Kontakt
Øyvind Strømmen mener det er uklokt av HEF å gå inn for forbud mot gutteomskjæring. I siste nummer av Humanist begrunner han hvorfor.
I siste utgave av HEF-tidsskriftet Humanist går Øyvind Strømmen hardt ut mot hovedstyrets vedtak om å gå inn for forbud mot omskjæring av gutter.
Even Gran
Publisert: 05.01.2012 kl 14:47
Sist oppdatert: 05.01.2012 kl 15:42
Øyvind Strømmen har nylig markert seg som en viktig analytiker for å forstå ideologien som lå bak 22. juli. I november ga han ut boka ”Det mørke nettet – Om høyreekstremisme, kontrajihadisme og terror i Europa” – en utgivelse har fått mye oppmerksomhet i riksmediene.
Nå går Strømmen hardt ut mot Human-Etisk Forbunds vedtak om forbud mot gutteomskjæring. Og det i ett av Human-Etisk Forbunds egne organer, nemlig tidsskriftet Humanist.
Strømmen mener det har kommet uttalelser som er direkte hårreisende. Han viser til uttalelsen fra styremedlemmene Tove Brekken, Tom Hedalen, Andreas Heldal-Lund, Sissel Nordnes og Robert Rustad der de fem spør hvorfor vi skal akseptere omskjæring av guttebarn når vi ikke lenger aksepterer religiøst begrunnet brenning eller steining av mennesker.
– Dei freistar seg med ein argumentasjon som er direkte hårreisande: Dei samanliknar omskjering av gutebarn ikkje berre med tilsvarande av jenter, men faktisk med brenning og steining av menneske, altså med overlagte drap, skriver Strømmen.
Han mener at man er nødt til å nyansere alvorlighetsgraden av de ulike inngrepene hvis man skal kunne ha en fornuftig diskusjon om dette. Man kan ikke behandle alt likt. Det gjelder selvsagt forskjellen mellom gutteomskjæring og overlagt drap, men også forskjellen på gutteomskjæring slik det faktisk praktiseres av jøder/muslimer, og de vanligste formene for kvinnelig omskjæring.
Strømmen understreker at det selvsagt finnes former for gutteomskjæring som er alvorligere enn det som er vanlig, på samme måte som det finnes typer av kvinnelig omskjæring som er mindre alvorlig enn det vanlige. Men skal man lage lover må både Human-Etisk Forbund og andre forholde seg til hvordan ting faktisk praktiseres.
Strømmen bruker også en del plass på å spørre hvorfor det er så viktig for Human-Etisk Forbund med et lovforbud mot et fysisk inngrep som dette, når man tydeligvis ikke ser noen grunn til å lovforby psykiske overgrep mot barn som for eksempel innprenting av helveteslære eller homofobi. Dette ødelegger liv i større grad enn fysiske inngrep, mener Strømmen, og spør når Human-Etisk Forbund skal lovforby helveteslæren. Det må de nesten gjøre hvis de vil være logisk konsistente, mener han.
– Dei etiske dilemmaene ved omskjering av guteborn kan vanskeleg seiast å vera større enn andre område der foreldrerett, religionsfridom og born sine rettigheiter kjem i konflikt med kvarandre, skriver han.
Strømmen er også oppgitt over at hovedstyret ikke later til å tenke konsekvensetisk – en tankegang som normalt holdes høyt i humanistisk etikk. Han mener et forbud i Norge vil få en rekke uheldige konsekvenser, blant annet at det hele trolig vil gå under jorda med økt fare for komplikasjoner, samt at det blir tolket som svært fiendtlig overfor jøder og muslimer.
Strømmen er enig med Ervin Kohn fra Det mosaiske trossamfunn som sier til Fritanke.no at Human-Etisk Forbund i denne saken lider av det rotnorske Tante Sofie-komplekset som sier at ”hvis alle andre var som meg så ville alt bli bra”.
– No kjem ein ikkje unna at Tante Sofie hadde eitt og anna poeng, til dømes at dei tre røvarane kunne ha godt av å vaska seg. Likevel er det humanetikarane gjer ved å gå inn for forbod det same som å setja seg opp på ein høg, kvit hest; pliktetisk humanetikk utan kompromissvilje og utan forstand, konkluderer den kjente skribenten.
Nestleder i Human-Etisk Forbunds hovedstyre, Tom Hedalen, synes det er positivt at Strømmen anerkjenner at det er vanskelige dilemma i denne saken. Han synes imidlertid Strømmen er urimelig når han tilsynelatende krever at man ikke kan motarbeide ett onde uten samtidig å motarbeide en masse andre onder.
– Det kan ikke være slik at vi ikke kan hjelpe noen sultne barn bare fordi vi ikke greier å hjelpe alle. Strømmen peker på mange viktige ting som Human-Etisk Forbund kunne ha tatt opp, helveteslære, homofobi med mer, men han kan jo ikke kreve at vi skal være nødt til å ta opp alt dette før vi kan få lov til å ta opp mannlig omskjæring, sier Hedalen.
Han understreker at hovedstyrets vedtak i saken skyldes en høring fra staten som Human-Etisk Forbund har blitt bedt om å si sin mening om. Dermed har det altså ikke vært forbundet selv som har valgt å sette saken på dagsorden.
Hedalen poengterer at det kom klart fram i debatten i hovedstyret at de ønsker å oppgradere barnets rettigheter når dette kommer i konflikt med foreldreretten.
– Vi ønsker å intensivere kampen mot overgrep begått i religionens navn, spesielt i forhold til barn. Det kan man godt tolke som et signal fra dette styret. Denne kampen kan ta mange former, og i dette tilfellet mener vi det var riktig å gå så langt som et forbud, sier han.
– Hvorfor ikke heller motarbeide det på andre måter, slik Strømmen foreslår?
– En viktig årsak er at alle former for kvinnelig omskjæring er forbudt. Også de mildere formene som Strømmen skriver om. Og da mener vi det må være likestilling. Gutter kan ikke ha et svakere vern mot slike overgrep enn jenter.
– Hva tenker du om at Strømmen beskylder dere for å drive kompromissløs pliktetikk? Konsekvensetikken står jo vanligvis sterkt i humanismen?
– Ja, det er riktig, og vi har selvsagt tenkt på hvilke praktiske konsekvenser et slikt forbud kan få. Vi har bare ikke funnet at disse hensynene veier så tungt at vi kan akseptere det fysiske overgrepet mot spedbarn som gutteomskjæring faktisk er. Også da man diskuterte forbud mot kvinnelig omskjæring, kom argumentene om at det ville gå under jorda og slikt. Men hvis vi skulle få et forbud, må det selvsagt også etableres et kontrollregime som avslører om gutter har blitt omskjært, akkurat slik vi i dag har det for jenter, sier han.
Dermed vil et forbud mot guttomskjæring nødvendigvis måtte innebære at det også blir forbudt å ta med guttene til utlandet for å få dem omskjært, slik Ervin Kohn tror kan komme til å skje.
– Det er forbudt å ta med jentene sine til utlandet og få dem omskjært. Da må det nødvendigvis bli slik for gutter også. Helsevesenet vil oppdage det, sier Hedalen.
Didrik Søderlind har nettopp tiltrådt som ansvarlig redaktør i Humanist etter Arnfinn Pettersen. Søderlind avviser at dette betyr at Humanist som tidsskrift, eller at han som nybeslått ansvarlig redaktør, har tatt stilling til saken.
– Humanist er et tidsskrift for livssynsdebatt, og skal blant annet være et blad som belyser og problematiserer saker Human-Etisk Forbund er opptatt av. Da er dette en helt naturlig sak å sette søkelyset på. Øyvind Strømmens artikkel passer godt inn i den selvrefleksjonen som alltid må prege ordskiftet i en humanistorganisasjon, konstaterer Søderlind.
Styrenestleder Hedalen slutter seg til.
– Det er bare positivt at Humanist tar opp dette. Vi må selvsagt ha en åpen debatt i forbundet om disse tingene, sier han.
Les Øyvind Strømmens artikkel i Humanist 4-2011 (pdf)
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.