1000 deltagere fra over 50 land var samlet på den humanistiske verdenskongressen i Oxford sist helg. Arrangementet er en unik møteplass for humanister, ateister og fritenkere av ulike avskygninger for tre dager med inspirasjon og nettverksbygging. Nordmenn utgjorde omkring 150 av kongressens deltagere, men mangfoldet var likevel stort. Eldre, hvite menn dominerer ikke lenger humanistbevegelsen like mye som før, noe hedersprisene som ble delt ut på kongressen viste.

Temaet for kongressen var ytringsfrihet og trosfrihet, og felles for tre av humanistprisene var at de gikk til aktivister som står opp mot islamske fundamentalister.

Hovedvinner av den internasjonale humanistprisen var den nigerianske poeten og dramatikeren Soyinka, som i 1986 vant Nobels litteraturpris. Soyinka har kjempet for universell ytringsfrihet og har kritisert diktatorer I eget land og andre afrikanske land. Han rømte Nigeria under borgerkrigen og ble idømt dødsstraff in absentia, men reiste tilbake etter at landet ble demokratisk. I dag er han også en sterk kritiker av islamsk fundamentalisme, som rir deler av hans hjemland gjennom den ekstreme islamistgruppen Boko Haram.

British Humanist Associations Patricia Rogers presenterte Soyinka som i lang tid å ha vært den intellektuelle lederen blant de distinkte afrikanske stemmene innen den universelle opplysningstradisjonen, i skarp kontrast til terroristgruppen Boko Harams fastslåing av at «vestlig utdanning» ikke hører hjemme i deres visjon for Nigeria.

Soyinka ble i pristildelingen sitert på sin bønnfalling til menneskeheten om å «resist, resist and resist!» religiøs sensur og om å forstå det historiske partnerskapet mellom religion og makt på den ene siden og humanisme og frihet på den andre.

Dessverre ble Soyinka syk rett før kongressen og kunne ikke komme. Den nigerianske humanistlederen Leo Igwe mottok prisen på hans vegne. Men Soyinka hadde fått gjort opptak av sitt budskap til kongressens deltagere. Der var han skarp og klar i sin tale. Han beskrev uenigheten mellom humanister og andre som «en kamp mellom opplysningens fakkel og slaveriets lenker».

– I deler av verden i dag, er troens skriftruller ikke til å skjelne fra dødslister

– Ikke bare er lenkene synlige, de er grusomt følbare, fastslo Soyinka.

– Alt for ofte leder de direkte til galgen, halshugginger, døden under et regn av steiner. I deler av verden i dag, er troens skriftruller ikke til å skjelne fra dødslister, lød det fra Soyinkas stemme gjennom høytalerne i Sheldonian Theatre i Oxford.

– Religion er et tema som må bringes åpent til bordet sammen med andre bekymringer, som fattigdom, sult, sykdom. Imperativet for oss er: å handle!

Alle jenter må ha muligheten til å drømme

Soyinka delte æren med å bli tildelt en internasjonal humanistpris med den unge pakistanske kvinnerettsaktivisten, Gulalai Ismail, som mottok utmerkelsen Årets internasjonale humanist.

Ismail er stifter og leder av den pakistanske menneskerettighetsorganisasjonen Aware Girls, som arbeider for å bevisstgjøre og utdanne unge pakistanske jenter, og gjøre dem i stand til å få kontroll og innflytelse over egne liv og over samfunnet. Aware Girls driver også demokratitrening og arbeid mot radikalisering blant unge mennesker i nordlige Pakistan.

Ismail har mottatt trusler fra islamske fundamentalister både mot seg selv og sin familie på grunn av sitt engasjement. Fritanke.no skrev om dette før sommeren.

Det var British Humanist Associations generalsekretær, Andrew Copson, som delte ut prisen til Ismail, og han understreket at Ismail med rette blir feiret for sin nyanserte, tydelige og metodiske innstilling, i tillegg til hennes strategiske innfallsvinkel, der hun er kulturelt sensivit uten å ofre verken oppfinnsomhet eller prinsipper.

Gulalai Ismail deltok i en panelsamtale om ekstreme trusler mot ytringsfrihet, der hun delte sine erfaringer.

I likhet med Malala Yousafzai har Ismail hatt en far som mente det var viktig at hun fikk en utdanning. Hennes far var til stede blant publikum, og mottok publikums applaus og anerkjennelse, etter at Ismail hadde fortalt om sin beundring for faren.

– Da jeg startet min utdanning fikk jeg stadig høre hvor heldig jeg var som fikk utdanning. Etter hvert forstod jeg at det ikke var normalt, at det å få utdanning, det å få drømme for seg selv, var et privilegium. Siden jeg hadde det, var det mitt ansvar å prøve å sørge for at andre jenter også får de grunnleggende rettighetene, fortalte hun.

– Vi lever i et patriarkat. Det er vanskelig. Vi må både arbeide mot sexisme og mot ekstremisme

Sammen med skolevenner og lillesøster etablerte hun Aware Girls – for å snakke for seg selv og andre. Les mer om Aware Girls her.

– Vi lever i et patriarkat. Det er vanskelig. Vi må både arbeide mot sexisme og mot ekstremisme, sa Gulalai Ismail.

– De er unge og hjernevaskede

Den bangladesiske bloggeren og fritenkeren Asif Mohiuddin ble tildelt en særskilt ytringsfrihetspris.

– Denne prisen er for alle de bloggerne som ikke ville trekke seg; for de som ble fengslet etter særdeles urettferdige anklager, sa British Humanist Associations representant, forfatteren av The Young Atheist’s Handbook, Alom Shaha.

I 2013 ble Mohiuddin angrepet og knivstukket av radikale islamistiske fundamentalister etter å ha kritisert islam og sharia-lover offentlig på sin blog. I likhet med forfatteren Taslima Nasrin opplevde han at folkemassene demonstrerte mot ham. Men i stedet for at angriperne hans ble arrestert, ble bloggen forbudt av myndighetene fordi den såret religiøse følelser og deretter ble Mohiuddin arrestert.

Mohiuddin var også en av deltagerne under kongressens panelsamtale om ekstreme trusler mot ytringsfrihet, og han fortalte om situasjonen for ateistbloggere i Bangladesh i dag. Det finnes et stort nettverk av fritenkerbloggere som kritiserer islam, men de lever i frykt for både fundamentalister og myndigheter, sistnevnte er bare tilsynelatende sekulære.

Han fortalte også om da han møtte en av de som angrep ham i etterkant; en ung mann på 21 år. Denne unge mannen ga overfor Mohiuddin uttrykk for at han måtte dø fordi hadithene (islamske læreskrifter) sier det. «Det er godt for oss, det er godt for islam».

– Jeg ser ikke på ham som skyldig. Han er ung og hjernevasket i madrassene (islamsk religiøs skole). I Bangladesh er det 4 millioner studenter i madrassaene. De fleste studentene kommer fra fattige familier, og der får de mat og penger. Madrasslærerne er først og fremst finansierte fra Saudi-Arabia. Jeg tenker ikke at de egentlig er kriminelle. Hvis de hadde fått en ordentlig utdanning ville de blitt ordentlige folk. Det er ikke deres skyld at de er født i Bangladesh og at madrassaene er eneste sjanse. De er hjernevasket og vil drepe de vantro, men jeg tenker at denne unge mannen ikke egentlig er noen morder, sa Mohiuddin.

– Dette er mine folk, jeg kan ikke hate dem.

– Dette er mine folk, jeg kan ikke hate dem. Hat kan ikke endre noe (til det bedre).

Mohiuddin sa han mottok prisen på vegne av sine medateistbloggere Rasel Parvez, Subrata Adhikari Shuvo and Mashiur Rahman Biplob og delte den posthumt med Ahmed Rajib Haider, en annen blogger som ble slått i hjel i Dhaka etter anklager om blasfemi i fjor.

Les erklæringen fra Den humanistiske verdenskongressen i Oxford, som ble lest opp på kongressens avslutningssesjon – og vedtatt av IHEU dagen etter.