I dag slippes fjerde bok i Humanist forlags serie Pro et contra, Eirik Newths Overvåkingssamfunnet. Den ser nærmere på et av vår tids mest utfordrende dilemmaer. På den ene side føler de fleste av oss ubehag ved tanken på å bli overvåket. Vi ønsker ikke at staten skal vite alt om oss og vi misliker kommersielle selskaper som graver i privatlivet vårt. På den annen side lar vi oss høyst frivillig overvåke av selskaper som Google og Facebook, i bytte mot gratis tjenester vi setter pris på. På den ene side frykter vi at staten skal samle inn og bruke informasjon om noen av oss, for eksempel politiske dissentere, til å begrense vår frihet. På den annen side ønsker vi at staten skal avverge terroraksjoner og oppklare forbrytelser.

Så hvordan skal vi forholde oss til overvåkingssamfunnet? Er det mer eller mindre overvåking som er det riktige svaret? Newth gir ikke noe entydig svar. Derimot redegjør han i boken for de beste argumentene fra begge sider av debatten. Både for de som advarer mot overvåkingens farer og de som mener mer overvåking vil gjøre samfunnet til et bedre sted å leve.

Les også Fri tankes intervju med Eirik Newth: – Vi lekker alle data

Kortfattet, redelig og grundig

Tanken bak Pro et contra – latin for «For og imot» – er å la gode skribenter på en lettfattelig måte presentere de beste argumentene fra begge sider i en sak de kjenner godt. De må gjerne ha et klart ståsted selv, og de må gjerne gjøre rede for det, men de må evne å presentere argumentene fra begge sider på en redelig og grundig måte. Og ikke minst kortfattet. Det dreier seg om små og tynne bøker, som lar seg lese i løpet av en time eller to.

Å ta stilling i spørsmålene som behandles i disse bøkene – så langt tar de for seg ytringsfrihet, religionskritikk, kunstig befruktning og altså overvåking – handler ikke om å finne Den Ene Sannheten. Som med de fleste etiske utfordringer vi møter, dreier det seg om å veie gode argumenter mot hverandre. Det er ikke slik at det finnes mange gode argumenter for ytringsfrihet og ingen mot. Begge parter har gode argumenter (og, skal det sies, en rekke dårlige). Utfordringen er å veie de gode argumentene mot hverandre og finne ut hvilke argumenter man mener veier tyngst.

Utfordringen er å veie de gode argumentene mot hverandre og finne ut hvilke argumenter man mener veier tyngst.

Det finnes gode argumenter for at det er situasjoner der religionskritikk kan være uheldig. Spørsmålet er om disse er bedre enn argumentene for at det alltid bør være rom for religionskritikk. Å innse at de fleste etiske spørsmål som møter oss har gode argumenter på begge sider er et viktig skritt på veien til å bli en ansvarlig samfunnsborger. Det medfører respekt både for motpartens argumenter og for motparten i seg selv.

I grenselandet mellom etikk og politikk

I noen av bøkene ligger temaet i grenselandet mellom det etiske og det politiske. Ytringsfrihet er i streng forstand et juridisk spørsmål, hva skal og hva skal ikke være tillat å ytre. Men Bjørn Stærk utvider i sin bok, Ytringsfrihet, debatten til også å handle om hvordan vi best gir plass til et mangfold av ytringer, hvordan vi gjennom sosiale sanksjoner kan innskrenke muligheten til å ytre seg fritt og hvorvidt slike sanksjoner kan være rimelig og fornuftig.

Også i Anne Forus’ bok Assistert befruktning er etikk og politikk er tett sammenvevd. Spørsmålet er hvem som skal få assistert befrukting (om noen), hvilke typer assistert befruktning samfunnet skal tillate og hvem som betaler. Boken gir også en innføring i hva disse ulike formene for assistert befruktning faktisk innebærer.

Gunn Hild Lems bok Religionskritikk handler derimot i liten grad om det politiske. Spørsmålet er ikke hvorvidt religionskritikk skal være tillatt eller ikke, det er det forutsatt at det skal. Spørsmålet er i hvilken grad og på hvilken måte religionskritikk utøves mest hensiktsmessig, tatt i betraktning at det er noen av de viktigste sidene ved mange menneskers liv man kritiserer. Lems bok er et varmt forsvar for religionskritikken, samtidig som hun peker på former for religionskritikk som nok heller virker mot sin hensikt.

Jakten på nye prosjekter og nye temaer fortsetter.

På blokken står det bøker om religionsfrihet, rus og genmodifisert mat. Og jakten på nye prosjekter og nye temaer fortsetter. Det er også et mål at bøkene enkelt skal la seg oppdatere etter hvert som omstendighetene endrer seg, slik at de kanfå et langt liv. De er, som alle forlagets utgivelser, tilgjengelige som ebøker. Blant ebokas fordeler er nettopp at den enkelt kan oppdateres.

Samarbeid mellom forlag og forbund

Pro et contra er et resultat av et nært samarbeid mellom Humanist forlag og Ideologi- og livssynsavdelingen i Human-Etisk Forbund. Serien er et forsøk på å møte et av de fremste dilemmaene ved humanismen som livssyn. På den ene siden er etikken et sentralt aspekt ved livssynet, som jo fremgår av forbundets navn. På den annen side har ikke humanismen noe fasttømret moralsystem med klare svar på livets mange kompliserte spørsmål. Humanismen utfordrer oss til selv å ta stilling i etiske spørsmål, og den byr på gode verktøy for å gjøre det i form av rasjonelle metoder og et menneskesyn som fremhever den enkeltes frihet og likeverd, verdighet og rettigheter.

«Humanismen er et demokratisk, ikke-teistisk og etisk livssyn som fremholder menneskets rett til og ansvar for å forme og gi mening til sitt eget liv,» heter det i den internasjonale humanistbevegelsen IHEUs minimumserklæring. Vi har med andre ord både rett til og ansvar for å finne egne, gode svar på de etiske dilemmaene som konfronterer oss.

Det i det hele tatt å finne frem til de beste argumentene kan være en krevende øvelse.

Men å finne gode svar på mest mulig rasjonelt vis, fordrer at vi sitter på de beste argumentene. Og det forutsetter en vilje til å endre mening om vi skulle møte motargumenter som er bedre enn våre egne. Samtidig lever vi i en verden der informasjonsmengden kan være overveldende. Det i det hele tatt å finne frem til de beste argumentene kan være en krevende øvelse. Ofte er det de mest høylytte argumentene vi får med oss. Og vi har ingen garanti for at de alltid er de beste.

Frigjøringsprosjekt med ansvar

Humanismen er og har vært et frigjøringsprosjekt. Den forteller oss at vi alle er frie til å skape mening i våre liv og til å finne vår egen vei, uten at religioner eller andre dogmatiske systemer skal legge hindre i veien for oss. «Alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd,» som det heter i FNs menneskerettighetserklæring.

Men denne frigjøringen innebærer samtidig at det pålegges oss et ansvar. Sannheten er ikke gitt en gang for alle i form av en åpenbaring eller en bruksanvisning. Vi må alle bidra til å finne svar som er tilpasset den tid og den verden vi lever i. «Humanismen har ingen eviggyldige skrifter eller sannheter hevet over kritikk. Dens verdier er underlagt pågående kritisk refleksjon,» for å sitere Norsk Humanistmanifest.

Og selv om humanismen er vitenskapsoptimistisk, kan vi ikke skyve ansvaret over på folkene med de autoritative titlene. For igjen å sitere manifestet: «Fri forskning har vært og er av avgjørende betydning for å finne løsninger på problemer og utfordringer menneskeheten står overfor. Teknologi og vitenskap er midler til å skape en bedre verden, men må anvendes med varsomhet. Vitenskapen gir metodene, vi har alle et ansvar for å fastsette målene.»

Ingen enkle svar

Human-Etisk Forbund har med andre ord ingen enkle svar å gi på hva vi som humanister skal mene om for eksempel ytringsfrihet, overvåking eller kunstig befruktning. Men vi kan gjøre vårt for å legge til rette for en bedre debatt. Og nettopp det er målet med Pro et contra. De fleste av oss har travle hverdager. De færreste av oss har tid (eller for den saks skyld lyst) til å bruke måneder på å sette oss inn i hver enkelt av de mange etiske utfordringene det moderne samfunnet stiller oss overfor.

Vi kan gjøre vårt for å legge til rette for en bedre debatt. Og nettopp det er målet med Pro et contra.

Samtidig er humanismen et krevende livssyn. Frigjøring fra dogmer og autoriteter kommer med en pris. «Vi har ansvar for våre handlinger og valg, for hverandre og for kommende generasjoner. Vi må arbeide sammen med andre for det felles beste og ta inn over oss vårt ansvar for og avhengighet av natur og miljø,» for å sitere manifestet for siste gang.

Med Pro et contra ønsker vi å lage raske, men grundige innføringer i komplekse spørsmål. Vi ønsker å by på de beste argumentene fra begge sider. Det er ikke sikkert det gjør det enklere å gjøre seg opp en mening i disse sakene, men det kan i det minste bidra til å gjøre oss usikre på et litt høyere nivå.

Også på trykk som kronikk i Fri tanke 2/3-2014 (papirutgaven).