Ytterliggående islamister lar det ikke være noen tvil om hvilken skjebne Ayaz Nizami fortjener.

Nettkampanje for å drepe religionskritisk pakistansk blogger

Har allerede blitt arrestert i Pakistan, hvor han risikerer dødsstraff for blasfemi.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 29.03.2017 kl 16:26

Ayaz Nizami er en pakistansk religionskritisk blogger. Onsdag i forrige uke ble han arrestert av pakistansk politi i Karachi sammen med en annen aktivist.

Fredag ble tre nye religionskritiske bloggere arrestert og anklaget for blasfemi i hovedstaden Islamabad. Alle fem risikerer dødsstraff for å ha brutt mot blasfemiforbudet i Pakistan. Politiet jobber nå med å kartlegge deres «blasfemiske og islamfiendtlige» aktiviteter på nettet.

Ayaz Nizami (ikke er hans virkelige navn) har 17.000 følgere på sosiale medier, melder Hindustan Times. Nizami er en islamsk skriftlærd som har vokst opp med koranskoler og streng religion, men som har mistet troen og blant annet blitt en ledende figur i organisasjonen «Atheist & Agnostic Alliance Pakistan».

Krav om å henge Nizami ble «trending» på Twitter

Arrestasjonen av Ayaz Nizami har ført til at ytterliggående muslimer i Pakistan og andre steder har kastet seg over sosiale medier med krav om at Ayaz Nizami må henrettes.

I helga ble hashtaggen «#HangAyazNizami» en av de mest brukte på Twitter, med meldinger som for eksempel at man må «henge Ayaz Nizami hvis man ikke vil bli regnet som en satans medhjelper som sprer satanisk propaganda mot den hellige profeten», eller at «drap er den mildeste straffen vi ber om».

Se mer her.

At ropene om å henge Ayaz Nizami ble såkalt «trending topic» på Twitter i helga, har fått mange til å reagere, og kreve at Twitter redigerer hvilke temaer som kan komme opp som «trending».

Nettsider fjernet

I dag er både nettsida «Atheist & Agnostic Alliance Pakistan» og Facebook-sida fjernet fra nettet, trolig etter påtrykk fra pakistanske myndigheter. Ved hjelp av Wayback Machine finner vi imidlertid en del eldre versjoner av førstnevnte, «Atheist & Agnostic Alliance Pakistan».

På sida er det en rekke artikler om hvordan ateister og ikke-troende blir forfulgt i Pakistan, hvordan konservativ islam undertrykker og artikler som argumenterer for oppheving av blasfemiforbudet i landet. Som internasjonale samarbeidspartnere oppgir sida den internasjonale humanistunionen IHEU, Atheist Alliance International og Ex-Muslims of Britain.

Mener ekstremistene har fått innpass hos myndighetene

Shakeel Rehman i Senter for sekulær integrering (SSI) er naturlig nok sterkt kritisk til Pakistans politikk. Han opplyser at SSI kommer til å jobbe videre med saken.

– En ting er at Pakistan fengsler folk for ytringene deres og truer dem med dødsstraff. En annen ting er at de krever at informasjon fjernes fra nettet, også fra Facebook, og får gjennomslag for det, sier han.

Rehman er også opprørt over lynsjestemningen blant ekstremistene. Og det skjer ikke bare i sosiale medier og i gatene, forteller han.

Rehman mener ekstremistene nå også har fått innpass hos pakistanske myndigheter. Dette har skjedd etter demonstrasjonene mot henrettelsen av Salman Taseers drapsmann i fjor, forteller han.

Salman Taseer var en pakistansk guvernør som argumenterte for lettelser i den pakistanske blasfemilovgivingen. Han ble drept av sin egen livvakt Mumtaz Qadri, som senere ble hengt for drapet. Henrettelsen av Qadri førte til massive protester blant muslimer, også i Norge.

– Etter demonstrasjonene har ekstremistene greid å få mer innpass hos myndighetene, og jakten på opposisjonelle, sekulære, ateister og agnostikere har blitt intensivert. Dette er skremmende. Vi i SSI vil jobbe videre med å bygge en felles muslimsk front i Norge mot blasfemilovene i Pakistan, sier Rehman.

Slik så toppen på nettsida til «Atheist & Agnostic Alliance Pakistan» ut i oktober i fjor, før den ble tatt ned.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

I tillegg fjernes anbefalingen om aktiv påmelding.

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen kjøper argumentasjonen til «de nordiske folkekirkene». Finn ut hvorfor.

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Greier Trump å viske ut skillet mellom stat og kirke i USA? En viktig symbolsak er på vei.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...