Folk som ikke er sunnimuslimer blir sterkt diskriminert i Tyrkia. Det viser Helsingforskomiteens nye rapport. Beate Ekeløve-Slydal fra Amnesty etterlyser et rettsoppgjør etter at åtte tusen demonstranter ble utsatt for politivold i Istanbul i fjor sommer. Foto: Frida Sebina Skatvik

Tyrkia:

Religiøst hierarki og statlig kontroll

Tyrkia har lenge vært kjent for sin balansekunst mellom vestlige og østlige verdier. Men er nordmennenes feriested like solfylt i et menneskerettighetsperspektiv? Ny rapport viser grove brudd på religionsfriheten.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.03.2014 kl 12:56

For mange ringte varlselslampene i juni, da tyrkiske myndigheter hadde annonsert planen om å jevne en park med jorden og bygge kjøpesenter. Uaktuelt, mente millioner av tyrkere, som tok til Taksim-torget for å protestere. Men statsminister Recep Tayyip Erdogan var slett ikke lydhør overfor folkeviljen, og hevdet at demonstrantene var utenfrastyrte «terrorister».

Hvor demokratisk er egentlig den NATO-allierte, sekulære staten som søker EU-medlemskap?

– Vår erfaring er at de ulike menneskerettighetene er tett forbundet. Der det ikke finnes ytrings- og forsamlingsfrihet, finnes det heller ikke religionsfrihet, sier Beate Ekeløve-Slydal, rådgiver i Amnesty International.

– Tyrkia har et såkalt uavhengig rettsvesen, men så langt er ingen blitt holdt ansvarlige for de over åtte tusen demonstrantene som ble utsatt for politivold. Heller ingen er blitt holdt ansvarlig for de elleve som døde. Da kan vi spørre oss: Hvem er dommerne? Hvem er rettsvesenet?

Bak Beate Ekeløve-Slydal på Litteraturhuset lyser en PowerPoint-presentasjon av Helsingforskomiteens nye rapport, Monitoring Report on the Right to Freedom of Religion or Belief in Turkey. Lekkede opptakspapirer til statlige stillinger viser kurdiske, sufi-muslimske og armenske navn, som i mengden av sunnimuslimer har fått navnet sitt påstemplet med rødt: Ikke egnet.

Dyrker homogenitet

– Religionsfrihet og fravær av statlig innblanding i religiøse spørsmål er en nøkkelrettighet for demokratiseringen av Tyrkia. Og det har skjedd positive endringer på dette feltet, sier Mine Yildirim, leder for den norske Helsingforskomiteen i Tyrkia. I dag er hun kommet til Litteraturhuset for å presentere Helsingfors-rapportens funn.

Vi vet blant annet at Tyrkia, med Erdogan som statsminister, har sluttet å utvise kvinner med hijab fra universitetsauditoriene.

– Likevel har vi har grunn til å være bekymret for religionsfriheten. Ideelt sett burde Tyrkia fjerne den obligatoriske rubrikken for religiøs tilknytning på identitetspapirene, da dette gir grunnlag for diskriminasjon. Det er mulig å la feltet stå blankt, men dessverre tolkes et blankt felt som en indikasjon på at man tilhører en religiøs minoritet, sier Yildirim.

Hun peker også på at enkelte trossamfunn, som Jehovas vitner, sufisme og Baha’i, ikke er godkjent på identitetspapirene. Medlemmer av disse trosretningene må oppføre en annen religion – og det finnes heller ingen mulighet for å skrive seg inn som ateist.

– Det bør ikke være opp til staten å definere hva som er en religion og hva som ikke er en religion, men fremdeles er det slik at staten har monopol på religiøs undervisning og utøvelse. Selv om en protestantisk kirke og en synagoge i Istanbul ble anerkjent som lovlige tilbedelsessteder i en lovendring i 2004, er de fleste minoritetssamfunn verken synlige eller lovlige i det offentlige.

Ateister tvinges til å betale for religion

Det kan synes rart å hevde at staten ikke representerer den religiøse pluralismen i samfunnet, i et samfunn der 99 prosent av befolkningen er sunnimuslimer. Men blant 77 millioner tyrkere finnes det også sufister, alwitter, zoroastere, assyrere, shiamuslimer, protestanter, jøder, Baha’i, Jehovas vitner – og et ukjent antall ateister.

– Selv om man er ateist, støtter man den sunnimuslimske majoriteten gjennom obligatoriske skatter til statens religionsdepartement. Religionsdepartementet gir økonomisk støtte til godkjente tilbedelsessteder – altså sunnimuslimske moskéer, men tilbedelsessteder som ikke er statlig godkjent får ingen privilegier. Å sikre religionsfriheten krever en mentalitetsendring, men også politisk beskyttelse, mener Yildirim.

Bjørn Engesland, generalsekretær i Helsingforskomiteen, undrer seg om Tyrkias mentalitet kan sammenlignes med en angrende humanist på sykeleie.

– Mange kompenserer for å ha bedt lite som ung, ved å be ekstra mye som gammel. Er det slik med Tyrkia også?

– Om Tyrkia retter seg etter menneskerettighetene og Helsingforskomiteens krav får tiden vise. Men vi kan ikke love å holde pusten til reformforslagene – som inkluderer innføring av frivillig religionsundervisning, religionsnøytrale identitetskort, demping av blasfemiparagrafen til fordel for ytringsfriheten og frihet til å utøve eller ikke utøve religion – erstatter dagens praksis, sier Engesland.

Last ned Helsingforskomiteens rapport om Tyrkia her.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Den negative utviklingen vi rapporterte om i august er snudd. Nå øker medlemstallet i Human-Etisk Forbund igjen.

Tro og livssyn får mer penger

Tro og livssyn får mer penger

Den norske kirke får mer. Økningen til de andre tros- og livssynssamfunnene er enda større.

Dømt til døden for ateisme i Saudi-Arabia – i dag protesterte Human-Etisk Forbund utenfor ambassaden

Dømt til døden for ateisme i Saudi-Arabia – i dag protesterte Human-Etisk Forbund utenfor ambassaden

HEFs generalsekretær Trond Enger holdt appell utenfor den saudiarabiske ambassaden i Oslo i dag, til støtte for den dødsdømte Ahmad Al Shamri.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...