Åse Kleveland og Lillian Hjort (innfelt) fra hovedstyret er helt klare på at foreldreretten ikke kan inkludere retten til å kutte barns kjønnsorganer. I helga vedtok hovedstyret (bildet) og alle fylkeslederne i Human-Etisk Forbund, som tilsammen utgjør Landsstyret, å gå inn for et forbud. Foto: Even Gran

Åse Kleveland &co klar i sin tale:

Enstemmig landsstyre mot omskjæring

Forbud mot omskjæring av guttebarn er ikke kontroversielt i Human-Etisk Forbund. Alle i landsstyret, inkludert styreleder Åse Kleveland, stemte for helgens forbudsvedtak.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 19.06.2012 kl 09:41

Landsstyret i Human-Etisk Forbund stemte i helgen for å gå inn for forbud mot omskjæring av guttebarn, slik det praktiseres blant jøder og muslimer. Samtlige fylkesledere og hele hovedstyret, inkludert styreleder Åse Kleveland, stemte for dette. Linja er med andre ord ikke omstridt i forbundet. De styrende organene er entydige. Hovedstyret fattet et tilsvarende vedtak i fjor høst.

Landsstyret er forbundets høyeste myndighet mellom landsmøtene og består av alle fylkeslederne, samt hovedstyret. Det arrangeres ikke landsmøte i Human-Etisk Forbund i 2012.

Kleveland: – Barnets rett må komme først

Åse Kleveland sier til Fritanke.no at Human-Etisk Forbund har tatt et klart standpunkt basert på det humanistiske livssynet.

– For oss som humanister er det viktig å respektere barn som selvstendige individer. Foreldre har ansvaret for sine barn, de eier dem ikke. Derfor kan vi ikke akseptere at foreldre tar valg på vegne av sine barn som får varige og irreversible, i verste fall, alvorlige fysiske følger. Ved å vente til myndighetsalderen, er det opp til den enkelte unge mann å bestemme. Det er vårt primære standpunkt, sier Kleveland.

Hun understreker at til et eventuelt forbud kommer på plass, mener Human-Etisk Forbund at omskjæring skal skje i helseinstitusjoner.

– Enkelte beskriver dette vedtaket som et «forbud mot jødedom», og at det i praksis vil føre til at jøder ikke lenger kan bo i Norge lenger. Hva tenker du om det?

– Det er jeg sterkt uenig i. Det finnes også mennesker med jødisk bakgrunn som er imot omskjæring, og som ikke gjennomfører dette inngrepet. Tradisjoner er i stadig endring. Human Etisk Forbund har tros- og livssynsfrihet som viktigste kampsak, men utøvelsen av denne friheten må skje innenfor rammene av menneskerettighetene. Når man setter barns helse på spill, så mener Human-Etisk Forbund at man har passert den grensen. De grunnleggende rettighetene til barnet må gå foran foreldrenes religiøse og kulturelle tilhørighet. Det er derfor vi har fattet dette vedtaket, sier Kleveland.

– Hva tenker du om at menneskerettighetseksperter som Tore Lindholm og Njål Høstmælingen mener et forbud mot gutteomskjæring trolig vil bli dømt i Strasbourg?

– At det så langt er deres påstand. Det vil alltid være diskusjoner om grensesnittet for menneskerettighetene, spesielt i internasjonale fora hvor mange tradisjoner og kulturer er representert. Synet på hva som er akseptabel behandling av medmennesker har vært i stadig forandring, også i Norge. Vår egen historie kan fortelle om mange former for religiøs praksis som vi ikke ville drømme om å praktisere i dag. Denne saken handler om hensynet til barn, og hvorvidt man skal kunne sette til side barnas grunnleggende rettigheter ved å vise til religion og tradisjon. Derfor har vi kommet frem til samme konklusjon som Barneombudet og sentrale organisasjoner innenfor norsk helsevesen. Vi kan ikke vike unna dette temaet bare fordi det er kontroversielt, sier Kleveland.

– Hvordan vil Human-Etisk Forbund følge opp dette videre?

– Vi har i dag ingen videre planer om oppfølging, ut over å gjøre vårt standpunkt kjent. Holdningen til Human-Etisk Forbund er en del av den løpende debatten om dette temaet, sier styreleder Åse Kleveland.

Lillian Hjort: – Har landet på forbud

Lillian Hjort er den representanten i hovedstyret som kanskje har størst tyngde innen menneskerettighetsspørsmål. Hun var ikke tilstede i helga, men også hun ville også ha stemt for vedtaket, sier hun til Fritanke.no. Hjort er daglig leder i Menneskerettighetsakademiet.

– Det har vært en lang prosess fra hovedstyrevedtaket i fjor høst til dette. Jeg har landet på at jeg mener det er riktig å gå for et forbud, selv om dette har vært en veldig vanskelig sak for meg. Det er ikke greit å stå bak et vedtak som gjør at minoritetsgrupper føler seg tråkka på. Da må man være forsiktig i sin kommunikasjon. Likevel må man være tydelig på hva som tross alt bør veie tyngst når alt kommer til alt, sier hun.

Hjort er ikke så sikker på at et norsk forbud om gutteomskjæring vil bli dømt for brudd på menneskerettighetene i Strasbourg, som menneskerettighetsekspertene Tore Lindholm og Njål Høstmæligen har hevdet i Fritanke.no.

– Menneskerettighetene er stadig i utvikling. Det er ikke åpenbart at en eventuell menneskerettighetssak i Strasbourg ville dømt Norge. Barnekonvensjonen er også en ny konvensjon som ikke har satt seg ennå, og som pr. i dag ikke blir vektlagt sterkt nok. Sannsynligvis vil konvensjonen bidra til at barns rettigheter blir styrket, selv om det går på bekostning av foreldrenes religionsfrihet. Slik fungerer dette. Lover og regler endrer seg i takt med utviklingen i samfunnet, sier Hjort.

– Hva tenker du om de som er bekymret for hvilke konsekvenser et slikt forbud kan få – at det i praksis kan sammenlignes med å forby jødedom i Norge?

– Jeg tenker at jøder da blir nødt til å løse dette på en annen måte. Det finnes alternative måter å videreføre denne tradisjonen på, som kanskje flere burde vurdere. Det kan være vanskelig og smertefullt å endre tradisjoner, men noen ganger må man ta grep. Jeg mener tiden er moden for å ta tak i dette nå.

– Mange er enige i vedtaket prinsipielt, men at man bør velge sine kamper, og kanskje vente litt med denne av strategiske årsaker. Hva tenker du om det?

– Jeg er enig i at forbud er en tøff reaksjon som skaper konflikt. Samtidig skal man kanskje ikke alltid være så redd for konfrontasjon heller. Det kan skape bevegelse i riktig retning. Vi må heller ikke glemme at standpunktet ble fattet i forbindelse med en høringsrunde der HEF ble spurt om hvor vi sto i denne saken. Da skulle det bare mangle at vi ikke sa hva vi mente, sier hun.

Hjort synes det er sårt å bli stemplet som jødefiendtlig og antisemitt på grunn av dette vedtaket, slik det har vært tendenser til blant de som er kritiske til Human-Etisk Forbunds linje.

– Jeg blir opprørt over dette. Men det må også være lov til å ha meninger om enkeltpraksiser som dette, uten i praksis å bli stemplet som rasist og antisemitt, sier Lillian Hjort.

Les vedtaket til landsstyret

Les hovedstyrets svar på kritikk fra Øyvind Strømmen i tidsskriftet Humanist

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Flere melder om overtramp etter at fritak for øving til gudstjeneste ble tatt ut av veilederen

Flere melder om overtramp etter at fritak for øving til gudstjeneste ble tatt ut av veilederen

– Uforståelig at departementet ikke vil presisere at fritaksretten også gjelder øving til skolegudstjeneste, sier Lars-Petter Helgestad.

Religion betyr mindre for amerikanere i jula

Religion betyr mindre for amerikanere i jula

Den amerikanske jula avkristnes og stadig færre bryr seg.

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Kunnskapsministeren forventer flere på skolegudstjenester. Trond Enger tror det motsatte vil skje.

150 påmeldt, ingen kom

150 påmeldt, ingen kom

Skuffelsen var stor. De var automatisk påmeldt, men ingen stortingsrepresentanter dukket opp på HUs alternative opplegg.

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trodde ny nasjonal veileder la nye føringer. Beklager feilen.

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...