Snevrer vi det inn, er det 24 prosent som identifiserer seg med kristendom, mens 48 prosent er enten livssynshumanist eller ateist uten spesielt livssyn, fortalte Trond Enger i sitt åpningsforedrag under HEFs landskonferanse i dag. Foto: Even Gran

Stort flertall ikke-religiøse:

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Det er dobbelt så mange ikke-religiøse som religiøse i Norge, ifølge en undersøkelse offentliggjort på Human-Etisk Forbunds landskonferanse i dag.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.10.2018 kl 15:42

Norges befolkning er sammensatt livssynsmessig på en ganske annen måte enn medlemstallene i Human-Etisk Forbund og Den norske kirke kan tyde på.

Det går fram av en spørreundersøkelse Respons analyse gjorde for Human-Etisk Forbund i mai.

– Vi møtes ofte med et bilde av at Den norske kirke favner om lag 70 prosent av befolkningen og at vi i Human-Etisk Forbund favner rundt to prosent, sa generalsekretær Trond Enger.

Deretter la han fram de nye tallene på hvordan nordmenn identifiserer seg livssynsmessig, under sin åpningstale på Human-Etisk Forbunds landskonferanse i dag.

Dobbelt så mange ikke-religiøse som religiøse

Tallene viser at et klart flertall i Norge oppfatter seg som ikke-religiøse. 26 prosent svarer samlet sett at de oppfatter seg som religiøs eller troende, mens 55 prosent svarer at de oppfatter seg som ikke-religiøs eller ikke troende. Over dobbelt så mange, med andre ord. 13 prosent svarer at de er usikre, mens seks prosent ikke ønsker å svare.

Blant medlemmer av Den norske kirke er andelen ikke-troende lavere, men ikke så veldig. Undersøkelsen viser at 46 prosent av medlemmene i Den norske kirke oppgir at de er ikke-religiøse eller ikke-troende.

Som mange andre undersøkelser har vist, er de ikke-troende overrepresentert blant unge menn bosatt i det sentrale østlandsområdet.

Slik svarer de 1001 respondentene i det representative panelet til Respons analyse på spørsmålet om hvordan de oppfatter seg selv livssynsmessig.

86 prosent kristne blant de religiøse

Respons analyse har også stilt spørsmål bare til de to undergruppene religiøse og ikke-religiøse.

Blant de religiøse, svarer 86 prosent at de er kristne, mens åtte prosent svarer at de tror på en guddommelig kraft, men at de ikke tror på noen spesiell religion. De andre religionene har lav oppslutning, rundt sju prosent tilsammen.

Blant de ikke-religiøse svarer 44 prosent at de ikke tror på Gud og har et humanistisk livssyn, mens omtrent like mange, 43 prosent, svarer at de er ateister uten et spesielt livssyn. 13 prosent er usikre eller vil ikke svare.

Det store flertallet av de som svarer at de er religiøse/troende, svarer at de er kristne.


De som svarer at de ikke tror, fordeler seg jevnt på de to gruppene "Tror ikke på Gud, men har et humanistisk livssyn", og "Ateist uten bestemt livssyn".

Tre like store grupper

I sin tale til landskonferansen hadde Trond Enger slått sammen disse svarene, får å kunne si noe om hvordan gruppene kristne, livssynshumanister og ateister uten et spesielt livssyn fordeler seg på hele befolkningen.

Det kommer fram at de tre gruppene er omtrent like store (se søylediagram i det øverste bildet).

22 prosent av befolkningen betegner seg som kristne, mens 24 prosent betegner seg som henholdsvis humanister uten gudstro eller ateister uten et spesielt livssyn. Det er med andre ord dobbelt så mange i de to ikke-religiøse gruppene som i den kristne gruppen.

– Politikerne og vi selv må innse at ikke-religiøse er i flertall

Human-Etisk Forbund har gjennom hele historien hatt et syn på seg selv som å være i opposisjon – å være i mindretall og stå utenfor «makta».

Generalsekretær Trond Enger mener denne mentaliteten må endres.

– Vi må ta inn over oss at vi ikke lenger er en minoritet, men en del av majoriteten i Norge. Samfunnet har endret seg siden vi ble stiftet for over 60 år siden. Dette må også politikerne ta inn over seg og vi må også stille krav til dem, sa han i talen til landskonferansen.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...