Rekordoppmøte på demonstrasjon mot Saudi-Arabia i dag etter et år med ukentlige demontrasjoner. Foto: Christian Johander

Markerte ett år med demonstrasjoner mot Saudi-Arabia

Hver uke har de stått der. Men Raif Badawi sitter fortsatt fengslet.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 08.01.2016 kl 15:28

SE BILDER UNDER ARTIKKELEN

Det er ett år siden demonstrasjonene utenfor den Saudi-arabiske ambassaden i Oslo startet, og i dag markerte Amnesty årsdagen for demonstrasjonene med å sette ut en ytringsfrihetsbenk som skal stå permanent i parken utenfor ambassaden som en påminnelse om menneskesrettighetsbruddene i det muslimske diktaturet.

Folk hadde på forhånd blitt oppfordret til å ta med seg noe de kunne legge på benken som et symbol på ytringsfrihet og menneskerettigheter.

Siden dette var ettårsmarkeringen for de ukentlige demonstrasjonene, hadde ekstra mange trosset vinterkulda og møtt opp. Det var en lang rekke appellanter. John Peder Egenæs åpnet med å fortelle om ytringsfrihetsbenken, og anklaget samtidig Norge for unnfallenhet når det gjelder Saudi-Arabia.

– Det er påfallende hvor mye lettere det er å kritisere menneskerettighetsbrudd i Iran, enn det er å kritisere Saudi-Arabia, sa han, men la til at dette nå ser ut til å være i ferd med å bedre seg.

Krever at Norge slutter å handle våpen

Stortingsrepresentant Karin Andersen fra SV trakk i sin appell fram alle de norske politikerne som sa at «de var Charlie» etter Charlie Hebdo-drapene i Paris for et år siden, men som tydeligvis ikke var så veldig «Charlie» likevel da de aksepterte at Kronprins Haakon dro til Saudi-Arabia som Norges representant for å delta i Kong Abdullahs begravelse bare noen uker etter drapene i Paris.

Hun og andre trakk også fram hvordan Norge handler våpen med det brutale regimet som nylig henrettet 47 mennesker på en dag.

Venstres leder Trine Skei Grande og Human-Etisk Forbunds generalsekretær Kristin Mile holdt også appeller. Andre appellanter var leder i Sosialistisk Ungdom, Nicholas Wilkinson, samt flere representanter fra Norsk Pen samt forfatter Torgeir Rebolledo Pedersen.

Wilkinson mente Norge burde kreve at Saudi-Arabia trekker seg fra FNs menneskerettighetsråd, og fortalte at SU har kommet med et utspill om dette.

Rap-artisten Lars Vaular holdt også appell. Det samme gjorde satiriker og forfatter Knut Nærum. Flere andre oppmøtte tok også ordet, holdt en liten appell og la ned noe på ytringsfrihetsbenken som skulle symbolisere ytringsfrihet og menneskerettigheter.

Trapper ned aksjonene

Avslutningsvis kunne John Peder Egenæs fra Amnesty fortelle at aksjonene nå trappes ned. Fra og med nå blir det demonstrasjon bare en gang i måneden - den første fredagen hver måned.

Jens Petter Egenæs holdt nok en gang appell foran den saudi-arabiske ambassaden. Foto: Christian Johander


Karin Andersen holder appell, mens Trine Schei Grande, Kristin Mile og Nicholas Wilkinson venter på tur. Foto: Christian Johander


Lars Vaular hadde også møtt opp for å holde appell. Foto: Christian Johander


... det samme hadde Knut Nærum. Foto: Christian Johander


Lise Bjørset har vært med på demonstrasjonene helt siden starten. En gang kollapset hun midt under en av demonstrasjonene og de andre måtte ringe etter sykebil. Da hun kom til seg selv ba hun de andre bare fortsette å rope.

Hør reportasje om dette og aksjonene utenfor Saudi-Arabias ambassade på NRK Ekko fra september i fjor. Foto: Christian Johander


Free Raif Badawi, free Raif Badawi... Ropene gjallet ekstra høyt når de ansatte på ambassaden kom på jobb. Foto: Christian Johander


Kristin Mile fra Human-Etisk Forbund snakket om overgrep mot annerledes troende over hele verden, og la igjen Freedom of Thought Report 2015 på Ytringsfrihetsbenken. Foto: Christian Johander

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

GMO, del 2:

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

– Vår GMO-motstand skyldes usikkerhet knyttet til teknologien, og at ulempene så langt har vært større enn de eventuelle fordelene, sier daglig leder Aina Bartmann.

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

GMO, del 1:

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

I dag starter vi vår nye miniserie om GMO. Først ut: Seniorforsker Arne Holst-Jensen. Han rister på hodet over inkonsekvente holdninger hos politikere. Blant mye annet.

Din tanke er fri på Operataket

Din tanke er fri på Operataket

På søndag inviterer de sju norske humanistkorene til felles minikonsert i kirketida – på Operataket.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...