Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Livssynstiåret 2010-2020.

Dette var livssynstiåret 2010-2020:

Blasfemiparagrafen falt og statskirken opphørte (nesten)

Hvilke livssynsmilepæler har vi hatt i tiåret vi nå har lagt bak oss?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.01.2020 kl 13:21

Her er noen viktige livssynsmilepæler – allmenne og HEF-interne – fra tiåret vi nettopp gikk ut av.

Året 2010

STÅLSETT-UTVALGET OPPNEVNT

Mens 00-tallet så Gjønnes-utvalget som uredet forholdet mellom stat og kirke, og som tilrådde løsnede bånd mellom de to, men fortsatt at «statens verdigrunnlag forbliver den kristen-humanistiske arv» (som det ble hetende i lovs form seinere) da utredningen ble levert i 2006 og førte til statskirkeforliket i Stortinget i 2008, startet det neste tiåret med oppnevningen av utvalget som skulle utrede en helhetlig livssynspolitikk. Samfunnet måtte ta innover seg at livssynsfeltet var blitt pluralistisk – Den norske kirke hadde ikke lenger 90 prosent av befolkningen som medlemmer, og de som ikke var kirkemedlemmer fordelte seg på mange ulike tros- og livssynsamfunn.

Teolog og generalsekretær i Kirkens bymisjon, Sturla Stålsett, ble utvalgets leder, og blant medlemmene var daværende fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, som også hadde sittet i Gjønnes-utvalget.

78 prosent av befolkningen er nå medlemmer i Den norske kirke

Året 2011

INGEN LIKER Å BLI LURT

I 2. mars 2011 lanserer Human-Etisk Forbund en «folkeaksjon» mot lurendreieri, der målet var å få folk til å tenke mer kritisk. Aksjonen var et stort felles løft fra mange deler av organisasjonen, og ble lansert parallelt med egen nettside, en kampanjeside på Facebook (som fortsatt har aktivitet dag), Youtube-kanal og spesialutgave av Fri tankes papirutgave. I tillegg hadde forbundet invitert skeptiker-legenden James Randi (da 82 år), tryllekunsteren som ble humbug-avslører, til Norge og med på turne til de store byene.

– Vi blir ofte beskyldt for bare å fronte det vi er imot, men denne gangen sier vi faktisk noe om hva vi er for: kritisk tenkning er en viktig del av verdigrunnlaget i det humanistiske livssynet, sa Kristin Mile, generalsekretær i Human-Etisk Forbund, da kampanjen ble lansert.

– Vi vil oppfordre folk til å stoppe opp og tenke seg om. Hver dag overalt stilles vi overfor fantastiske påstander. Vi må bli flinkere til å stille spørsmål.

– Det gjelder både fantastiske, men udokumenterte påstander om alternativmedisin og folk som snakker med engler, hunder og de døde. Men det gjelder selvfølgelig også på mange andre områder av livet. Ta noe så enkelt som hva vi tror om andre mennesker, ikke minst når de er veldig forskjellige fra oss, enten det nå er folk som har et annet livssyn eller kommer en annen kulturell bakgrunn.

I mars 2011 opptrådte James Randi for fulle hus i Oslo, Trondheim og Bergen i regi av Ingen liker å bli lurt. Foto: Håkon Sparre

Turneen med Randi trakk fulle hus, og kampanjen fikk mye medieoppmerksomhet. Dette var første gang alternativtenkning fikk et ordentlig kritisk fokus, og det ble høy temperatur i diskusjonene på Facebook-siden. Ett år etter kampanjen fastslo HEF at den hadde vært en suksess. Men kampanjen førte også til at skeptikere og HEF'ere som hadde engasjert seg i kampanjen, ble skyteskive for ekstreme miljøer.

HUMANISTISK VERDENSKONGRESS I OSLO

Mindre enn en måned etter terrorhandlingene 22. juli, arrangerte Human-Etisk Forbund Humanistisk verdenskongress (for tredje gang – første gang var 1962, andre gang var 1986). 500 deltakere fra 50 land var samlet til tre dagers kongress i Oslo, der også kronprins Haakon Magnus var til stede og hilste deltagerne.

Kongressen var et løft for forbundet og ble en suksess, selv om alvoret fra 22. juli ga et ekstra alvorspreg. Ikke minst gjennom kongresslokalenes beliggenhet i Folkets hus på Youngstorget, med sporene etter terroren nesten rett utenfor døren.

Året 2012

STATSKIRKEORDNINGEN «OPPHØRER»

21. mai 2012 vedtok Stortinget en rekke endringer i kirkeloven – spesialloven som regulerer Den norske kirke – og i Grunnloven. Endringene ble vedtatt som følge av statskirkeforliket alle stortingspartiene ble enige om en sen nattetime i 2008, og presenteres som at statskirkeordningen avskaffes. Noe som egentlig er helt feil. Det gjøres noen viktige symbolendringer, som at kongen ikke lenger er Den norske kirkes overhode (men nå «bare» «skal stedse bekjenne sig til den evangelisk-lutherske Religion»); at den grunnlovsfestede plikten medlemmer av kirken har til å oppdra sine barn i den evangelisk-lutherske tro; at Grunnlovens paragraf 2 – «statskirkeparagrafen» – endres til en verdiparagraf, med følgende ordlyd: «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne»; og at ikke halvparten av regjeringens medlemmer må være medlem av Den norske kirke.

For andre tros- og livssynssamfunn er det en viktig milepæl at det grunnlovsfestes at «Alle Tros- og Livssynssamfund skulle understøttes paa lige Linje» som Den norske kirke.

Men følgende vesentlige elementene i statskirkeordningen var alle stortingspartier enige om å videreføres i den nye ordningen:

  • Den norske kirke skal ha særskilt forankring i Grunnloven, der det i den nye § 16 heter at «Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk Kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten».
  • Den norske kirkes organisering og virksomhet skal fortsatt reguleres ved en egen kirkelov, uten at kirken defineres som eget rettssubjekt.
  • Staten skal fortsatt lønne og ivareta arbeidsgiveransvaret for biskoper, proster, prester og andre som tilsettes i kirkelige stillinger av regionale og sentrale kirkelige organer, dvs. at disse fortsatt skal være statstjenestemenn.
  • Den regionale og sentrale kirkelige administrasjonen skal fortsatt være en del av statsforvaltningen.
  • Forvaltningsloven og offentlighetsloven skal fortsatt gjelde for lovbestemte kirkelige organer.
  • Staten skal fortsatt sørge for at kommunene har lovbestemt plikt til å finansiere den lokale kirkes virksomhet.
  • Den kommunale representasjonen i kirkelig fellesråd videreføres som i dag.

Daværende fagsjef Bente Sandvig i HEF beskrev det som at Norge sluttet å holde seg med en egen eksklusiv statsreligion, samtidig som man for første gang faktisk skrev statskirken inn i Grunnloven (gjennom den nye § 16).


HEF-VEDTAK OM FORBUD MOT OMSKJÆRING

Human-Etisk Forbund beveger seg inn i et minefelt: Etter at forbundets hovedstyre høsten 2011 vedtok å gå inn for forbud mot omskjæring av guttebarn, bekreftet landsstyret (øverste organ i Human-Etisk Forbund mellom landsmøtene) vedtaket i juni 2012.

«Human-Etisk Forbund anser rituell omskjæring som et unødvendig kirurgisk inngrep når det foretas på barn som ikke har samtykkekompetanse. Derfor ønsker vi at det blir et lovforbud mot omskjæring av gutter, så lenge disse ikke har oppnådd myndighetsalder.»

Samtidig understrekes det at inntil et forbud foreligger, bør et minstekrav være at omskjæring skjer i helseinstitusjoner.

Dette er også i samsvar med uttalelser fra Barneombudet, Sykepleierforbundet og Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo med flere. Et norsk lovforbud vil være et sterkt signal om at barns rettigheter står sterkt i vårt samfunn.

Vedtaket ble kritisert av representanter både fra jødiske miljø og fra muslimsk hold, men også fra samfunnsdebattanter og medlemmer i Human-Etisk Forbund.

FØRSTE THE FREEDOM OF THOUGHT REPORT

IHEU lanserer den første The Freedom of Thought Report på menneskerettighetsdagen 2012. Rapporten viser at det har vært en sterk økning i blasfemianklager i 2012.

Året 2013

STÅLSETTRAPPORTEN LEGGES FRAM

Bente Sandvig (t.v.) og Sturla Stålsett legger fram utvalgsrapporten. Foto: Even Gran

7. januar 2013 legger Stålsett-utvalget fram sin konklusjon, NOUen «Det livssynsåpne samfunn. En helhetlig tros- og livssynspolitikk».

Blant forslagene i rapporten er:

• borgerlig vigsel for alle,

• kommunalt ansvar for gravferdsforvaltningen,

• en opprydding i medlemsrotet i Den norske kirke,

• en økt likebehandling i den offentlige støtten til tros- og livssynssamfunn,

• valg til kirkelige organer kan ikke avholdes sammen med offentlige valg,

• nasjonale markeringer skal ikke legges til et utvalgt livssynssamfunn,

• tros- og livssynssamfunn må ha en viss demokratisk oppbygging for å motta sine medlemmers skattepenger,

• alle tros- og livssynssamfunn må få tilby sine samtaler i institusjoner som sykehus, sykehjem, fengsler og i forsvaret,

• formålsparagraf/verdiparagraf i Grunnlov og Opplæringslov må endres, og det må tas utgangspunkt i konkrete verdier framfor formuleringer om hvor verdiene kan forankres.

Human-Etisk Forbunds umiddelbare respons på NOUen var i det store og hele positiv.

Det er Hadia Tajik som er kulturminister og mottar rapporten og sender den ut på høring, men høsten 2013 tar Høyre og FrP over regjeringsmakten, og i mai 2014 kunne Vårt Land avsløre at utredningen ville «skrotes».

– Stålsett-utvalgets rapport er lagt død. Mitt inntrykk er at heller ikke den rødgrønne regjeringen hadde lyst til å følge opp Stålsett-rapporten, sa Svein Harberg, Høyres talsperson i livssynspolitiske saker og leder av Stortingets familie- og kulturkomité, under et innlegg på landsrådsmøtet i Kirkelig arbeidsgiver og interesseorganisasjon, ifølge Vårt Land.

SLUTT PÅ EGEN KIRKEMINISTER

Høyre- og FrP-regjeringen skrotet (foreløpig) Stålsett-rapporten, men i tråd med grunnlovsendringene om Den norske kirke og statsreligionen, blir det i 2013 slutt på egen kirkeminister. Etter først noe forvirring – der Torhild Widvey først ble annonsert som kirke- og kulturminster, ble det i november klart at hun bare skulle tituleres kulturminster (med livssynspolitikken i porteføljen).

Året 2014

LITT MER SKILLE MELLOM STAT OG KIRKE

Kulturminister Torild Widvey sendte i september 2014 forslag til «et tydeligere skille» ut på høring.
I forslaget lå det at staten ikke lenger skal være arbeidsgiver for kirkens ansatte, og at kirken dermed blir et eget rettssubjekt. Finansieringen vil fortsatt være stat og kommunes ansvar, gjennom videreføring av paragraf 15 i kirkeloven og et rammetilskudd fastsatt over statsbudsjettet. Tilskuddet skal fortsatt ligge på dagens nivå.

– Det er et viktig mål for regjeringen å beholde folkekirken, det understreker jeg veldig sterkt. Med dette skillet fra staten blir det folket sin kirke, sa Widvey på pressekonferansen da forslaget ble lagt fram.

En helhetlig tros- og livssynspolitikk – og avklaring av økonomien i det – ligger fortsatt fram i tid.

Året 2015

HEF NÅR 85 000 MEDLEMMER

Human-Etisk Forbund fortsetter å vokse, og i løpet av 2015 passerte Human-Etisk Forbund 85 000 medlemmer.

BLASFEMILOVEN BLIR ENDELIG HISTORIE

Etter den rødgrønne regjeringens famøse blasfemiforslag før jul 2008, der de forslo å utvide straffelovens §135 om hatefulle ytringer slik at det omfattet «kvalifiserte angrep på religioner eller livssyn», ble det i 2009 odelstingsvedtak på å fjerne blasfemiparagrafen fra straffeloven. Kristelig Folkeparti var det eneste partiet som den gang stemte mot.

Men endringsvedtaket gjaldt ikke den gjeldende straffeloven (fra 1902), men den nye Straffeloven, som ble vedtatt i 2005. Ti år etter var denne ennå ikke trådt i kraft på grunn av gamle datasystemer hos Politiet. Derfor hadde vi fortsatt en blasfemiparagraf i lovverket i 2015, til tross for vedtaket om å oppheve den. Paradokset med å være i lovmessig samme selskap som Pakistan, Saudi-Arabia og Indonesia framsto urovekkende etter terrorangrepet mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo 7. januar 2015, og 5. mai ble det gjort et hastevedtak om å fjerne paragrafen fra den gjeldende straffeloven.

Da stemte selv KrF for, så vedtaket ble enstemmig.

DEMONSTRASJONER FOR SAMVITTIGHETSFANGEN RAIF BADAWI

Amnesty International og andre aktivister, blant annet fra Human-Etisk Forbund, demonstrerer jevnlig foran den saudiarabiske ambassaden, i protest mot dommen og behandlingen av samvittighetsfangen Raif Badawi. Badawi ble i 2014 dømt til tusen piskeslag, to år i fengsel og over to millioner kroner i bot for å ha opprettet og drevet nettsida «Free Saudi Liberals», og for å ha «øvd vold mot islamske verdier og fremmet liberale ideer».

Fortsatt demonstreres det hver første fredag i måneden for løslatelse av Raif Badawi og andre saudiarabiske samvittighetsfanger.

K GJENINNFØRES I RELIGIONSFAGET

20 år etter at NOUen «Identitet og dialog» (1995) – som dannet grunnlaget for innføringen av KRL-faget – ble levert av Petterson-utvalget, reverseres noen av endringene som ble gjort etter menneskerettighetsdommen mot Norge og faget i 2007.

Dette var en del av samarbeidsavtalen mellom Høyre-/Frp-regjeringen og de daværende støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti. I oktober 2014 la regjeringen fram følgende forslag til endringer i faget:

I oktober 2014 la regjeringen frem disse forslagene til endringer i faget:

• Om lag halvparten av tiden i faget skal brukes til å undervise om kristendommen.

• Faget skifter navn til KRLE

Da høringsrunden var over, var tilbakemeldingen fra faginstanser, Human-Etisk Forbund (selvfølgelig) og andre – inkludert Den norske kirke: «Nei, ikke gjør det!»

Human-Etisk Forbund laget en kampanjefilm i sakens anledning.

Endringen ble likevel innført fra skoleåret 2015/16.

HUMANISTSKOLEN ÅPNER ENDELIG

Samme høst åpner en skole som ikke har KRLE-fag.

I 2011 tok en gruppe lærere i Oslo initiativet til å starte en ungdomsskole basert på humanistisk livssyn, der filosofi skulle erstatte RLE-faget og kritisk tenkning skulle gjennomsyre alle fag. Men det ble i første omgang avslag fra Utdanningsdirektoratet – begrunnet med at humanismen ikke er en religion, noe privatskoleloven ordrett krever. Til tross for støtte blant annet fra menneskerettighetsekspertisen og etter hvert Likestillings- og diskrimineringsombudet. Etter mangeårig kamp fikk skolen klarsignal da Høyre inntok Kunnskapsdepartemetet høsten 2013, men Utdanningsdirektoratets «hastebehandling» tar såpass lang tid at det er først høsten 2015 den første klassen kan begynne.

Skolen har ingen formelle bånd til Human-Etisk Forbund (selv om dagens rektor er varamedlem i dagens sentralstyre i Human-Etisk Forbund), men forbundet støttet på prinsipielt grunnlag initiativtakernes kamp for å bli godkjent.

MYNDIGHETENE ANBEFALER AKTIV PÅMELDING TIL SKOLEGUDSTJENESTER

I november 2015 kom Utdanningsdirektoratet med en tolkningsuttalelse av regelverket som gjelder gudstjenester i skoletiden. Her anbefalte direktoratet at «skolene organiserer deltagelse ved at elevene aktivt melder seg på». De presiserer at det bør være samtidig påmelding til gudstjenester og alternative tilbud. Human-Etisk Forbund var naturlig nok veldig fornøyd.

Året 2016

HUMAN-ETISK FORBUND FYLLER 60 ÅR

9. april kan Human-Etisk Forbund feire at det er 60 år siden forbundet ble stiftet av en gruppe fritenkende ildsjeler. Initiativtakerne var en gruppe akademikere med Kristian Horn i spissen, sammen med Johan Hofstad, Gabriel Langfeldt og Bjarne Didriksen.

«Det som skjer er et forsøk på å slukke det eneste lys som lyser i verden – til fordel for noen små, ynkelige selvlagede fakler som av seg selv bare kan lyse en stakket stund. – og aldri så langt fram som til gravens rand, for ikke å tale om evigheten», het det den gang i Vårt Lands spalter.

Etter stiftelsesmøtet hadde Human-Etisk Forbund 256 medlemmer, i 2016 er medlemstallet over 85 000.

HUMANISTISK KONFIRMASJON 65 ÅR

Det var staselig under den første borgerlige konfirmasjonsseremonien i 1951, som foregikk i Universitetets aula. Foto: Arkiv

Dette er det store jubileumsåret, hvor forbundet også kan markere 65-årsjubileum for den første borgerlige konfirmasjon i Universitetets aula i Oslo i 1951.

Foreningen for Borgerlig Konfirmasjon som ble stiftet i 1950 og arrangerte borgerlige konfirmasjoner fra 1951 av. Kristian Horn var også initiativtaker her.

Til sammen 250.000 mennesker hadde hatt konfirmasjon i Human-Etisk Forbund siden oppstarten.

NORDISK HUMANISTMANIFEST

Seks nordiske humanistorganisasjonene går sammen om å utarbeide et felles humanistmanifest, og i november 2016 er ordlyden klar og kan vedtas.

Året 2017

HUMANISTISK UNGDOM 10 ÅR

I 2007 ble det gjort et tredje forsøk på å starte en ungdomsorganisasjon knyttet til Human-Etisk Forbund – og den gangen satt det!

Omkring 50 ungdommer fra hele landet var samlet for å etablere det som skulle bli Human-Etisk Forbunds frittstående ungdomsorganisasjon.

Den gang ble da 23-årige Lars-Petter Helgestad valgt som organisasjonens første leder, og siden har seks andre ledere fulgt ham. Selv er Helgstad i dag sjef for Politisk avdeling i moderorganisasjonen.

FORSVARET ANSETTER FELTHUMANIST

Ida Helene Henriksen ble dette året Norges første felthumanist, mens Najeeb ur Rehman Naz ble den første feltimamen. Med det ble for første gang kirkens monopol på institusjonsstillinger brutt. Henriksen ble innsatt under en høytidelig seremoni på Ørland flystasjon i Trøndelag, der 40 feltprester sang «Tenke sjæl» tostemt.

Det var Forsvarets feltprestkorps selv som tok initiativet og i 2014 søkte etter en «rådgiver i livssynshumanisme» til å være med på å utrede Forsvarets holdning til tro og livssyn. Human-Etisk Forbund sa etter hvert ja til å være «sendeorganisasjon» for en felthumanist-stilling, og var med på å utrede innholdet i stillingen.

FORSLAG TIL NY LOV OM TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN

Det tok sin tid før regjeringen fulgte opp Stålsett-rapporten, men drøyt tre og et halvt år etter at rapporten ble levert, arrangerte kulturministeren kick off-seminar for det videre arbeidet med en felles tros- og livssynspolitikk. Og i september 2017 kommer endelig forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn ut på høring. Her foreslås kirkeloven, trossamfunnsloven og livssynssamfunnsloven opphevet og erstattet av en felles lov. Forslaget innebærer samordning og forenkling av lovgivningen og de lovregulerte finansieringsordningene. Men den gamle statskirken skal fortsatt særbehandles gjennom en særskilt lovgivning i form av et eget lovkapittel med rammelovbestemmelser for Den norske kirke.

I forslaget ligger også en ny finansieringsordning som innebærer at kirkens medlemstall tas ut av ligningen.

Året 2018

Under 70 prosent av den norske befolkningen er nå medlemmer i Den norske kirke

KOMMUNENE TAR OVER BORGERLIG VIGSEL

Fra 1. januar 2018 ble ansvaret for borgerlig vigsel overført fra rettsvesenet til kommunene. Endringen innebar at ordførere, varaordførere, kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret gir myndighet kan gjennomføre en vigsel.

Men Human-Etisk Forbunds seremonisjef fryktet ikke konkurransen fra ordførerne.

KRISTIN MILE GÅR AV SOM HEF-GENERALSEKRETÆR

Human-Etisk Forbunds lengstsittende generalsekretær, Kristin Mile, går av etter 12 år, og i februar tar Trond Enger over. Mile fortsetter sitt humanistiske engasjement i den internasjonale humanistunionen.


MYNDIGHETENE ANBEFALER IKKE AKTIV PÅMELDING TIL SKOLEGUDSTJENESTER

Etter en opprydning i regelverket rundt skolegudstjenester ble retningslinjene for skolegudstjenester endret i november i 2018. Der det tidligere het at skolene kan tilby skolegudstjenester, står det nå at skolene «er oppfordret» til å tilby skolegudstjeneste. En slik oppfordring hadde ikke stått i veilederen før.

Utdanningsdirektoratet hadde i tillegg fjernet anbefalingen om aktiv påmelding både til skolegudstjenesten og det alternative opplegget.

IHEU BLIR HUMANISTS INTERNATIONAL

Human-Etisk Forbunds paraplyorganisasjon «rebrander» seg selv og skifter navn fra International Humanist and Ethical Union til Humanists International. Organisasjonen har over 160 medlemsorganisasjoner i over 80 land.

Året 2019


FRITT ORDS HONNØR TIL LEVI FRAGELL

Fritt Ords direktør Knut Olav Åmås og styremedlem Frank Rossavik overrasket Levi Fragell med Fritt Ords Honnør. Foto: Even Gran

Det var under en HEF-mottagelse 28. mars 2018, i anledning Levi Fragells forestående 80-årsdag, at Fritt Ord ved direktør Knut Olav Åmås og styremedlem Frank Rossavik dukket opp med blomster og tale. Fritt Ords Honnør kom som en overraskelse på jubilanten.

I pressemeldingen fra Fritt Ord het det at «Levi Fragell har vist modig bruk av det frie ord ved å kritisere maktmisbruket i miljøet han vokste opp i, ved å bryte med det, og ved å utfordre en mektig institusjon som statskirken, mektige predikanter som Aril Edvardsen og religiøst maktmisbruk generelt.

REGJERINGEN LEGGER FRAM FORSLAG TIL NY FELLES TROS- OG LIVSSYNSLOV

21. juni ble forslaget til ny felles tros- og livssynslov lagt fram, etter å ha vært på høring. Barne- og likestillingsminister Kjell Ingolf Ropstad vil ha et bredt forlik med opposisjonen.

Loven inneholder blant annet en videreføring av dagens finansieringsordning for tros- og livssynsfeltet, at kommunene mister enerett på gravferd og at kravet om oppføring av tilhørige fjernes.

HEF FÅR REKORDMANGE NYE MEDLEMMER

HEF har innmeldingsrekord - med over 7000 nye medlemmer - og passerer dermed 95 000 medlemmer. Hedvig Kjerstad (18) er medlem nummer 95 000 i november 2019.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...