A.C. Grayling tror tradisjonelle verdier vil svekkes og at verden blir et bedre sted. Foto: British Humanist Association

Grayling tror det religiøse monsteret vil dø

Ser vi på det store bildet, er tradisjonelle verdier i islam på vei ned, mener den kjente britiske filosofen A.C Grayling.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 14.08.2014 kl 13:34

A.C. Grayling er en av Storbritannias mest kjente filosofer. Han har blitt knyttet til nyateismen, og er en kjent humanist som ofte opptrer i offentlige debatter om humanisme, tro og ateisme.

På åpningsdagen under World Humanist Congress 2014 i Oxford sist fredag avslørte han seg som en optimist når det gjelder møtet mellom liberale vestlige verdier, og tradisjonelle verdier fra områder dominert av islam.

Renselsesprosess

Grayling tror vi opplever en renselsesprosess akkurat nå. Den innebærer riktignok en radikalisering i muslimske miljø og økende fiendtlighet overfor islam i vesten. Men hvis vi ser på det store bildet, er det opplagt de liberale verdiene som vinner gjennom på sikt, mener han.

– Jeg tror det vi ser nå er den siste knusing av det religiøse monsteret. Vi ser at de tradisjonelle verdiene er på vei ut. Det har foregått lenge, men det har virkelig skutt fart med internett. Nettet og globaliseringen er forløsende for å spre nye ideer, slo Grayling fast.

Utspillet kom etter et spørsmål om hva han tror globalisering og internett vil ha å si for forholdet og konflikten mellom liberale sekulære og tradisjonelle religiøse verdier i verden.

Grayling illustrerte prosessen med en tenåringsjente i et muslimsk land som ser vestlige filmer via nettet, der hun for eksempel kan se jenter i bikini.

– De liberale verdiene som formidles gjennom slike enkle bilder er veldig kraftfullt, og svært truende for de som verner om de tradisjonelle verdiene. Dermed oppstår det generasjonskonflikter. Faren til jenta som ser disse filmene, liker det selvsagt ikke. Men det er jo hun og hennes jevnaldrende som skal ta over, ikke faren. Så jeg tror og håper dette går i riktig retning på sikt. Hvis jeg har rett, vil verden bli et bedre sted, sa Grayling.

Etter foredraget spurte Fritanke.no om han kunne utdype standpunktet sitt, og om han ikke ser en fare i økningen av fundamentalistisk islamisme blant unge muslimer.

– Dette handler om det store bildet, hva som skjer i det brede lag av muslimer. Som jeg alt har sagt er jeg veldig optimistisk på lang sikt. Men på kort sikt er jeg selvsagt også bekymret. Vi kan si det slik; Hvis vi greier å overleve det som skjer nå, på kort sikt, så er jeg veldig optimistisk, sa A.C. Grayling til Fritanke.no.

Må ikke la oss true til selvsensur

Grayling snakket ellers om trusler mot ytringsfriheten, som også var kongressens hovedtema. Han minnet forsamlingen på hvor lite omkostninger det har å være humanist og ateist i vesten, sammenlignet med en del andre land, og hvor viktig det er ikke å la seg true til selvsensur under trusler om vold.

– Hvordan skal vi konfrontere politisk islam? ville en tilhører vite.

– Jeg tror jeg problemet ligger i sjøen disse folkene svømmer i. Kunsten er å få ned hatet og bygge tillit, poengterte Grayling.

Foredraget til A.C. Grayling foregikk her, på Sheldonian Theathre, Universitetet i Oxford. Foto: British Humanist Association

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Human-Etisk Forbund om skolegudstjeneste-veileder:

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

I tillegg fjernes anbefalingen om aktiv påmelding.

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen kjøper argumentasjonen til «de nordiske folkekirkene». Finn ut hvorfor.

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...