I forbindelse med FN-konferansen mot rasisme i vår (Durban II), var det i utgangspunktet foreslått en tekst til sluttdokument som fordømte "nedsettende utsagn om religion" (defamation of religion). Dette forslaget ble stoppet.

Nå er et nytt forslag på gang som søker å gjøre det samme, nemlig å hindre det man anser som "nedsettende" omtale av religion. Det er en landene Syria, Hviterussland og Venezuela som står bak forslaget.

- Vi ser med stor bekymring på nedsettende utsagn om religion som spesielt rammer de muslimske minoritetene i kjølvannet av de tragiske hendelsene 11. september 2001. Vi uttrykker også bekymring for at islam ofte og på misvisende måte blir forbundet med menneskerettighetsbrudd og terror, heter det blant annet i uttalelsen. Se hele uttalelsen her.

Vedtas trolig i FNs generalforsamling

Sist torsdag ble forslaget behandlet av en forberedende komite til FNs generalforsamling (Den sosiale, kulturelle og humanitære komiteen, SOCHUM).

Forslaget ble vedtatt med 81 stemmer for. 55 land stemte mot, mens 43 land avholdt seg fra å stemme.

Alle de muslimske landene stemte for, sammen med blant annet Russland, Cuba og Thailand. Alle de vesteuropeiske landene, inkludert Norge, stemte mot, sammen med blant andre USA og Canada (se boks nederst).

Det er ventet at FNs generalforsamling vil vedta resolusjonen med samme stemmetall som saken fikk i den forberedende komiteen. Fordelingen av land er den samme i de to organene.

Sterke reaksjoner

Det har ikke uventet kommet sterke reaksjoner mot forslaget.

- Slike resolusjoner gjør det enklere for enkeltnasjoner å innføre lover mot blasfemi og "fornærmelser mot religiøse følelser", som igjen blir misbrukt for å hindre fredlige uttrykk for uenighet rundt politikk og religion, heter det i en uttalelse fra organisasjonen UN Watch, som er signert av en lang rekke organisasjoner.

Uttalelsen peker også på at allerede eksisterende internasjonale lover tar seg av dette på en tilfredsstillende måte, uten at ytringsfriheten blir truet.

En del av en kampanje

- Vi skal ikke bare tenke på hvilke følger dette kan få for vestlige forfattere og karikaturtegnere, men heller tenke på den skremmende og tiltagende aksept for middelalderske blasfemilover som dette innebærer, sier Hilel Neuer, leder av UN Watch.

Han ser dette som en del av de muslimske landenes kampanje for å få stoppet kritikk av islam.

Jacob Mchangama, som er sjefsjurist for den liberale danske tenketanken Cepos, sier til Kristeligt Dagblad at resolusjonen ikke har noen juridisk vekt, men at den kan ha en smitteeffekt som kan ende opp i at ytringfriheten blir svekket mange steder.

- Land som ønsker å begrense ytringsfriheten kan vise til at FNs generalforsamling har vedtatt denne resolusjonen, sier Mchangama.

- Vi er alle blasfemiske

Den internasjonale humanistunionen IHEU er ikke overraskende sterkt kritisk til forslaget.

- Vi er alle blasfemiske i forhold til en eller annen religion. Enten du kritiserer at religiøse ledere misbruker sin makt, forteller en vits om religion eller ganske enkelt sier hvor du står livssynsmessig, så vil du fornærme en eller annens religiøse følelser, sier Matt Cherry, leder av IHEUs FN-delegasjon.

Han mener at det FN nå er i ferd med å vedta, vil gi store religioner et rettsvern til å straffe de som "våger å være uenige med dem".

IHEU lanserte i forrige uke en rapport kalt "Speaking Freely About Religion: Religious Freedom, Defamation and Blasphemy".

I rapporten hevdes det at begrepet "nedsettende uttalelser om religion" har sitt opphav i Pakistans blasfemilover, og at de islamske landene i FN (gjennom organisasjonen OIC) kjører en kampanje for å få FN til å innføre tilsvarende bestemmelser.

Rapporten konkluderer med følgende:

• Konseptet "nedsettende uttalelser om religion" har ingen hjemmel i folkeretten.


• Å forby "nedsettende uttalelser om religion" er et angrep på menneskets religions- og ytringsfrihet


• Resolusjoner mot "nedsettende uttalelser om religion" blir det samme som lover mot blasfemi, med det samme potensialet for krenkelser av menneskerettighetene.


• De forholdene som resolusjonen prøver å gjøre noe med, er det mye enklere å håndtere ved en mer enhetlig håndheving av eksisterende FN-regler mot intoleranse og diskriminering.

Les hele IHEU-rapporten her (pdf)

Slik stemte landene:

FOR resolusjonen:

Afghanistan, Algerie, Angola, Aserbaijan, Bahrain, Bangladesh, Barbados, Hviterussland, Benin, Bhutan, Bolivia, Bosnia Herzegovina, Brunei, Kambodsja, Kina, Komorene, Republikken Kongo, Elfenbenskysten, Cuba, Nord-Korea, Djibouti, Dominica, Den Dominikanske republikken, Egypt, El Salvador, Eritrea, Etiopia, Gambia, Guinea, Guinea-Bissau, Guyana, Honduras, Indonesia, Iran, Irak, Jordan, Kasakstan, Kuwait, Kirgisistan, Laos, Libanon, Libya, Malaysia, Maldivene, Mali, Mauritania, Marokko, Mosambik, Myanmar, Nicaragua, Niger, Nigeria, Oman, Pakistan, Filippinene, Qatar, Russland, Saint Vincent og Grenadinene, Saudi Arabia, Senegal, Sierra Leone, Singapore, Somalia, Sør-Afrika, Sudan, Surinam, Swaziland, Syria, Tadjikistan, Thailand, Togo, Tunis, Tyrkia, Turkmenistan, Uganda, Forenede Arabiske Emirater, Usbekistan, Venezuela, Vietnam, Jemen, Zimbabwe.

MOT resolusjonen:

Andorra, Australia, Østerrike, Belgia, Bulgaria, Canada, Chile, Kroatia, Kypros, Tsjekkia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Georgia, Tyskland, Hellas, Ungarn, Island, Irland, Israel, Italia, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Malta, Mexico, Mikronesia, Monaco, Montenegro, Nederland, New Zealand, Norge, Palau, Panama, Polen, Portugal, Sør-Korea, Moldova, Romania, Samoa, San Marino, Serbia, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Sveits, Makedonia, Ukraina, Storbritannia, USA, Uruguay, Vanuatu.

Avholdende:

Albania, Argentina, Armenia, Bahamas, Belize, Botswana, Brasil, Burkina Faso, Burundi, Kamerun, Kapp Verde, Colombia, Costa Rica, Den demokratiske republikken Kongo, Ecuador, Fiji, Ghana, Grenada, Guatemala, India, Jamaica, Japan, Kenya, Lesotho, Madagaskar, Malawi, Mauritius, Mongolia, Namibia, Nepal, Papua Ny-Guinea, Paraguay, Peru, Rwanda, Saint Lucia, Solomonøyene, Sri Lanka, Øst-Timor, Tonga, Trinidad og Tobago, Tuvalu, Tanzania, Zambia.

Fraværende:
Antigua og Barbuda, Den sentralafrikanske republikken, Tsjad, Ekvatorial-Guinea, Gabon, Haiti, Kiribati, Liberia, Marshalløyene, Nauru, Saint Kitts og Nevis, Sao Tome og Principe, Seychellene.

Kilde: http://www.un.org/News/Press/docs/2009/gashc3966.doc.htm

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}