Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Kristelig Folkeparti avholder landsmøte i Stavanger denne helga, og Kjell Ingolf Ropstad blir valgt til partiets nye leder.

– Nei, Ropstad, ingen ønsker et livssynsnøytralt samfunn

– Så den kampen trenger ikke tros- og livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) ta, mener Jens Brun-Pedersen, pressesjef i Human-Etisk Forbund.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 26.04.2019 kl 14:19

«Jeg vil kjempe for et livssynsåpent, og ikke et livssynsnøytralt samfunn», skriver Kjell Ingolf Ropstad (KrF) i NRK Ytring 18. april. Den kampen trenger ikke tros- og livssynsministeren ta. Det er nemlig ingen som ønsker et livssynsnøytralt samfunn.

Det ovenfor er sedvanlig KrF-retorikk. I årevis har politikere derfra påstått at noen ønsker seg et livssynsnøytralt samfunn. Det er blitt imøtegått gang på gang, men til ingen nytte.

For å ta det nok en gang; ingen jeg vet om ønsker et livssynsnøytralt samfunn. Derimot er det mange som ønsker seg en livssynsnøytral stat. Av den enkle grunn at staten er for alle – uavhengig av innbyggernes tros- eller livssynstilhørighet.

En stat bør verken favorisere eller identifisere seg med islam, livssynshumanisme eller kristendom.

Livssynsåpent samfunn

En av de viktigste oppgavene en slik livssynsnøytral stat derimot har, er å ivareta borgernes religions- og livssynsfrihet. Denne friheten er nemlig svært viktig i et livssynsåpent samfunn. Og et livssynsåpent samfunn ønsker både Human-Etisk Forbund og Ropstad. Det innebærer frihet til religionsutøvelse og forkynnelse i kirker, menigheter, synagoger, templer og moskeer – og på gater og torg. Det innebærer selvfølgelig også frihet til ikke å ha en religion.

Siden noe ikke kan sies ofte nok i dialog med KrF’ere, så minner jeg også om at heller ingen ønsker en verdinøytral stat. En stat kan ha verdier uten å måtte utstyre seg med en egen religion eller folkekirke. FN og Røde Kors er livssynsnøytrale, men ingen ville påstå at disse institusjonene er verdinøytrale. Det fine er at vi på tross av livssynsforskjeller, kan enes om grunnleggende verdier som medmenneskelighet og solidaritet – eller for å si det kort som i Grunnloven: rettstat, demokrati og menneskerettigheter.

Hva som er eksklusive kristne verdier, er vanskelig å få øye på. Altså verdier som kjennetegner kun den kristne religionen. Der kunne kanskje Ropstad lyttet til sjefen sin som nylig reflekterte sammen med preses Byfuglien i Trefoldighetskirken. Jeg var tilstede og hørte statsminister Erna Solberg si (som referert på Vårt Lands nettside): «Å tro på et skaperverk og at Jesus døde på korset – det er ikke nødvendigvis avgjørende for om du har verdier.» Om forholdet mellom tro og verdier mente hun at de ikke nødvendigvis henger sammen.

Ropstad slår inn åpne dører når han skriver «Jeg ønsker ikke et samfunn der barna er kunnskapsløse om kristendom og religion, et samfunn som er fritt for religion og tro i det offentlige».

Vet han om noen som er uenige i dette?

Nei til religiøse privilegier

Det må ikke legges hindringer i veien for religionsutøvelse så lenge aktørene holder seg innenfor lovens grenser. Det er stor enighet om at det skal undervises om livssynsmangfoldet i norsk skole. Også om den kristne kulturarvens betydning for språk, arkitektur, musikk og litteratur.

Ropstad forteller at nærmere 85 prosent av befolkningen tilhører et tros- eller livssynssamfunn. Det stemmer sikkert, men spør du hva befolkningen tror på, bør en statsråd for framtida ha med i tankene at det nå er flere ikke-troende enn troende i vårt land. Derfor er det viktig at ingen av oss bruker kjøttvekta som argument framover, særlig nå som religiøse er i ferd med å bli en minoritet i vårt livssynsåpne samfunn.

Menneskerettighetenes vektlegging av individets frihet og rettigheter blir stadig viktigere. Derfor bør ikke privilegier og særrettigheter gjemmes bak verken arv eller en «de-og-dem-tenkning», – materialisert som årlig religionsutøvelse i skoletida bare for barn av kristne foreldre – eller synliggjort gjennom at halvparten av all undervisning i religionsfaget skal dreie seg om kristendommen.

Kirkens endrede holdning

At kristendommen har medført mye godt – som ondt, er de fleste enige om. Men når Ropstad nokså ukritisk summerer opp alt det positive hans religion har stått for, er det fristende å avslutte med sitater fra en som visste mer om den kristne kulturarven enn både Ropstad og undertegnede. Prest og professor i kirkehistorie, Berge Furre skrev i en artikkel i Nytt norsk kirkeblad fra 2002 følgende:

«Ein gong var kyrkja arbeidarrørsla si motkraft». Videre: «Vi har ikkje funne på kampen for sosial rettferd. Vi har teke imot – og integrert», skrev Berge Furre.

Han peker på kvinnebevegelsen, sosialliberale bevegelser, økologibevegelsen i tillegg til arbeiderbevegelsen, som faktorer som bidro til å endre kirkens holdninger.

Tenk om vi ikke hadde gitt etter for tidsånden, sier Furre på slutten av artikkelen og oppsummerer:

Vi ville hatt:

«Ei kyrkje som avviste demokratiet og stod fast på den absolutte kongemakt,

ei kyrkje som avviste tanken om sosial rettferd som reine heidenskapen,

ei kyrkje som forsvarte dødsstraff,

ei kyrkje som kravde at kvinnene skulle teia i forsamlinga og elles koka kaffe,

ei kyrkje som aviste tanken om menneskerettar som «oppsetsighed» mot autoritetar.

Siste med #religionsfrihetVis flere

Ateister og humanister trues, forfølges og angripes

IHEU-rapporten om religionsfrihet:

Ateister og humanister trues, forfølges og angripes

– At Norge er i ferd med å styrke sine bånd til Saudi-Arabia er i lys av rapporten direkte skammelig, skriver lederne i Human-Etisk Forbund og Humanistisk Ungdom. (15.12.2014)

Nobelprisvinner, kvinneaktivist og ateistblogger hedret for sin innsats

Ytringsfrihet var tema på verdenskongress

Nobelprisvinner, kvinneaktivist og ateistblogger hedret for sin innsats

Tre humanistiske prisvinnere fra Afrika og Asia med det til felles at de kjemper for tanke- og ytringsfrihet og er en torn i øye på islamistiske fundamentalister i hvert sitt land. (13.8.2014)

– Å gjenta en feil i flere tusen år, gjør det ikke rett

Ble jødisk omskåret som baby:

– Å gjenta en feil i flere tusen år, gjør det ikke rett

– Om min erfaring kan skape en liten tvil hos foreldre som vurderer omskjæring, føler jeg at jeg har gjort noe viktig, sier danske Svend Ravn. (23.5.2014)

Siste med #kristendomVis flere

Sri Lanka: Terror i religionsfrihetens skygge

Sri Lanka: Terror i religionsfrihetens skygge

Går det mot slutten for kristendommen?

Går det mot slutten for kristendommen?

En ny bok statfester at kristendommen går tilbake i Europa og Nord-Amerika. Samtidig viser den pinsekristendommens store vekst og ledende posisjon.

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

Siste med #KrFVis flere

Forslag til endringer i abortloven lagt frem

Forslag til endringer i abortloven lagt frem

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

I dag demonstrerer Human-Etisk Forbund med flere utenfor Stortinget for å forsvare abortloven. Bente Sandvig forklarer hvorfor.

Advarer mot KrF i ny vervekampanje

Advarer mot KrF i ny vervekampanje

Human-Etisk Forbund rekrutterer nye medlemmer ved å profilere seg som en sekulær motmakt til KrF.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...