Tror folk på denne karen eller en mer ubestemmelig «kraft»? Statuen av Gud er fra St. Salvators katedral i Brugge, Belgia. Foto: Pixabay

Hva mener egentlig folk når de sier at de «tror på Gud»?

Ny undersøkelse viser store forskjeller. Bare litt over halvparten i USA tror på Bibelens Gud.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Hvis man i undersøkelser spør «Tror du på Gud», kan svarene dekke over viktige nyanser i hva folk egentlig tror. Noen svarer ja fordi de tror på en personlig, handlende Gud slik han for eksempel er beskrevet i Bibelen, mens andre bare tror på en mer abstrakt «høyere, spirituell kraft» som ikke nødvendigvis er koblet til konkrete jødiske, kristne eller muslimske trosforestillinger.

Fra tidligere undersøkelser vet vi at jo mer uforpliktende og abstrakt man stiller spørsmålet, jo høyere andel ja-svar får man. Spør man for eksempel «tror du på en eller annen form for høyere makt?» får man flere ja-svar enn hvis du spør «Tror du på Gud?».

Nesten halvparten avviser et kristent gudsbilde

I forrige uke offentliggjorde amerikanske Pew Research Center en undersøkelse der de for første gang prøver å kartlegge mer nyansert hva amerikanere egentlig mener når de svarer at de «tror på Gud».

Spørsmålene har ikke blitt stilt på denne måten før.

I undersøkelsen spurte forskerne først det tradisjonelle spørsmålet «Tror du på Gud?». 80 prosent svarte ja på dette. Deretter ble de som svarte ja spurt om de «tror på Gud slik han er beskrevet i Bibelen» eller om de (mer abstrakt) «tror på en eller annen høyere, spirituell kraft». 56 prosent svarte ja på det første, mens 23 prosent følte seg mest komfortabel med den mer abstrakte gudsbeskrivelsen.

Tilsvarende ble de 19 prosentene som svarte at de ikke «tror på Gud», spurt om de tror på «en eller annen høyere, spirituell kraft». Rundt halvparten svarte ja på spørsmålet, mens den andre halvparten svarte nei.

Det gir følgende fordeling av hva amerikanere tror om Gud (vet ikke-svar er utelatt):

  • Tror på Gud som beskrevet i Bibelen: 56 prosent
  • Tror på en eller annen høyere, spirituell kraft: 32 prosent
  • Tror ikke på noen av disse: 10 prosent.

Det betyr at nesten halvparten i USA (42 prosent) ikke tror på kristendommens Gud.

Dette er et vesentlig høyere tall enn man har greid å avdekke i tidligere undersøkelser. Det store flertallet (mellom 70 og 90 prosent) som normalt svarer at de «tror du på Gud» i slike undersøkelser har tidligere i stor grad blitt tolket som en støtte til et mer spesifikt kristent gudsbilde.

Slik har Pew Research Center fått fram mer nyanserte tall for gudstro i USA.

Avdekker kjente trekk

Undersøkelsen avdekker ellers kjente trekk ved amerikansk religiøsitet. Den viser for eksempel en klar tendens til at unge har en mindre bokstavelig religiøs tro enn eldre aldersgrupper.

I den eldste aldersgruppa, over 65 år, er det 65 prosent som tror på Bibelens Gud, mot 43 prosent blant de mellom 18 og 29. Tilsvarende er det 16 prosent i den yngste aldersgruppa som ikke tror på noen form for gud eller høyere kraft, mot bare sju prosent i den eldste aldersgruppa.

Undersøkelsen avdekker også kjente forskjeller mellom sosiale lag i den amerikanske befolkningen når det kommer til religiøsitet.

Faktorer som korrelerer positivt med lav religiøsitet er å være ung, hvit, ha høy utdannelse og å sympatisere med det demokratiske partiet. Trekk som samvarierer positivt med en mer bokstavtro religiøsitet er å være eldre, ikke-hvit, ha lav utdannelse, samt å sympatisere med det republikanske partiet.

Slik fordeler svargivingen seg på kristne, jøder og «nones» - de som svarer at de ikke har noen religion.

«Ateister» tror også litt

Undersøkelsen viser også også litt mer om hva de såkalte «nones» egentlig tror på. Dette er folk som, når de blir spurt, oppgir at de ikke har noen religiøs tilknytning (22,8 prosent av befolkningen).

Religiøs tro er utbredt også i denne gruppen. Totalt sett svarer 72 prosent av de religiøst ikke-tilknyttede at de «tror på Gud». De tror imidlertid langt mindre forpliktende enn andre, og har en langt høyere andel ikke-tro. Bare 17 prosent av gruppa «nones» tror på Bibelens Gud, mens 53 prosent tror på en mer abstrakt høyere kraft. 27 prosent tror ikke på noe av dette.

Undersøkelsen avslører også noen nyanser i hvordan de som identifiserer seg som ateister forholder seg til religiøs tro. 81 prosent av dem avviser alle former for gudstro, mens 18 prosent «tror på en høyere kraft» til tross for at de altså selv oppgir at de er ateister.

Blant de som oppgir at de er agnostikere er troen på en høyere kraft mye høyere. 62 prosent av «agnostikerne» tror på dette, mens 30 prosent av dem avviser begge gudsforestillingene.

Det er en svært lav andel (under én prosent) av selvidentifiserte kristne i undersøkelsen som verken tror på Bibelens Gud eller en mer abstrakt «høyere kraft». Det tyder på at andelen «kulturkristne» i USA ikke er så høy. Nå amerikanere oppgir at de er kristne, innebærer dette også en reell religiøs tro for de fleste amerikanere.

Undersøkelsen viser forøvrig at jøder i USA har en mindre bokstavtro gudsoppfatning enn kristne.

Les hele undersøkelsen med alle detaljer her.

18 prosent av de som selv oppgir at de er ateister, svarer at de tror på en eller annen høyere, åndelig kraft.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Den negative utviklingen vi rapporterte om i august er snudd. Nå øker medlemstallet i Human-Etisk Forbund igjen.

Tro og livssyn får mer penger

Tro og livssyn får mer penger

Den norske kirke får mer. Økningen til de andre tros- og livssynssamfunnene er enda større.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...