Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Den Norske Motstandsbevegelsen marsjerer i Kristiansand sommeren 2017, i protest mot «homolobbyen». Foto: Tor Erik Schrøder/NTB Scanpix.

Den Norske Motstandsbevegelsen marsjerer i Kristiansand sommeren 2017, i protest mot «homolobbyen». Foto: Tor Erik Schrøder/NTB Scanpix.

«Knus homolobbyen!» Homofobi blant nynazister, kristenkonservative og høyrepopulister

Forestillingen om en «homolobby» som jobber for å undergrave tradisjonelle familiestrukturer og kjønnsroller, forener nynazister, kristenkonservative og høyrepopulister. Den fikk kraftig drahjelp da det russiske parlamentet vedtok en lov som forbød å «propagandere for ikketradisjonelle seksuelle relasjoner» overfor barn og unge.

Publisert:

Sist oppdatert: 09.08.2019 kl 12:20

Banneret i hvit plast er klart synlig der Den Nordiske Motstandsbevegelsen har torgmøte i den lille Østfold-byen. Nazistene er omringet av politisperringer og noen hundre motdemonstranter, som gjør sitt beste for å overdøve med slagord og trommer.

Det hindrer ikke nestleder Tommy Olsen i å holde en appell sterkt preget av konspirasjonstenkning: En jødiskdominert klikk av globalister kontrollerer verden. EU og NATO brukes til å dra oss inn i stadig nye kriger, samtidig som en strøm av flyktninger og migranter brukes som våpen for å bryte ned nasjonale kulturer.

Men det er ikke migrasjon, NATO eller EU som er den viktigste skyteskiven for Olsen. I stedet har han valgt å angripe den mektige «homolobbyen» som, under dekke av å kjempe for like rettigheter for homofile, forsøker å rive ned alle naturlige kjønnsforskjeller.

«Normalisering av perversiteter»

For det aller meste av dagens ytre høyre er det islam og innvandring som er hovedfienden. Enkelte mer konspiratorisk anlagte kan utvide dette til å inkludere venstresida, som de holder ansvarlige for «masseinnvandringen».

I takt med at holdninger til likestilling og homofili har endret seg i samfunnet forøvrig, er det blitt stadig vanligere at de framholder kvinnediskriminering og homofobi som problematiske sider ved islam. På samme måte dytter man ofte europeiske jøder foran seg, ved å snakke om islam som grunnleggende antisemittisk.

Alt dette er annerledes hos nazistene i Den Nordiske Motstandsbevegelsen (DNM). De ønsker seg tilbake til et tradisjonelt samfunn, der kvinners viktigste oppgave er å føde og oppdra barn. De er kompromissløse fiender av «sionismen», en eufemisme for jødisk makt. Og de betrakter den organiserte LGBTQ-bevegelsen som et av de viktigste og farligste våpnene i «den jødiske kulturmarxismens» arsenal.

Angrep på familien

Den norske lederen Haakon Forwald har beskrevet «den organiserte homolobbyen», bestående av interesseorganisasjoner, politikere og «løgnmedier», i en rekke artikler på nettstedet Frihetskamp. Det dreier seg visstnok om intet mindre enn «… en del av den jødiske kulturmarxismen, en samlebetegnelse på de kreftene som direkte og indirekte fører frem homobevegelsens folkefiendtlige ideer og idealer i samfunnet.»

I praksis oppfører lobbyen seg som en mafia med tentakler inn i medier, skoler og politikk, hevder han. Målet er langt mer enn bare full likebehandling for homofile, biseksuelle og transpersoner. Det er å undergrave familien som institusjon og redusere kjønn fullstendig til «sosiale konstruksjoner» uten røtter i biologi. Og det er å bruke seksualundervisning og promotering av «homofil livsstil» i skoler, barnehager og barneprogrammer til å «seksualisere barndommen» og promotere og normalisere pedofili og andre seksuelle avvik.

Denne normaliseringen er på den ene siden en villet politikk, men samtidig også en naturlig konsekvens av normaliseringen av homofili: Å likestille homofili med heterofili markerer et brudd med naturens orden, fordi seksualitet har blitt løsrevet fra forplantning. Det vil nødvendigvis føre til at grensene for hva som er normalt og akseptert blir flyttet videre til å også inkludere pedofili, nekrofili og til og med apotemnofili (en sjelden fetisj der man tenner på å få amputert lemmer).

Dette er da også det endelige målet for «homolobbyen» og deres jødiske bakmenn: En degenerert befolkning som hverken vil være i stand til å opprettholde seg selv gjennom fødsler eller forsvare landene mot ytre fiender.

Et lite mellomspill

På den ene siden føyer Den Nordiske Motstandsbevegelsens og andre nazisters syn på homofili seg inn i tradisjonen fra Nazi-Tyskland og andre autoritære regimer til høyre og venstre som har dyrket tradisjonelle familieverdier og forfulgt homofile. Noe de langt fra har vært alene om, ettersom en mengde kulturer opp gjennom historien har straffet seksuell omgang mellom personer av samme kjønn, og da spesielt mellom menn.

Det som imidlertid er slående med materialet til Den Nordiske Motstandsbevegelsen, er den store oppmerksomheten «homolobbyen» gis. Andre, i forhold til DNM langt mer moderate, norske stemmer som The Herland Report opererer også med en slik lobby, men forsøker samtidig å skille mellom homofil legning og en «homokultur» som dyrker promiskuøs sex, samtidig som de også er kritiske til at storsamfunnet ikke lenger skiller mellom «normalitet» og «avvik».

Noe annet som etter norske forhold er unikt for DNM, er synet på homofili som noe tillært og smittsomt som risikerer å spre seg til stadig flere om det slippes fri, og til og med kan true selve forplantningen, og forestillingen om at at sterke krefter jobber aktivt for akkurat dette. Som vi snart skal se, er dette langt fra noen ukjent forestilling om vi beveger oss litt utenfor Norge.

Homoseksuelle frosker

Det antagelig mest bisarre uttrykket for forestillingen om en plan for å gjøre befolkningen homofil, kom da den høyreradikale amerikanske konspirasjonsteoretikeren Alex Jones for noen år siden danset rundt utkledd som homofil frosk i grønt kostyme på TV-programmet Infowars.

Ifølge Jones hadde «globalistene» som kontrollerte de amerikanske myndighetene bevisst tilsatte kjemikalier i drikkevannet for å endre folks legning. Som resultat av dette var de fleste froskene i Nord-Amerika allerede blitt homofile – og i ferd med å dø ut.

Alex Jones’ påstander om kjemiske «homovåpen» er i en kategori for seg selv. Samtidig fant man forestillinger om en politisk plan for å oppløse den tradisjonelle familien langt inn i Tea Party-bevegelsen, som blomstret på 2010-tallet. Mange var for eksempel negative til seksualundervisning, som de mente inngikk i en FN-plan for å rive ned tradisjonell amerikansk moral som forberedelse til innføringen av en verdensregjering.

Et annet eksempel på hva man kunne møte i ytterkantene av det republikanske partiet på denne tiden, er en uttalelse fra den Ohio-baserte organisasjonen Citizens for Community Values fra 2012, i forbindelse med en lov som ville gjøre opplæring rundt LGBTQ-tematikk obligatorisk for potensielle fosterforeldre: «Det er slik de homoseksuelle aktivistene fortsetter å øke i antall – ved å få folk til å bli forvirret omkring sin egen kjønnsidentitet og begynne å handle ut fra dette».

World Congress of Families

Kampen mot homofili og transpersoner er blitt internasjonalisert de senere årene. En av de fremste pådriverne for dette har vært World Congress of Families, som ble grunnlagt i 1995 av amerikaneren Allan Carlson og russerne Anatolij Antonov og Viktor Medkov. Ingen av dem var ubetydelige størrelser: Carlson hadde sittet i en barnekommisjon oppnevnt av tidligere president Ronald Reagan, mens Antonov på denne tiden var professor ved Lonomosov-universitetet i Moskva.

World Congress of Families har i mer enn tjue år organisert konferanser for kristenkonservative, abortmotstandere, antifeminister og anti-LGBTQ-aktivister. De fleste konferansene har funnet sted i land i Øst-Europa, og er blitt omtalt som viktige møtesteder for disse miljøene.

WCF kjemper for «den tradisjonelle familien», bestående av en mann, en kvinne og deres biologiske barn – og med mannen som familiens overhode. De mener kvinnefrigjøring, abort og «kjønnsteori» (ulike teorier om at kjønn og kjønnsroller også er sosialt konstruerte og ikke bare naturgitte) til sammen har ført til en «biologisk vinter» i USA og Europa, der den innfødte – dvs. hvite – befolkningen ikke lenger er i stand til å opprettholde seg selv.

I Afrika, der WCF også er aktive, nedtones gjerne det siste til fordel for påstander om at hvite «nykolonialister» forsøker å begrense antallet afrikanske barn. De fleste konferansene har inkludert talere som har hevdet at homofili og pedofili er to sider av samme sak, og at europeiske regjeringer aktivt oppfordrer barn til å velge en «homofil livsstil» under dekke av å promotere toleranse.

«Tenk på barna!»

WCFs konferanser har helt fra starten av hatt hundrevis, noen ganger tusenvis, av deltakere. Like fullt fikk både de og andre anti-LGBTQ-aktivister en kraftig vitamininnsprøyting da den russiske nasjonalforsamlingen 9. juni 2013 vedtok en lov for å beskytte barn mot «informasjon som fremmer fornektelse av tradisjonelle familieverdier».

I korthet gjorde denne loven det straffbart å omtale homofile forhold som noe naturlig og normalt, hvis det var personer under 18 år til stede. I praksis betyr dette at selv det å kritisere loven i nærheten av mindreårige kan være straffbart.

Loven var ledd i en konservativ dreining i Russland, i kjølvannet av de store demonstrasjonene som fulgte Vladimir Putins gjeninnsettelse som president i 2012. Som del av denne dreiningen fikk den ortodokse kirken større innflytelse, samtidig som man vedtok en rekke lover for å beskytte Russland og det sittende regimet mot de vestlige agentene man mente hadde stått bak demonstrasjonene.

Parallelt kom en antivestlig dreining i russiske medier, der man i mange tilfeller baserte seg på høyrevridd vestlig kulturkritikk – som da russiske TV-kommentatorer advarte mot vestlig «politisk korrekthet» i forhold til rase, legning og kjønn.

Tradisjonelle verdiers forsvarer

Også her gikk bekymringen for en «homoagenda» hånd i hånd med bekymring for oppløsning av kjønnsidentiteter. I boka Plots against Russia fra i år, konstaterer russlandsforskeren Eliot Borenstein at låneordet «gender» langt på vei ble et skjellsord for alt som var galt i Vesten.

Det er all grunn til å tro denne klimaendringen bidro til å legge grunnen for økningen i voldelige angrep på russiske homofile som fant sted på 2010-tallet.

Loven ble fordømt i Europa og USA. Enkelte har hevdet at det var en del av hensikten med den: Man ville vise hvor dekadent Vesten var som forsvarte moralsk utglidning, mens Russland stod alene som eneste vokter av de tradisjonelle verdier som europeerne nå hadde forkastet.

I tillegg kan man ha ønsket å provosere urbane liberalere i Moskva og St. Petersburg til å gå ut og demonstrere slik at man kunne stemple dem som vestlige agenter og forsvarere av «perversiteter» og «pederaster».

Internasjonal begeistring

Loven ble derimot møtt med jubel av amerikanske kristenkonservative, som Scott Lively, pastor og aktivist, kjent for boken The Pink Swastika fra 1996, der han argumenterer for at det tyske nazipartiet var grunnlagt og ledet av homofile.

For World Congress of Families ble den en kraftig vitamininnsprøyting, selv om en planlagt konferanse i Moskva i 2014 måtte avlyses etter utbruddet av krigen i Ukraina. Også Den Nordiske Motstandsbevegelsen har rost loven og politikeren Vitalij Milonov fra Putins parti Forente Russland, som spilte en viktig rolle i å få den vedtatt.

De siste årene har konferansene til World Congress of Families inkludert stadig flere betydningsfulle navn. Overhodene for den georgiske og russiske kirken har deltatt eller sendt hilsener, og både Ungarns statsminister Viktor Orban og den moldoviske presidenten Igor Dodon har åpnet konferanser i sine respektive land.

I fjor ble konferansen holdt i Verona i Italia. Og åpnet av visestatsminister Matteo Salvini fra høyrepartiet Lega.

Homofobi uten grenser

Det er neppe grunn til å mistenke noe egentlig samarbeid mellom vestlige aktivister og den russiske lovens pådrivere. Selv om mye av retorikken til de som ønsker å beskytte Russland mot vestlig styggedom altså ser ut til å stamme fra europeiske og amerikanske angrep på «politisk korrekthet».

Samtidig er det interessant å merke seg at planleggingskomiteen for den avlyste konferansen i Moskva, ifølge nettstedet Mother Jones inkluderte den russiske oligarken og mangemilliardæren Konstantin Malofejev. Malofejev er blitt omtalt som et av bindeleddene mellom myndighetene i Kreml og separatistlederne på Krim og i Øst-Ukraina våren og sommeren 2014, og befinner seg derfor på sanksjonslistene i flere land.

Forestillingen om «homolobbyen» er en konspirasjonsteori. Den bygger på feilaktige ideer både om hvordan homofili og kjønnsidentiteter oppstår og sprer seg, og om hva interesseorganisasjoner og forskere som jobber med dette feltet ønsker å oppnå. Som Eliot Borenstein har påpekt om den russiske lovgigningen, kan det nærmest virke som om man betrakter sex med personer av samme kjønn som mye bedre eller i hvert fall mye mer spennende enn det tradisjonelle, heterofil samleiet.

Men som vi ser, kan slike forestillinger likevel få stor kraft når de omsettes til politikk i en globalisert verden, der det som skjer i ett land, gir drahjelp til dem som ønsker å få til noe lignende andre steder.