Kontakt
IHEU anklager muslimske land for å undergrave menneskerettighetene. Men da kritikken skulle legges fram i FN, lyktes det representanter fra Egypt og Pakistan å legge hindringer i veien.
Even Gran
Publisert: 27.03.2008 kl 11:50
Sist oppdatert: 22.11.2013 kl 11:24
I 1990 ble 45 muslimske land i Den islamske konferanse, OIC, enige om en "spesialtilpasning" til den universelle menneskerettserklæringen fra 1948, kalt Kairo-erklæringen. Fundamentet for erklæringen er den muslimske sharia-lovgivingen.
Den internasjonale humanistorganisasjonen IHEU er sterkt kritisk til denne muslimske "spesialversjonen" av menneskerettighetene. De mener den bryter på helt grunnleggende punkter med den universelle menneskerettighetserklæringen, blant annet fordi sharia gir kvinner og menn ulike rettigheter, samt at sharia forbyr kritikk av religion.
IHEU konstaterer også at Kairo-deklarasjonen ikke på noe punkt refererer til den universelle menneskerettighetserklæringen fra 1948, mens sharia-loven altså vises til flere steder.
Da IHEU tidligere denne måneden skulle legge fram kritikken i FNs menneskerettighetsråd, ble de raskt avbrutt av representantene fra Egypt og Pakistan.
De to ønsket åpenbart ikke at IHEU skulle få legge fram sine synspunkter.
Straks etter at IHEUs talsperson Roy Brown hadde startet argumentasjonen for at Kairo-deklarasjonen er i strid med menneskerettighetene, ble han to ganger avbrutt av representanten fra Egypt.
Innvendingene var av formalistisk art. Han mente at Brown ikke kunne kritisere Kairo-erklæringen, fordi dette "ikke var på dagsorden". Han ble i begge tilfellene avvist av møtelederen og Brown fikk lov til å fortsette.
Brown begynte deretter å argumentere for hvorfor sharia-lovgivingen, som Kairo-deklarasjonen er basert på, er inkompatibel med den universelle menneskerettighetserklæringen. Da ble han igjen avbrutt av den egyptiske representanten, og denne gangen kom det også en protest fra representanten fra Pakistan.
- Vi kan ikke diskutere sharia her. Det er et alt for kontroversielt tema. Ytringsfrihet er viktig, men den kan ikke brukes til å kritisere sharia på denne måten. Det er fornærmende for vår tro å diskutere dette temaet i dette forumet. Så jeg vil be representanten fra IHEU begrense sine kommentarer til menneskerettigheter, og ikke kritisere sharia, sa den pakistanske representanten.
Dette ble tatt til følge av møtelederen. Brown fikk dermed ikke lov til å fullføre sitt argument om på hvilken måte sharia, og dermed Kairo-deklarasjonen, bryter med den universelle menneskerettighetserklæringen.
Brown avsluttet da kort med å oppfordre FNs medlemsnasjoner til å være på vakt mot forsøk på å vanne ut de universelle menneskerettighetene med "lokale tilpasninger" som Kairo-deklarasjonen.
IHEU er misfornøyd med behandlingen Roy Brown fikk i FNs menneskerettighetsråd.
- Stadige avbrytelser har en negativ effekt på enhver uttalelse fordi publikum straks blir mer opptatt av avbrytelsene enn selve saken. I dette tilfellet gjorde innvendingene at et godt begrunnet og forberedt argument ble redusert til enkel polemikk, skriver organisasjonen i en uttalelse.
Roy Brown selv mener hele tildragelsen var et planlagt overfall fra Egypt og Pakistans side.
- Det er ingen tvil om at representantene fra Egypt og Pakistan hadde planlagt denne protesten, etter å ha lest og blitt advart av vårt framlegg på forhånd, sier han.
IHEU peker også på at et effektivt forbud i FNs menneskerettighetsråd mot å kritisere sharia på grunn av "respekt for religion", i praksis vil gjøre det forbudt å kritisere åpenbare krenkelser av menneskerettighetene.
Organisasjonen er også bekymret over at de muslimske landene nå kan fortsette å late som om det ikke er noen konflikt mellom Kairo-deklarasjonen og den universelle menneskerettighetserklæringen.
Ingen av de andre representantene i FNs menneskerettighetsråd tok ordet i debatten og forsvarte Browns rett til å fremme kritikken. FNs menneskerettighetsråd består av 47 land. Norge er ikke representert.
Lenker:
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
