Lange tradisjoner spiller faktisk en rolle for hvordan man vurderer omskjæring menneskerettslig. Det kan ikke HEF definere seg bort fra, mener Njål Høstmælingen. Foto: "Isaac's circumcision" ca. 1300, Israel museum, Jerusalem

Njål Høstmælingen:

– Norge kan gjøre mye for å stoppe omskjæring

– Et absolutt forbud mot gutteomskjæring vil sannsynligvis bli dømt i Strasbourg, men det er mye Norge kan gjøre for å hindre omskjæring uten å bli dømt, mener Njål Høstmælingen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 20.09.2011 kl 16:00

Debatten fortsetter etter Human-Etisk Forbunds vedtak om å gå inn for forbud mot omskjæring av mindreårige gutter.

Menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen fra International Law and Policy Institute er ikke like kategorisk som Tore Lindholm når det gjelder å fordømme Human-Etisk Forbunds vedtak. Han mener det er mye Norge kan gjøre for å hindre gutteomskjæring i praksis, uten eksplisitt å forby det.

– Et absolutt forbud, slik HEFs vedtak er formulert, vil nok sannsynligvis bli dømt i Strasbourg.

– Et absolutt forbud, slik HEFs vedtak er formulert, vil nok sannsynligvis bli dømt i Strasbourg. Det har Lindholm rett i. Men hvis man isteden legger inn en del godt begrunnede vilkår som må tilfredsstilles for at omskjæringen skal tillates, så kan man gå langt i retning av noe som i praksis blir et forbud, uten å bli dømt i Strasbourg, sier han.

Han forteller at slike vilkår kan ha stigende grad av restriktiv virkning. Det første kan være å kreve at det ikke skal være fare for liv eller helse. Så kan man kreve samtykke fra begge foreldrene. En videre skjerping vil være et krav om at barnet skal høres, slik barnekonvensjonen krever i mange situasjoner. En ytterligere innstramming vil bli et krav om at barnet selv må få bestemme om det skal omskjæres. Neste trinn på stigen kan være å sette en aldersgrense aktivt. Setter man denne på 18 år, har man i praksis innført et absolutt forbud.

Kan stille begrunnede krav

Høstmælingen mener at hvis man greier å begrunne innføringen av restriktive vilkår på en god måte, er det stor sjanse for at domstolen i Strasbourg vil mene at dette faller innenfor det som kalles statenes skjønnsmargin.

Denne skjønnsmarginen har blitt utvidet de siste årene, forteller Høstmælingen. Flere dommer i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) de siste årene viser at statene har større spillerom nå, enn de hadde for få år siden. Blant annet er det ikke sikkert at KRL-faget ville ha blitt dømt i dag, tror han.

Det er ikke sikkert KRL-faget ville ha blitt dømt i dag.

– Det er ikke sikkert at Norge ville ha blitt dømt for KRL-faget i dag. Dommen der Italia ble frikjent for å ha krusifikser i klasserommene i mars 2011 er viktig i så måte. Dommen sier ikke at det er uproblematisk med krusifikser i klasserom, men konkluderer med at dette faller innenfor statenes skjønnsmargin. Tilsvarende har Frankrike og Tyrkia tidligere blitt frikjent for å ha nektet muslimske kvinner å bruke hijab på skoler og universiteter. Også her ser vi at EMD lar statene bestemme selv i saker som har med religion og religiøs symbolikk å gjøre, sier Høstmælingen.

Dermed har statene større handlingsrom i dag enn før. EMD har rett og slett trukket seg litt tilbake på denne fronten, og lar statene i større grad bestemme selv. Dette vil naturlig nok også gjøre det lettere for Norge å innføre restriksjoner mot omskjæring av gutter uten å bli dømt, mener han.

– Jeg synes HEFs vedtak er litt vel skarpt og provoserende.

For skarpt og provoserende

Høstmælingen er personlig ikke spesielt begeistret for HEF-vedtaket, ut fra en politisk og ikke juridisk argumentasjon.

– Jeg synes nok det er litt vel skarpt og provoserende. Dette er å ta opp en kamp man ikke kan vinne på mange år ennå, og som kommer til å skape mye uro og stigmatisering. Hvis formålet er å hindre omskjæring av guttebarn, er det nok andre virkemidler enn totalforbud som har størst effekt, sier han.

Lars Gule er blant HEF-styrets viktigste støttespillere. Et av Gules viktigste poeng er at religiøst begrunnet tradisjon ikke kan ha noen tyngde som selvstendig argument i saken. Her mener Høstmælingen at Gule tar feil.

– Religiøst begrunnet tradisjon er ikke et argument som trumfer alle andre pr. definisjon, men det er ingen tvil om at det spiller en viktig rolle i den menneskerettslige vurderingen av slike saker. Det er kombinasjonen av religion og tradisjon som gjør at jødene har en sterk sak for EMD hvis Norge vedtar et skarpt forbud mot gutteomskjæring. Slik er det bare, uansett hva Lars Gule og andre måtte mene om det, sier han.

Norge ville på den andre siden aldri ha blitt dømt for å innføre et forbud mot å tatovere små HEF-logoer på nyfødte barn, som Lars Gule har sammenlignet omskjæring med, eller hvis man forbød en new age-sekt å klippe av øreflippen til sine nyfødte for å markere tilhørighet.

– All tradisjonell praksis må tåle å bli målt opp mot hva vi ville ha ment hvis noen begynte med noe tilsvarende i dag. Samtidig er det en viktig forskjell på disse tenkte praksisene og jødisk gutteomskjæring, og det er nettopp den lange tradisjonen og den religiøse begrunnelsen, sier Høstmælingen.

Les Lars Gules kommentar om omskjæring på Nyemeninger.no

Saken diskuteres også på Verdidebatt.no

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...