Debatten fortsetter etter Human-Etisk Forbunds vedtak om å gå inn for forbud mot omskjæring av mindreårige gutter.

Menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen fra International Law and Policy Institute er ikke like kategorisk som Tore Lindholm når det gjelder å fordømme Human-Etisk Forbunds vedtak. Han mener det er mye Norge kan gjøre for å hindre gutteomskjæring i praksis, uten eksplisitt å forby det.

– Et absolutt forbud, slik HEFs vedtak er formulert, vil nok sannsynligvis bli dømt i Strasbourg.

– Et absolutt forbud, slik HEFs vedtak er formulert, vil nok sannsynligvis bli dømt i Strasbourg. Det har Lindholm rett i. Men hvis man isteden legger inn en del godt begrunnede vilkår som må tilfredsstilles for at omskjæringen skal tillates, så kan man gå langt i retning av noe som i praksis blir et forbud, uten å bli dømt i Strasbourg, sier han.

Han forteller at slike vilkår kan ha stigende grad av restriktiv virkning. Det første kan være å kreve at det ikke skal være fare for liv eller helse. Så kan man kreve samtykke fra begge foreldrene. En videre skjerping vil være et krav om at barnet skal høres, slik barnekonvensjonen krever i mange situasjoner. En ytterligere innstramming vil bli et krav om at barnet selv må få bestemme om det skal omskjæres. Neste trinn på stigen kan være å sette en aldersgrense aktivt. Setter man denne på 18 år, har man i praksis innført et absolutt forbud.

Kan stille begrunnede krav

Høstmælingen mener at hvis man greier å begrunne innføringen av restriktive vilkår på en god måte, er det stor sjanse for at domstolen i Strasbourg vil mene at dette faller innenfor det som kalles statenes skjønnsmargin.

Denne skjønnsmarginen har blitt utvidet de siste årene, forteller Høstmælingen. Flere dommer i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) de siste årene viser at statene har større spillerom nå, enn de hadde for få år siden. Blant annet er det ikke sikkert at KRL-faget ville ha blitt dømt i dag, tror han.

Det er ikke sikkert KRL-faget ville ha blitt dømt i dag.

– Det er ikke sikkert at Norge ville ha blitt dømt for KRL-faget i dag. Dommen der Italia ble frikjent for å ha krusifikser i klasserommene i mars 2011 er viktig i så måte. Dommen sier ikke at det er uproblematisk med krusifikser i klasserom, men konkluderer med at dette faller innenfor statenes skjønnsmargin. Tilsvarende har Frankrike og Tyrkia tidligere blitt frikjent for å ha nektet muslimske kvinner å bruke hijab på skoler og universiteter. Også her ser vi at EMD lar statene bestemme selv i saker som har med religion og religiøs symbolikk å gjøre, sier Høstmælingen.

Dermed har statene større handlingsrom i dag enn før. EMD har rett og slett trukket seg litt tilbake på denne fronten, og lar statene i større grad bestemme selv. Dette vil naturlig nok også gjøre det lettere for Norge å innføre restriksjoner mot omskjæring av gutter uten å bli dømt, mener han.

– Jeg synes HEFs vedtak er litt vel skarpt og provoserende.

For skarpt og provoserende

Høstmælingen er personlig ikke spesielt begeistret for HEF-vedtaket, ut fra en politisk og ikke juridisk argumentasjon.

– Jeg synes nok det er litt vel skarpt og provoserende. Dette er å ta opp en kamp man ikke kan vinne på mange år ennå, og som kommer til å skape mye uro og stigmatisering. Hvis formålet er å hindre omskjæring av guttebarn, er det nok andre virkemidler enn totalforbud som har størst effekt, sier han.

Lars Gule er blant HEF-styrets viktigste støttespillere. Et av Gules viktigste poeng er at religiøst begrunnet tradisjon ikke kan ha noen tyngde som selvstendig argument i saken. Her mener Høstmælingen at Gule tar feil.

– Religiøst begrunnet tradisjon er ikke et argument som trumfer alle andre pr. definisjon, men det er ingen tvil om at det spiller en viktig rolle i den menneskerettslige vurderingen av slike saker. Det er kombinasjonen av religion og tradisjon som gjør at jødene har en sterk sak for EMD hvis Norge vedtar et skarpt forbud mot gutteomskjæring. Slik er det bare, uansett hva Lars Gule og andre måtte mene om det, sier han.

Norge ville på den andre siden aldri ha blitt dømt for å innføre et forbud mot å tatovere små HEF-logoer på nyfødte barn, som Lars Gule har sammenlignet omskjæring med, eller hvis man forbød en new age-sekt å klippe av øreflippen til sine nyfødte for å markere tilhørighet.

– All tradisjonell praksis må tåle å bli målt opp mot hva vi ville ha ment hvis noen begynte med noe tilsvarende i dag. Samtidig er det en viktig forskjell på disse tenkte praksisene og jødisk gutteomskjæring, og det er nettopp den lange tradisjonen og den religiøse begrunnelsen, sier Høstmælingen.

Les Lars Gules kommentar om omskjæring på Nyemeninger.no

Saken diskuteres også på Verdidebatt.no

Les også:

Menneskerettighetsekspert: – Klar skivebom fra Human-Etisk Forbund

HEF vil ha forbud mot omskjæring av gutter

Jøder og muslimer: – Vi kan ikke leve med et forbud mot omskjæring / Reagerer sterkt på HEF-vedtak