Human-Etisk Forbund blir hardere i klypa mot religiøs og kulturell praksis som oppfattes som skadelig. Tidligere har ikke forbundet ønsket å gå for et forbud mot rituell omskjæring av mindreårige gutter, blant annet av hensyn til at dette er en lang og innarbeidet tradisjon i islam og jødedommen, og at praksisen beskyttes av foreldreretten og religionsfriheten.

Nå har imidlertid tiden kommet for å ta tydeligere stilling.

– Omskjæring er et irreversibelt inngrep som innebærer en medisinsk risiko. Inngrepet har ingen medisinsk begrunnelse, og er kun kulturelt og religiøst begrunnet. Det kan ikke Human-Etisk Forbund akseptere. Dessuten innebærer omskjæring at et forsvarsløst barn blir fysisk merket med en bestemt religion for livet. Dette er problematisk av hensyn til barnets religionsfrihet, sier nestleder i HEFs hovedstyre, Tom Hedalen, til Fritanke.no.

Han presiserer at forbudet kun skal gjelde mindreårige gutter. Personer over en viss lavalder bør selvsagt stå fritt til å omskjære seg hvis de ønsker det selv. Forbundet har ikke bestemt seg for hva lavalderen skal være, men det blir enten 15 år (livssynsmessig lavalder), 16 år (medisinsk lavalder) eller 18 år (myndighetsalder), antar Hedalen.

Han legger til at dette styrevedtaket også henger sammen med et tilsvarende vedtak i den internasjonale humanistunionen IHEU, som HEF har støttet.

– Slik sett kan du si at vi nå sier det samme som vi allerede har sagt gjennom IHEU, poengterer Hedalen.

Enig med Barneombudet

Utgangspunktet for hovedstyets vedtak er et høringsnotat fra Helse og omsorgsdepartementet, som HEF skal levere høringssvar til. Departementet argumenterer for en sterkere kontroll med omskjæring av mindreårige gutter, men går ikke inn for forbud.

Hedalen forteller at hovedstyret hadde en lang og åpen diskusjon om saken, hvor en rekke argumenter ble lagt fram. Det var imidlertid ingen som var uenig i at det er riktig å gå for et forbud. Vedtaket ble enstemmig.

Hedalen bekrefter at Human-Etisk Forbund i stor grad er enig med Barneombudet. I sitt høringssvar peker ombudet på flere artikler i Barnekonvensjonen som taler for et forbud mot rituell omskjæring av mindreårige gutter. Ombudet nevner blant annet artikkel 24 som slår fast at avtalepartene "skal treffe alle effektive og egnede tiltak for å avskaffe tradisjonsbunden praksis som er skadelig for barns helse".

Subsidiære ønsker

Hovedstyret sier også noe om hva som bør skje hvis det ikke blir politisk flertall for et forbud mot omskjæring. Da går forbundet inn for at det skal lages en bred menneskerettslig utredning der barns rettigheter vurderes i forhold til foreldres religionsfrihet.

Hovedstyret sier også at de går for alternativ 2 i departementets høringsnotat, hvis det ikke blir noe forbud. Dette alternativet sier at omskjæring utelukkende skal utføres i helseinstitusjoner, med smertelindring. Forbundet ønsker ikke høringsnotatets alternativ 1, som åpner for at for at inngrepet kan delegeres til for eksempel en mohel i det mosaiske trossamfunn eller tilsvarende.

– Et prinsipielt standpunkt

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, er fornøyd med at hovedstyret også ville si noe om hva forbundet bør gå inn for hvis det ikke blir politisk flertall for et forbud.

– Her har hovedstyret tatt et prinsipielt standpunkt som vi selvsagt legger til grunn i den videre prosessen. Jeg er glad for at hovedstyret også har tatt stilling til hva som bør skje hvis det ikke blir noe forbud. Da har vi noe konkret å forholde oss til, sier Mile.

Les kronikk av Lars Gule: Nei til omskjæring

Les også:

Jøder og muslimer: – Vi kan ikke leve med et forbud mot omskjæring / Reagerer sterkt på HEF-vedtak

Menneskerettighetsekspert: – Klar skivebom fra Human-Etisk Forbund