Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Hjelpekilden gjør overgangen fra trossamfunn til storsamfunn enklere, heter det på Hjelpekildens hovedside. 
 Foto: Even Gran

Hjelpekilden gjør overgangen fra trossamfunn til storsamfunn enklere, heter det på Hjelpekildens hovedside. Foto: Even Gran

Privatpersoner har sikret to og en halv måneds videre drift av Hjelpekilden

Kronerulling har midlertidig reddet driften av organisasjonen for religiøse utbrytere.

Publisert:

I desember ble det kjent at organisasjonen Hjelpekilden sto i fare for å måtte legge ned driften fra januar dersom det ikke kom friske midler til driften. Dette fikk både Human-Etisk forbund og en rekke enkeltpersoner til å engasjere seg i en kronerullingsaksjon.

Ved årsskiftet kom meldingen om at det fortsatt ville bli drift i organisasjonen som tilbyr støtte for mennesker med kompliserte religiøse bruddprosesser.

– Vi fikk inn nok til at det blir drift i to og en halv måned til, sier daglig leder Hilde Langvann til Fri tanke.

Privatpersoners støtte

Midlene fordelte seg på direktestøtte via Vips og en innsamling på Spleis igangsatt av Morten Guldberg, redaksjonssekretær i Født Fri og tidligere leder i Hedningsamfunnet. I følgeteksten på Spleis står det blant annet:

«Målsettingen med denne innsamlingen er å gi Hjelpekilden en hjelpende hånd, som takk for alt de gjør for å hjelpe andre. Og for å muliggjøre at de kan fortsette sin virksomhet frem til mer permanent finansiering foreligger.»

Per i dag har det kommet inn 31 766 kroner på Spleis. Summen som har blitt gitt organisasjonen via Vips er 14 000 kroner. Langvann har ikke sjekket hvem som har gitt på Spleis, men direktestøtten har hovedsakelig kommet fra privatpersoner, mange helt ukjente for henne.

– Det er helt fantastisk og rørende at dette har engasjert så mange, også blant dem som ikke er direkte berørt selv. Det viser medmenneskelighet og en forståelse for hva en slik bruddprosess kan koste, både for samfunnet og den enkelte som står i den.

Bakgrunnen for det økonomiske uføret var avslag på prosjektstøtte i høst. Samtidig som det kom en et økt antall henvendelser fra mennesker i krise etter at organisasjonen var en del av TV 2-programmet «Norge bak fasaden». Fra 1. desember til i dag har det blant annet kommet til 52 nye medlemmer.

Signaler om mer

– Har dere vært i kontakt med offentlig myndigheter for å forsøke få støtte til videre drift?

– Vi var på høringen i Familie- og kulturkomiteen som behandler den nye loven for tros- og livssynssamfunn. Etter innlegget var det en av representantene som tok kontakt for å vite mer om vårt arbeid. Så det var i hvert fall interesse for det vi gjør.

– I tillegg har vi jo fått signaler om at Human-Etisk Forbund vil bevilge en promille av statsstøtten til oss og arbeidet vi gjør for mennesker som bryter med trossamfunn.

En promille av statsstøtten

Human-Etisk Forbunds (HEF) landsstyre kom i november med en offisiell uttalelse om nettopp mennesker som trenger støtte når de forlater trossamfunn. Her ble det også oppfordret til å støtte Hjelpekilden økonomisk:

Mange opplever ensomhet og andre belastninger i sine liv etter å ha brutt ut av religiøse miljøer som kan karakteriseres som strenge eller lukkede. Ofte er det behov for nytt fellesskap i etterkant av brudd med strenge livssynsmiljøer. Hjelpekilden er et eksempel på en organisasjon som hjelper religiøse utbrytere.

Human-Etisk Forbund oppfordrer derfor det livssynsmessige mangfoldet i Norge til å bidra med støtte til slikt hjelpearbeid. Tros- og livssynssamfunn mottar årlig offentlig støtte. Dersom én promille av denne støtten settes av til hjelpetiltak, vil det utgjøre ca. 6 millioner kroner i støtte hvert år. For Human-Etisk Forbund ville det bety et en årlig reduksjon i våre offentlige bidrag på kr. 105.000. Vi bidrar gjerne med det til et så viktig formål.

Vi utfordrer Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og deres medlems-organisasjoner til å stille seg bak dette forslaget.
STL har imidlertid foreløpig ikke tatt utfordringen. Men etter et forslag fra generalsekretær Trond Enger i HEF vil forbundet behandle selvstendig støtte til Hjelpekilden på landsstyrets budsjettmøte i februar. Summen det vil være snakk om er 105 000 kroner.

En slik sum vil ifølge Langvann bety drift av Hjelpekilden i ytterligere et halvt år. Langvann, som jobber heltid som daglig leder, tar i dag ut 16 000 kroner i månedslønn for arbeidet.

Stort behov

Skulle HEF likevel ikke gå inn for å støtte organisasjonen er planen å søke prosjektstøtte til ulike prosjekter slik at i hvert fall deler av arbeidet organisasjonen gjør kan videreføres.

– Vi har holdt på siden 2012. Mange av de som har tatt kontakt med oss i det siste har aldri hørt om oss før de så om oss på TV. Tenk hva vi kunne gjort om vi hadde ordentlig driftsstøtte, sier Langvann, som tror det fortsatt er mørketall når det kommer til hvor mange som sliter etter å ha brutt med menighetsmiljøer.

Hjelpekilden tilbyr ikke profesjonell hjelp, men er en likepersons-organisasjon. Tilbudet er samtalegrupper, samtale en-en og mulighet for et sosialt fellesskap med andre med samme erfaringsbakgrunn. I tillegg gir organisasjonen råd til fagpersoner som møter utbrytere eller barn som lever i strenge trossamfunn.

– Det er et stort behov for støtte og noen å snakke med når man mister – eller står i fare for å miste – kontakten med hele sitt nettverk og familie. Det vi kan tilby er noen å snakke med som forstår, uten å måtte læres opp i hvilke utfordringer et slikt brudd byr på.