Dette er en religiøs tradisjon som hovedstyret i Human-Etisk Forbund vil ha en slutt på. Foto: Istockphoto

HEFs hovedstyre aksepterer ikke tradisjonsargumentet:

– Barn har krav på å bli beskyttet mot overgrep

– Vi har kvittet oss med mye religiøst begrunnet mishandling. Hvorfor skal omskjæring av gutter være noe annerledes? spør fem av hovedstyrets medlemmer.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 28.10.2011 kl 13:26

På sitt forrige møte i september, vedtok Human-Etisk Forbunds hovedstyre enstemmig å gå inn for et forbud mot omskjæring av gutter. Vedtaket skapte sterke protester fra jøder og muslimer. I tillegg vil forbudet som Human-Etisk Forbund nå går inn for, høyst trolig bli dømt for brudd på menneskerettighetene, ifølge menneskerettighetsekspertene Tore Lindholm og Njål Høstmælingen.

Fem av medlemmene i hovedstyret, Tove Brekken, Tom Hedalen, Andreas Heldal-Lund, Sissel Nordnes og Robert Rustad, sendte i dag ut en begrunnelse for hvorfor de synes Norge bør innføre et forbud mot omskjæring av gutter.

For det første tar de for seg de medisinske, rasjonelle grunnene som omskjæringstilhengerne legger til grunn for å videreføre tradisjonen. En av disse, er at omskjæring gjør at færre kvinner får livmorhalskreft. Det synes de fem hovedstyremedlemmene er et ugyldig argument, siden kjønnsorganet til nyfødte guttebarn neppe kan spille noen rolle for kvinners underliv. Skal man legge vekt på kvinners risiko for livmorhalskreft, kan man i det minste vente med omskjæring til gutten blir seksuelt aktiv, mener de.

De fem hovedstyremedlemmene argumenterer for at omskjæring øker risikoen for komplikasjoner og død, og konkluderer tydelig med at det ikke finnes noen medisinske, rasjonelle grunner for omskjæring.

Noen ganger må tradisjoner avvikles

Når man ser bort fra det medisinske, er det tyngste argumentet for å tillate gutteomskjæring at dette er en tusenårig tradisjon for jøder og muslimer som er sterkt knyttet til deres religion og identitet. Enkelte mener at et forbud mot guttomskjæring i praksis vil være som ”å forby jødedom i Norge”.

De fem hovedstyremedlemmene mener likevel den tusenårige tradisjonen må vike i dette tilfellet, og peker på en del andre kritikkverdige tradisjoner som også har blitt avviklet.

– I dag aksepteres ikke lenger kvinnelig omskjæring under dekke av religiøs praksis eller kultur. Hvorfor skal vi da akseptere omskjæring av guttebarn? Vårt samfunn aksepterer heller ikke brenning eller steining av mennesker – noe som tidligere (og til dels i dag) ble utført med religiøse begrunnelser, skriver de.

– Vårt samfunn aksepterer heller ikke brenning eller steining av mennesker – noe som tidligere (og til dels i dag) ble utført med religiøse begrunnelser.

Hovedstyremedlemmene synes også det er kjønnsdiskriminerende at jenter har et lovhjemlet vern mot omskjæring, mens gutteomskjæring fortsatt er lovlig.

Ingen uenighet

Nestleder i hovedstyret, og en av underskriverne, Tom Hedalen, sier til Fritanke.no at meningen med uttalelsen er å komme med en stemmeforklaring etter de kritiske reaksjonene som har kommet.

– Hvorfor har ikke hele hovedstyret skrevet under? Er det noen uenigheter her?

– Nei, absolutt ikke. Alle i hovedstyret stemte for vedtaket på forrige møte. Dette er bare en stemmeforklaring fra oss fem som la fram forslaget. Vi har ikke spurt om de andre ville skrive under. De fikk en kopi av brevet samtidig som det ble sendt til Fritanke.no og andre mottakere sent i går kveld, sier Hedalen.

Nestlederen understreker at hovedpoenget til Human-Etisk Forbund i denne sammenhengen, er at barnets krav på vern mot overgrep, og barnets krav på religionsfrihet, må oppvurderes menneskerettslig sett, på bekostning av foreldreretten og foreldrenes religionsfrihet.

– Det har skjedd mange ganger før at menneskerettighetsdomstolen har begynt å tolke menneskerettighetene annerledes. Vi ønsker å bidra til at barnekonvensjonens bestemmelser legges større vekt på, slik at gutter kan vernes mot overgrep som dette, sier han.

– Enkelte har hevdet at et forbud mot omskjæring kan sammenlignes med å forby jødedom i Norge. Hva tenker du om det?

– Det synes jeg er en overdrivelse. Jeg håper jødedommen er fundert på noe mer enn gutteomskjæring. Uansett er ikke dette første gang religiøst begrunnede tradisjoner blir utfordret og endret.

– Omskjæring av gutter er tillatt i alle andre land i verden. Er det realistisk å tro at Norge kan bli det første landet som forbyr det?

– At vi er alene, betyr ikke at det vi gjør er feil. Det er vanlig med lovreguleringer som er særegne for enkeltland. Den internasjonale humanistunionen IHEU synes også det er på tide å ta opp dette spørsmålet, så det er ting på gang internasjonalt også, sier han.

Tom Hedalen understreker at han bare har fått positive tilbakemeldinger etter at hovedstyret fattet sitt vedtak i forrige måned.

Håper jøder og muslimer kan ha forståelse for prinsippene

Hovedstyremedlem og leder for Menneskerettighetsakademiet, Lillian Hjort, er ikke blant de som har underskrevet brevet som ble sendt ut i dag. Hun støttet imidlertid, som alle de andre, forbudsvedtaket på forrige hovedstyremøte. I en artikkel i den siste papirutgaven av Fri tanke (s. 32-33) forklarer hun hvorfor.

Hjort synes ikke det er så rart at noen opplever vedtaket i Human-Etisk Forbunds hovedstyre som krenkende og forstår at det medfører uro og sinne.

– Når andre mennesker mener noe om ens egen måte å leve på, og til og med kritiserer det en selv setter svært høyt, kan dette være vanskelig. Imidlertid kan ikke religiøse praksiser – fordi de er religiøse – være fredet fra innsyn og kritikk, skriver hun.

Hjort nevner at det tidligere har blitt gjort mange innskrenkninger av religionsfriheten og foreldreretten for å sikre barnets rettigheter. Som eksempel trekker hun fram at det ikke er lov til å slå barn i religionens navn, selv om man mener at man har et religiøst mandat til å gjøre det. Det er heller ikke lov til å nekte barn å lære å lese og skrive.

– At en tradisjon har vart i tusen år, er ikke nødvendigvis et argument for at den må vare i tusen år til.

Lillian Hjort håper trossamfunn som praktiserer omskjæring av gutter kan påvirkes og se at saken også har prinsipielle og barnerettslige sider.

– Det at en tradisjon har vart i tusen år, er ikke nødvendigvis et argument for at den må vare i tusen år til, konkluderer hun.

Les hele innlegget fra hovedstyremedlemmene

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil bruke 70 mill. på ny kirke selv om stadig færre i kommunen går i kirken

Vil bruke 70 mill. på ny kirke selv om stadig færre i kommunen går i kirken

Prioriterer kirke over ungdomsskole.

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...