Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Hjelpekilden gjør overgangen fra trossamfunn til storsamfunn enklere, heter det på Hjelpekildens hovedside. Foto: Even Gran

Oppfordrer til kronerulling for Hjelpekilden:

– Å slippe unna religion er også en del av religionsfriheten

Human-Etisk Forbund gir trolig rundt 100 000 kroner til Hjelpekilden over nyttår.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 20.12.2019 kl 13:20

Hilde Langvann, daglig leder i organisasjonen Hjelpekilden Norge, skriver i Vårt Land i dag at organisasjonen må legge ned driften etter 1. januar 2020.

Årsaken er at Hjelpekilden for noen dager siden fikk avslag på fire prosjekter de hadde søkt støtte til. Dermed blir det ingen penger på dem i 2020, forteller Langvann til Fri tanke.

Hjelpekilden mottar ingen driftsstøtte. I tillegg til prosjektstøtte, lever de bare av de beskjedne beløpene de får inn i gaver og medlemskontingenter fra sine rundt hundre medlemmer.

Langvann er den eneste som jobber på heltid i organisasjonen. For dette får hun rundt en tredel av normal lønn, pluss at hun jobber mye ubetalt helge- og kveldsarbeid.

– Jeg kan ikke fortsette med dette lenger. Da jeg fikk beskjed om avslaget på de fire prosjektene vi har søkt om, begynte jeg å lete etter stillingsutlysninger. Jeg er nødt til å få meg en vanlig jobb, så jeg kan forsørge familien min, sier hun.

Hjelper folk til å bryte

Hjelpekilden Norge er en frivillig organisasjon som yter hjelp og støtte til mennesker i problematiske religiøse bruddprosesser. Organisasjonen har hjulpet mange med dette, samt gjort det lettere for utbrytere å håndtere de sosiale sanksjonene og utfrysingen som gjerne følger med.

Hjelpekilden er også en viktig støtte for folk som ennå ikke har turt å bryte med lukkede trossamfunn. De er i dag den eneste norske organisasjonen som jobber med å hjelpe folk med denne typen problemer.

Human-Etisk Forbund bidrar gjerne

I november vedtok landsstyret i Human-Etisk Forbund at Human-Etisk Forbund gjerne bidrar slik at det skal bli lettere å bryte med strenge eller lukkede trossamfunn. Landsstyret oppfordrer i uttalelsen det livssynsmessige mangfoldet i Norge til å bidra med støtte til slikt hjelpearbeid, og foreslår at alle tros- og livssynsamfunn setter av én promille av sin offentlige støtte til slike hjelpetiltak.

Hvis alle gjør det, vil det bli om lag seks millioner kroner i året. Human-Etisk Forbunds andel utgjør 105 000 kroner i året, står det i vedtaket, noe landsstyret slår fast at Human-Etisk Forbund gjerne bidrar med.

Human-Etisk Forbund har nylig foreslått for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) at rådet bør gå inn for at regjeringen setter av én promille av tilskuddet til tros- og livssynsamfunn til hjelpetiltak for folk i problematiske religiøse bruddprosesser. STL ville ikke gå inn for et slikt tiltak.

Vil trolig bidra med 105.000 kroner over nyttår

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger, er skuffet over dette.

– Hvis man er opptatt av religionsfrihet, som jo medlemmene i STL er, så bør de også være tilhengere av retten til å velge bort religion. Det er også en del av religionsfriheten, understreker han.

Enger synes det er et paradoks at stat og kommuner bruker nesten seks milliarder kroner i året på å sikre friheten til religion gjennom alle landets tros- og livssynsamfunn, mens den eneste organisasjonen som jobber med friheten fra religion risikerer å måtte legge ned fordi man ikke greier å skaffe penger til en eneste heltidsstilling.

Han mener Human-Etisk Forbund bør gå foran med et godt eksempel, og forteller at saken vil bli tatt opp på et møte i sentralstyrets arbeidsutvalg i kveld.

– Jeg kommer til å foreslå at vi bevilger 105.000 kroner til Hjelpekilden rett over nyttår, i tråd med landsstyrets vedtak, sier Trond Enger.

I tillegg til å oppfordre alle andre tros- og livssynsamfunn til å gjøre det samme, oppfordrer Enger alle til å gå inn på Hjelpekildens nettsider, finne kontonummeret nederst på sida, og gi dem et personlig bidrag, slik at de kan fortsette sitt viktige arbeid.

– Vi har alle et ansvar for å sikre at det er et apparat på plass som sikrer at folk som har behov for det, får hjelp til å bryte med undertrykkende religiøse miljø. Så lenge folk tvinges til å være i et trossamfunn mot sin vilje, er ikke religionsfriheten reell, sier han.

– Vi får høre i kveld

Styreleder i Human-Etisk Forbund, Tom Hedalen, forteller at han har fått innspill fra organisasjonen på at landsstyrets vedtak bør følges opp, noe han ønsker å gjøre.

– Dette er først og fremst noe som bør behandles på landsstyrets budsjettmøte i februar. Jeg tror ikke det vil bli noen strid om dette. Hjelpekilden gjør et viktig arbeid for å sikre religionsfriheten i Norge, sier han.

– Kan det bli aktuelt å forskuttere dette vedtaket på arbeidsutvalgets møte i kveld?

– Det er jo ikke noen stor sum det er snakk om. Vi får høre i kveld, men formelt sett så må dette vedtas av landsstyret, understreker Hedalen.

OPPDATERT 20.12.2019:

Det har blitt opprettet en innsamlingsaksjon for Hjelpekilden hvor alle som vil kan gi penger.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...