Tidligere denne måneden ble Pakistans minoritetsminister, Shahbaz Bhatti, skutt og drept utenfor sin mors hus i Islamabad. Millitante islamistgrupper tok på seg ansvaret, og begrunnet drapet med Bhattis kritikk av landets blasfemilovgivning. Under to måneder tidligere ble guvernøren av Punjab-provinsen, Salman Taseer, skutt og drept av sin egen livvakt. Også her var motivet blasfemi – religiøse ledere og media har nøret opp under ideen om at kritikk av blasfemilovgivningen ER blasfemi, og hyllet offentlig Taseers drapsmann som en helt.

Både Bhatti og Taseer ønsket forandringer i de strenge blasfemilovene, som de mente blir misbrukt til forfølgelse av religiøse minoriteter, og ved personlige vendettaer. Bhatti var det eneste kristne medlemmet av Pakistans regjering, og Taseer hadde kort tid før sin død offentlig argumentert for løslatelse av kristne Asia Bibi, som er dømt til døden for blasfemi.

Jusprofessor ved universitene i Warwick og Oslo, pakistanske Shaheen Sardar Ali, har arbeidet mye med menneskerettigheter og islamsk lov, også innen FN. Hun var Pakistans første kvinnelige jusprofessor og statsråd, og var tidligere landets helseminister. Overfor Fri tanke bekrefter Ali at bruk av blasfemiparagrafene sjelden har noe med gudsbespottelse å gjøre:

Lynsjegrupper tar loven i egne hender

– Det har blitt vanlig å løse personlige uoverensstemmelser eller krangler ved blasfemianklager, og sakens kjerne kan være en vannkran eller et stykke land. Domstolen krever ikke stort av bevis, og spesielt om den anklagede part er kristen og anklageren er muslim, faller gjerne dommen raskt. Et nylig eksempel er en mann som anmeldte en annen for å ha skrevet blasfemiske ytringer om profeten på en vegg i landsbyen. Det viste seg at den anklagede var analfabet.

I Pakistan kan du dømmes til både bøter, fengsel og døden for blasfemi, og selv om mange har fått dødsdommen, har det ikke kommet til noen offisiell henrettelse. Men en anklage er ofte nok, og det er mange historier og store mørketall av de som har blitt myrdet i fengsel, rettssalen eller etter løslatelse.

For et år siden ble brødrene Rasih og Sajjid Emmanuel, anklaget for blasfemiske ytringer, skutt og drept av islamister i rettssalen. I forrige uke ble den kristne Qamar David, som hadde sonet en livstidsdom for blasfemi siden 2002, funnet død i fengsel. I likhet med fjorårets Falish Masih, også kristen, mente politiet at det var selvmord. Alvorlige ytre skader ble oversett, akkurat som mangelen på bevis under rettssaken. Siden loven ikke fordrer noen bevist intensjon om å fornærme, har de offisielle anmeldelsene for blasfemi blitt mange og absurde.

Fredsaktivisten og legen Younus Shaikh, grunnleggeren av den pakistanske humanistorganisasjonen Enlightenment (og aktivt medlem av den globale humanistorganisasjonen IHEU), ble også dømt til døden for blasfemi i 2001.

Ser revisjonsforslag som vestlige forsøk på innflytelse

– I dagens Pakistan er det en svært anspent og intolerant atmosfære. Folk tror at ethvert initiativ til å revidere blasfemiloven kommer fra Vesten, som ønsker å forandre Pakistan, og sier; ”dersom en lov er laget av Allah, hvordan kan mennesker forandre den?” Men det er ingen religiøs lov, men en politisk lov, laget av mennesker. Det står ikke noe sted i Koranen at blasfemi er ulovlig, eller bør bli straffet med døden, forklarer professoren.

De to ministerdrapene kan tolkes som et tegn på at moderate krefter taper terreng i Pakistan, til fordel for islamister og ekstreme, militante grupper, ifølge Wajahat Ali ved The Asia Foundation. På sin blogg hever han at landets ledende parti, Pakistani People’s Party (PPP), som tradisjonelt har stått for demokrati og pluralisme, i dag fokuserer kun på politisk overlevelse, og er ettergivende for ekstremister og konservative, religiøse ledere.

– Ledelsen i PPP tar avstand fra partifeller som er kritiske til blasfemilovene, og lar disse politikerne være fritt vilt for militante grupper. Et eksempel er tidligere informasjonsminister Sherry Rehman, som la inn et forslag om revidering av blasfemilovgivningen, men som måtte trekke det igjen da statsministeren gikk åpent ut mot reform etter drapet på Bhatti.

Rehman har i den siste tiden mottatt dødstrusler, etter at hun ble erklært ”ikke-muslim” og en fatwa ble utstedt, som religiøst legitimerer at hun myrdes. Myndighetene har ikke løftet en finger for å støtte henne, eller sanksjonere mot islamistene som utstedte fatwaen.

Flere blasfemilover vedtatt også i FN

International Humanist and Ethical Union (IHEU) driver aktivt lobbyarbeid mot FN, som en såkalt NGO – non-governmentalt organization. Siden 1999 har flere lovforslag som skal ”bekjempe krenkelser av religion” blitt vedtatt av flere FN-instanser, inkludert Rådet for Menneskerettigheter og Generalforsamlingen. Slike lovforslag tilsvarer det som gjerne refereres til som blasfemilover, og FNs spesialrådgiver for trosfrihet, professor Heiner Bielefeldt, advarte mot denne tendensen da han nylig besøkte Norge.

Den største lobbygruppen for blasfemilovgivning innen FN-systemet er Organisation of Islamic Conference (OIC), en gruppering av 57 islamske stater, som søker strengere forbud og sanksjoner mot blasfemi. Jusprofessor Shaheen Sardar Ali forklarer hvorfor:

– Jeg vet at OIC har vært bekymret for den voksende islamofobien i vestlige land, og ment at denne utviklingen mot diskriminering må begrenses juridisk. Etter 11. september opplevde mange muslimer så negative fordommer, at det kan sammenlignes med antisemittisme. OIC fryktet at noen ville forsøke å provosere frem reaksjoner ved å krenke muslimer religiøst. Dessuten gjorde OIC et poeng ut av at mange europeiske land allerede har lover mot blasfemi, som kun beskytter majoritetens religion, kristendommen. Også Norge har en slik lov, selv om det er en sovende paragraf.

Ser vestlige verdier som umoralske og dobbeltmoralske

Ali forklarer videre at mange muslimer opplever at de vestlige idealene om ytrings- og trosfrihet baseres på en urettferdig dobbeltmoral. Hun beskriver at mange pakistanere opplever vestlig snakk om frihet og likhet som falskhet og fornærmelser – at disse rettighetene kun gjelder folk fra Vesten.

– Det er for eksempel straffbart å fornekte Holocaust, mens det er fritt frem å fornærme en muslim på det groveste. Vestlige lover er selektive, og ytringsfriheten gjelder kun de fra Vesten, mener mange. Denne urettferdigheten fortsetter å øke mistroen og skillet mellom vestlige og muslimer, og vi trenger lover som behandler alle likt, både i prinsipp og i praksis. Holdningene i Pakistan er speilbildet av vestlig islamofobi - mens flere i vestlige land tror muslimene er ute etter verdensherredømme, tror mange muslimer det samme om vestlige land, og spesielt USA.

– I Vesten ser ikke folk ut til å forstå at deres liberale verdier skaper avstand, og kan være en kilde til forskjellsbehandling og deretter ekstremisme. Vestlige, liberale verdier kan VÆRE en form for ekstremisme, men det er vanlig å være fullstendig overbevist om at Vesten er moralsk overlegen, i tillegg til å være den mektigste militært, sier jusprofessoren.

FN advarer mot å gjøre ekstremistene til lags

Tidligere denne måneden kom FNs høykommisær for Menneskerettigheter, Navi Pillay, med en uttalelse som fordømte drapet på minoritetsministeren Bhatti, og oppfordret samtidig pakistanske myndigheter om å straffeforfølge de ansvarlige, og ”reflektere rundt hvordan de mer effektivt kan konfrontere den ekstremismen som forgifter det pakistanske samfunnet”.

Pillay oppfordret myndighetene om å støtte de drepte ministrenes standpunkt om å revidere blasfemiloven, da de ellers ville oppmuntre lignende voldsutøvelser og lovløshet. ”Drapsmenn bør ikke belønnes ved å oppnå hva de vil innen statlig politikk”, uttalte Pillay, og fortalte at hun var sjokkert over at flere politiske og religiøse ledere, advokater og riksmedier uttrykte støtte for drapene på Taseer i januar.

To uker senere holdt International Humanist and Ethical Union (IHEU) et innlegg for FNs Menneskerettighetsdomstol, og argumenterte mot blasfemilovgivning. Jack Jeffries innledet med å påpeke en økende voldstendens i religionens navn i flere av verdens land, og fremhevet situasjonen i Pakistan som spesielt alvorlig. IHEU advarte mot OICs arbeid for blasfemilovgivning, og oppfordret pakistanske myndigheter til å oppheve landets blasfemilover, og straffeforfølge ekstremistene som tar loven i egne hender.

Guddommelighet og politikk

På spørsmål om hva hun tror om fremtiden for Pakistan, blasfemilovene, volden og den politisk-religiøse situasjonen, sukker Saheen Sardar Ali tungt over telefonen.

– For at blasfemiloven skal kunne revideres, og menneskerettigheter styrkes, må pakistanere først roe seg ned. De må lære å skille mellom guddommelig lov og religion, og politiske lover laget av mennesker. Pakistanere er i dag fulle av anti-vestlige følelser, og mange tror at landet er under vestlig okkupasjon – at USA er i ferd med å sluke hele landet deres, sier Ali, som påpeker at situasjonen i dag er særdeles betent. Den siste uka har vært preget av massive demonstrasjoner i Pakistanske byer, etter at en drapstiltalt amerikaner reiste tilbake til USA som en fri mann, forteller Ali.

– For noen uker siden drepte en amerikansk CIA-affiliert tidligere Blackwater-mann, Raymond Davis, to unge pakistanske menn på et marked. Ytterligere en mann ble påkjørt og drept da CIA-kolleger ankom åstedet i høy fart. En av de pakistanske enkene tok senere sitt liv, og en video ble sluppet der hun forklarer selvmordet med at det aldri ville bli rettferdighet for hennes døde ektemann. Mens et flertall av Pakistans religiøse ledere og media krevde dødsstraff for Davis, ble han i forrige uke betalt ut fra fengsel, og sendt tilbake til USA, der han i dag er en fri mann. Dette har skapt enormt med sinne over hele Pakistan. Hele landet er rasende, og akkurat nå tenker ingen på annet enn den amerikanske drapsmannen som gikk fri.

Anbefalt lesning er Laila Bokharis Hellig Vrede.