Arnulf Øverland (til venstre) var den siste som ble tiltalt for blasfemi, i 1933, men ble frikjent. Bladet Fritænkeren, ved redaktør Arnfred Olesen, var den siste som ble dømt for blasfemi, i 1912.

103 år etter siste dom:

Snipp snapp snute, der var blasfemiparagrafen ute

Endelig kan Norge tre ut av det dårlige selskapet: I går ble blasfemiparagrafen hastefjernet fra straffeloven.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

I 2009 vedtok Stortinget definitivt at blasfemiparagrafen skulle fjernes.

Dette kom etter et mislykket forsøk fra den rødgrønne regjeringen på å beholde noen sanksjoner rundt religionskritikk. Hensikten var blant annet å «beskytte ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser» for hindre konflikter. Forslaget ble stoppet i februar 2009. Noen måneder etter, i mai, vedtok Stortinget å fjerne blasfemiparagrafen fra Straffeloven. Men ikke fra den gjeldende straffeloven (fra 1902), men fra den nye Straffeloven som ble vedtatt i 2005. Den er ennå ikke trådt i kraft, ti år etter vedtaket, noe som skyldes gamle datasystemer hos Politiet.

Derfor har vi fortsatt hatt en blasfemiparagraf i lovverket selv om Stortinget har vedtatt å oppheve den. Paradokset med å være i lovmessig samme selskap som Pakistan, Saudi-Arabia og Indonesia framsto urovekkende etter terrorangrepet mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo 7. januar i år, og stortingsrepresentantene Anders B. Werp (Høyre) og Jan Arild Ellingsen (FrP) fremmet forslag om hastevedtak.

På tide å stå tydelig opp for ytringsfriheten

«Selv om eksistensen av blasfemiparagrafen selvsagt ikke legitimerer vold, underbygger denne paragrafen etter forslagsstillernes mening en oppfatning om at religiøse ytringer og symboler har krav på et spesielt vern mot ytringer. Dette er meget uheldige signaler å sende, og det er på tide at samfunnet tydelig står opp for ytringsfriheten, også i religiøse spørsmål,» heter det i forslaget som de leverte 10. februar.

Straffelovens paragraf 142 hadde formuleringen:

«Den som i ord eller handling offentlig forhåner eller på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for nogen trosbekjennelse hvis utøvelse her i riket er tillatt eller noget lovlig her bestående religionssamfunds troslærdommer eller gudsdyrkelse, eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller med hefte eller fengsel inntil 6 måneder»

– Viktig signal

Da forslaget ble fremmet i februar kalte generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, forslaget en stor seier.

– Dette er en stor seier for oss og for ytringsfriheten. Når denne bestemmelsen endelig fjernes er det en stor bekreftelse til det vi har jobbet for i mange år, slo Mile fast.

Et viktig poeng for Mile var at selv om bestemmelsen har vært sovende i Norge, er den særdeles aktivt brukt i en rekke andre land.

– Dette er et utrolig viktig signal å sende til verden. I flere land straffes blasfemi knallhardt. I enkelte land risikerer man til og med dødsstraff for å bedrive religionskritikk. Det er et selskap Norge ikke bør være en del av.

Sovende paragraf

Blasfemiparagrafen har vært sovende gjennom mesteparten av det forrige århundre. Den siste som faktisk ble dømt for blasfemi, var Arnfred Olesen, redaktør for bladet Fritænkeren (1911-1915). Han ble i 1912 idømt en bot på 10 kroner. Dette bladet som for øvrig ble gitt ut av Norges andre fritenkerforening, Fritænkerklubben i Bergen.

Les Ronnie Johansens kronikk om Fritænkerklubben og Fritænkeren.

Den siste som faktisk ble tiltalt for blasfemi, var dikteren Arnulf Øverland i 1933. Hans foredrag, og seinere essay, i Det norske Studentersamfund, «Kristendommen, den tiende landeplage» var bakgrunnen for tiltalen. Øverland ble frikjent.

Det norske hedningsamfunn forsøkte på 1970- og 1980-tallet gjentatte ganger å bli tiltalt for blasfemi, men lyktes aldri. Derimot ble de anmeldt flere ganger.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Human-Etisk Forbund om skolegudstjeneste-veileder:

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

I tillegg fjernes anbefalingen om aktiv påmelding.

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen kjøper argumentasjonen til «de nordiske folkekirkene». Finn ut hvorfor.

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...