Kontakt
Hver fredag fremover arrangeres demonstrasjoner og støttemarkeringer for bloggeren Raif Badawi foran Saudi-Arabias ambassader både i Oslo og mange andre steder i verden.
Amnesty Norge mener norske myndigheter lar interesser komme foran menneskerettighetene i saken om den saudi-arabiske bloggeren Raif Badawi.
Aslaug Olette Klausen
Publisert: 14.01.2015 kl 18:21
Sist oppdatert: 22.01.2015 kl 23:02
Fredag fikk den Saudi-Arabiske bloggeren Raif Badawi de første 50 av de i alt 1000 piskeslag han er dømt til.
Frem til han ble arrestert i 2012 drev Badawi en nettside som blant annet ønsket større grad av religionsfrihet. Han ble i mai 2014 dømt for å ha «øvd vold mot islamske verdier og fremmet liberale ideer».
Ifølge utenriksdepartementet har Norge tatt opp både straffen mot Badawi og den generelle menneskerettighetssituasjon i Saudi-Arabia en rekke ganger. Da både direkte med myndighetene der og i FN. Norge har også protestert mot straffen og iverksettelse av denne offentlig gjentatte ganger.
Amnesty Norge har vært i kontakt med departementet siden Badawi ble fengslet i 2012. De mener Norge kan gjøre mer.
– I den siste kontakten i høst så anerkjente vi også at norske myndigheter hadde tatt opp det at man markerte at Norge er kritiske til dommen. Det setter vi selvsagt stor pris på, sier seniorrådgiver Ina Tin i Amnesty International.
– Når det er sagt er det selvsagt et minimum. Det er opplagt at Norge må si fra. Det er ikke spesielt modig å si fra. Det er det mange land som har gjort. Selv USA, der mange kongressrepresentanter har skrevet brev til den saudiske kongen og tatt opp særlig Badawis sak.
Hun kan vanskelig se at Norge plasserer seg i front i denne saken. Norge er kun en del av et internasjonalt diplomatisk kor hvis budskap ikke har ført frem.
– Norge må øke presset. Det er definitivt – for å si det på en positiv måte – rom for å øke kritikken av Saudi-Arabia. Norge har en rekke virkemidler som man også bruker med jevne mellomrom i andre saker. For eksempel er det et tydelig mønster i at en har veldig lett for å kritisere Iran når det er grunn til det, og det er det dessverre ganske ofte. Men det kan jeg ikke se at har skjedd her.
– Hva mener du er årsaken til at Norge ikke kritiserer Saudi-Arabia på lik linje med Iran?
– Det har å gjøre med at Norge har forbindelser med Saudi-Arabia. Dette er vår analyse, selvfølgelig, og ikke noe norske myndigheter sier offentlig, men det er god grunn til å anta at forskjellen på hvordan Norge reagerer overfor ulike land har å gjøre med olje, handel, og sikkerhet. Nå handler det også om koallisjonen mot IS. Alle disse punktene hvor Norge og Saudi-Arabia har sammenfallende interesser gjør at Norge finner det vanskelig å være like prinsipiell og artikulert som de er mot andre land. Dessverre, sånn tror jeg det er.
Tin mener videre at dette er noe vi, som befolkning, ikke bør akseptere. Norge er tydelige på hvilke verdier som gjelder i utenrikspolitikken, og menneskerettigheter er blant dem.
– Det er kjempebra. Men det er ikke konsekvent. Når prinsippene står opp i mot interessene så ser vi at interessene ofte vinner. Det bør ikke være noe vi som bor i Norge, og lar oss representere av norske myndigheter, skal godta. Det er vår forbannende plikt å si fra om at dette lukter dobbeltmoral.
– Hva mener du Norske myndigheter bør gjøre for Badawis sak fremover?
– Man kan kalle inn den saudiske ambassadøren, og man kan gå sammen med andre likesinnede land. Da samler man seg om noen protester, og det virker mye sterkere. Det har jeg foreløpig ikke sett at har skjedd i form av en felles uttalelse. Det er diplomatspråket.
Hun peker videre på ambassaden i Riyadh, og at denne kan brukes mye mer aktivt. Norske diplomater kan be om å få besøke Badawi i fengselet, i tillegg til å be om et møte og snakke med myndighetene direkte. Men man kan også på mer generell basis vise at man støtter de kreftene i Saudi-Arabia som taler for diplomati og respekt for menneskerettigheter, som Badawi og hans fengslede advokat har gjort.
Hun trekker også frem samarbeidet mot IS. Her mener hun det er rom for å sette en standard.
– Norge kan gå sammen med andre land og si: Vi kan ikke fortsette denne alliansen og dette samarbeidet hvis Saudi-Arabia fortsetter med den type undertrykkelse og krenkelser av blant annet ytringsfriheten, brudd på torturforbudet og de andre rettighetene som brytes i disse sakene uten at dere snur.
– Har du håp om at regjeringen vil gjøre mer?
– Ja. Det forventer jeg faktisk. Vi har også skrevet brev til myndighetene for å få til et møte både om denne saken og saken til hans advokat, Waleed Abu al-Khair som er dømt til 15 år, for å diskutere hvordan vi kan øke presset. Så får vi se hvordan de reagerer på det.
I forlengelsen av dette viser Tin til at det er en tydelig tendens til at myndighetenes handlinger avspeiler holdningene i den norske befolkningen. Derfor bruker Amnesty mye tid og krefter på å opplyse om samvittighetsfanger. For som hun sier: «Jo mer oppmerksomhet i opinionen, jo vanskeligere er det for myndighetene å være tause. Men det er pinlig at det er på den måten det skal skje.»
Og nå holder det på å skje ting. Over hele verden vil det hver fredag fremover arrangeres demonstrasjoner og støttemarkeringer foran Saudi-Arabias ambassader. I Oslo blir det samling utenfor ambassaden i Drammensveien 102H klokken 08.45 fredag. Initiativtakere er blant annet Amnesty. Hovedstyret i Human-Etisk Forbund vil også delta.
Kommunikasjonsrådgiver Astrid Sehl i Utenriksdepartement kan bekrefte at Amnesty har vært i kontakt med dem og oppfordret til å overvære rettsaken da den gikk i fjor. Det lot seg imidlertid ikke gjøre.
– Saudi-Arabia har ingen generell ordning som gjør at man kan foreta fengselsbesøk eller overvære rettssaker – og har ikke åpnet for at man kan være tilstede under Badawi-saken. Saudiske myndigheter har imidlertid nylig åpnet opp for at diplomater kan overvære enkelte rettssaker i Riyadh. Rettssaken mot Raif Badawi fant sted i Jeddah, og der har det altså ikke vært mulig å være tilstede, skriver hun i en epost.
Pisking som straffemetode faller under torturforbudet. Lege Wasim Zahid forklarer her hvilke skader pisking gir på kroppen:
– Skadene er først og fremst hudskader i ulik grad. Noen får kun overfladiske sår og blåmerker, men mange får også åpne sår og rifter. Ved slike sår er det selvsagt fare for infeksjoner. Eventuell behandling må bli sårbehandling. Enkelte mennesker kan også besvime fordi smertene er så sterke.
– Pisking skader kroppen i stor grad, både fysisk, psykisk og emosjonelt. Det er ikke minst svært nedverdigende, og knekker psyken. Det er en barbarisk straffemetode som ikke har noen plass i et moderne samfunn.
Klikk på et nøkkelord for å vise andre relevante artikler.
Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
Amnesty håper skiltene blir hengende lenge.
Piskingen av Badawi fortsatte ikke i dag, etter at en lege har besluttet at kroppen hans ikke ville tåle 50 nye piskeslag ennå. Human-Etisk Forbund og Amnesty protesterte i dag morges utenfor Saudi-Arabias ambassade i Oslo. (16.1.2015)
Amnesty Norge mener norske myndigheter lar interesser komme foran menneskerettighetene i saken om den saudi-arabiske bloggeren Raif Badawi. (14.01.2015)