hovedmennene bak en ny rapport om norske hatgrupper.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.01.2012 kl 13:31

Onsdag i forrige uke ga nettmagasinet Vepsen ut en rapport om norske hatgrupper.

Den 26-sider lange rapporten tar i hovedsak for seg hatgrupper på høyresida - alt fra tradisjonell og åpenlyst rasistisk og antisemittisk innvandringsmotstand med koblinger til nynazisme, over til disse dagers forsøksvis stuerene alarmrop om at "muslimene er i ferd med å ta over Europa", og at hvite europeere må ruste seg til kamp og forsvare "sine verdier" og "sin kultur" mot de innvandrende horder fra øst.

Til slutt i rapporten er det også med noen sider om ytterliggående konspirasjonsmiljøer, som vi spesielt finner på nettstedene Nyhetsspeilet og Folkets Info.

Altoppslukende svartsynthet

Tor Bach er en av initiativtakerne bak Vepsen, og har skrevet deler av rapporten sammen med John Færseth, Henrik Lunde, Kjetil Simonsen og noen flere. Han forteller at det er konspirasjonsmiljøene som har reagert sterkest på å bli inkludert i en slik rapport.

– Det forstår jeg godt. Det er nytt for dem å bli satt i bås med høyreekstremister. Samtidig er det veldig god grunn til at vi har gjort det. Den framtidspessimismen, myndighetsfiendtligheten og antisemittismen som vi finner i dette miljøet er skummel. Hvis man virkelig tror at det ligger onde, skjulte planer bak alt som skjer, og ikke er mottakelig for noen form for rasjonell kritikk, kan det legge grunnlaget for ekstreme handlinger. Det blir en boble av altoppslukende svartsynthet og mistillit, sier Bach.

– Det er nytt for dem å bli satt i bås med høyreekstremister. Samtidig er det veldig god grunn til at vi har gjort det.

Ungdom biter på konspirasjonsteorier

Han legger til at konspirasjonsmiljøene også later til å være de eneste som er i vekst.

– Det ser ut som konspirasjonsteorier når stadig flere, spesielt unge. Ungdomsskolelærere blir ofte konfrontert av elever som påstår at "alle vet at Michael Jackson og Tupac Shakur ble drept av Illuminati” eller at "alle frimurere er jøder" og slikt. Dette har de først og fremst fra Youtube, sier Bach.

Som eksempel på dette, nevner han de som under en protestdemonstrasjon mot bombingen av Gaza i januar 2009 forsøkte å tenne på Frimurerlosjen i Oslo under en juletrefest for barn fordi de mente at ”der sitter jødene”. Gjerningsmennene i denne saken ble senere dømt til relativt strengt fengselsstraffer.

Ut over dette, ønsker ikke Bach å ringe for høyt i alarmbjella. Det er ingenting som tyder på at høyreekstremisme er i noen generell vekst i Norge, sier han. Likevel kan det være lett å få inntrykk av det motsatte hvis man bare klikker seg rundt på nettet. Det er imidlertid en dårlig målestokk, mener han.

– Det finnes mange høyreekstreme nettsider og Facebook-grupper. Men i realiteten er det bare et fåtall mennesker som står bak disse. På nettet kan disse gruppene gi inntrykk at de er mange flere og mer betydningsfulle, og dermed mer skremmende, enn de egentlig er. Det er et problem når mediene biter på denne strategien og lager sensasjonsoppslag. I realiteten er disse gruppene små, slår han fast.

Bach understreker at hatgrupperapporten til Vepsen er et resultat av et grundig feltarbeid, der forfatterne har snakket med folk, vært ute og sjekket hvor mange som møter opp på markeringer og lignende.

– Skal du forske på slikt, kan du ikke bare klikke deg rundt på nettet. Da er det lett å få feil inntrykk, beroliger han.

Bør ta ansvar for egne ytringer

Bach synes det er feigt ikke å ta ansvar for konsekvensene av det man skriver på nettet.

– Mange av de som sprer hatideologi på nettet, mener at de ikke har noe ansvar når enkeltpersoner utfører grusomme gjerninger på bakgrunn av den samme ideologien. Hovedeksempelet på dette er selvsagt terroraksjonen og massedrapene den 22. juli. Men jeg vil gjerne spørre disse folkene; hvis dere ikke vil at det skal skje noe, hvorfor sprer dere hat og mistenksomhet da? Hvorfor slår dere alarm hvis dere ikke mener at det skal få noen konsekvenser? spør Bach.

Her sikter han også til mer moderate og forsøksvis stuerene alarmistmiljøer, som Human Rights Service og nettstedet Document.no.

– Disse "conspiracy light"-folka er skumle for de er med å bane veien for de mer radikale. Slike grupper bør ta ansvar for sine egne ytringer og se konsekvensene av dem, sier Bach.

– Har du inntrykk av at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har en noenlunde lik vurdering av situasjonen som dere?

– Ja, det tror jeg. De er dyktige og har oversikt. Men jeg synes PST godt kunne ha vært litt mer åpne om hvordan de vurderer disse miljøene. Jeg skjønner at de ikke kan gå i detalj, men de kan godt si litt mer enn de gjør i dag. Det er viktig for den demokratiske debatten. PST henger dessverre igjen i en hemmeligholdelseskultur fra den kalde krigen. Den burde de kvitte seg med, mener Bach.

Han forteller at det vil komme flere rapporter fra Vepsen. Aktuelle tema da kan være islamsk ekstremisme, hvordan Facebook har påvirket hele dette feltet, samt dypere analyser av antisemittiske og høyreekstreme miljøer. Vepsen ønsker også å se på venstreekstremistiske miljø, som ikke er behandlet i denne rapporten.

– Hvilke venstreekstremistiske miljø kan det da bli aktuelt å se på?

– Dels finnes det mennesker som befinner seg i skjæringspunktet mellom ytre venstre og den retningen innen nazismen som kalles tredjeposisjoner, og som utbrer et ekstremt jødehat. Dels kan de være andre grupper som regelrett vil avskaffe demokratiet og innføre diktatur etter modell fra Sovjetunionen under Stalin, men dette kommer vil tilbake til, sier han.

Last ned rapporten "Hatgrupper 2011" herfra

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Presenterer sitt forslag til ny GMO-regulering i dag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...